Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

294 results
Bedrock geology of the Altevatn-Måskanvarri area, Indre Troms, northern Scandinavian Caledonides.Lars Kristian StølenPage(s): 5-23
Grunnvannsforsyning ved fjellboring til planlagt motell ( antatt behov 1800 - 3000 l/t. ) kan prøves. Uttatt to prøvesteder.
Titanium ores: An introduction to a review of titaniferous magnetite, ilmenite and rutile deposits in NorwayAre Korneliussen, H.P. Geis, E. Gierth, H. Krause, B. Robins, W.
Det var stilt som oppgave å lokalisere rikere malmpartier innen soner av utstrakt, mer eller mindre fattig impregnasjon. Undersøkelsesbetingelsene var på forhånd ansett som relativt ugunstige av flere grunner, bl.a. fordi malm- forekomstene kunne ventes å opptre steiltstående stokker. Undersøkelsene ble innledet med elektromagnetisk kartlegging. Etterpå ble det foretatt orien- terende undersøkelser med magnetiske målinger, selvpotensialmålinger og elek- triske feltkvotientmålinger.
Formålet med undersøkelsene har vært å kartlegge forekomsten av omdannet hvit anortositt som del av den regionale ressurskartleggingen innenfor anrotosittene i Rogaland Anortosittprovins. Omdannet anortositt er velegnet for pukk på grunn av sine fremragende tekniske egenskaper, både generelt og sammenlignet med den omgivende primære fiolettbrune anrotositten. Anortositt er en fiolettbrun magmatisk dypbergart uten kvarts som overveiende består av et enkelt mineral, plagioklas.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus- og pukkforekomstene i fylket vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
NGU har på oppdrag fra Saudefaldene gjort en undersøkelse av fem malmprøver fra malmtipper i Sauda for å beskrive mineralogi, kjemi og mulig utlekkingspotensial av metaller. Prøvene representerer en indikasjon på maksimalverdier for utlekkingspotensial og følgelig verst tenkelig tilstand ut fra et miljøperspektiv. Undersøkelsene har omfattet kjemisk analyse, optisk mikroskopering, skanning elektromikroskopering og utlekkingstest.
Forsand kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Forsand, Helle og Meling er vurdert på grunnlag av feltbefaringer og tid- ligere undersøkelser i forhold til oppgitte behov fra kommunen. Vannbehovet er beregnet etter 250 liter/person pr. døgn. Alle de prioriterte områdene har, eller er i ferd med å få, tilfredstillende grunnvannsforsyning fra grunnvannsbrønner. Bruk av grunnvann i de prioriterte områdene er vurdert slik: Forsand God (grunnvannsbrønner i løsmasser).
Kommunane er B-kommunar i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjer på tidlegare undersøkingar i området. Det er ingen prioriterte område innan dei ulike kommunane. Konklusjonane er i forhold til kommunane sitt totale vassbehov som er rekna ut på grunnlag av antall innbyggjarar i kvar kommune. Konklusjonane er: Hå, Klepp og Time: Mogeleg i lausmassar, Randaberg, Sola og Stavanger: Dårleg.
Rapporten tar for seg de geologiske og geokjemiske forhold i området rundt Ørsdalen W-Mo forekomst og behandler resultatene av geokjemiske undersøkelser i et 50 kv. kilom. stort område rundt forekomsten. W-Mo i forekomsten er knyttet til bånd i en antiform struktur, men mineraliseringen er uregelmessig og vanskelig å følge. De kjente forekomster er rike nok til å være økonomisk interessante men reservene er for små. Mellom Schånnings gruve og stoll1 er et 400 m høyt parti som ikke er undrsøkt.
From Archaean to Proterozoic on Hardangervidda, south NorwayAnne Birkeland, Ellen M.O. Sigmond, Martin J.
Utsira kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Rapporten inneholder en generell vurdering av grunnvannsmulighetene i kommunen. Kommunen har ikke prioritert områder der muligheter for grunnvannsforsyning ble ønsket vurdert. Det kan være aktuelt med grunnvannsuttak fra fjell i komunen.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over viktige sand-, grus- og pukkfore- komster. Registeret skal være et hjelpemiddel til å oppnå en samfunnsnyttig forvaltning av denne type byggeråstoffer. I Strand kommune er det tidligere utført løsmassekartlegging med oppfølgende sand- og grusundersøkelser (NGU-rapport nr. 85.185). Registeret bygger på dette arbeidet. Totalt er det registrert 15 sand- og grusforekomster i kommunen. De kjente ressursene er beregnet til 35 mill. m3.
Antall profilkilometer 1175. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1970. Prosjektleder H. Håbrekke.
Oppgaven var å foreta geologiske undersøkelser av Elkem's eiendommer i indre del av Lysefjorden. En skulle legge vekt på registrering av nyttbare mineraler eller malmer. Bergartene rundt Lysebotn er granitter og migmatitter som er vanlige i det Sørvest-norske grunnfjell. Bortsett fra mineralet Xenotin som forekommer i meget små mengder i migmatittgranittene, finnes det ingen sjeldne mineraler i bergartene. Rapporten er vedlagt et geologisk kart i målestokk 1: 50 000 samt 22 fotografier.
Det er foretatt en kartlegging av avfallsfyllinger og forurenset grunn i Roga- land fylke. Av totalt 142 kartlagte lokaliteter er det påvist spesialavfall i 116. Disse er fordelt med en kommunal fylling i gruppe 1, 28 lokaliteter i gruppe 2 og 87 lokaliteter i gruppe 3. I gruppe 1 anbefales det tiltak, i gruppe 2 videre undersøkelser og i gruppe 3 undersøkelser ved endret arealbruk.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1995 utført georadarmålinger en rekke utvalgte steder på Jæren i forbindelse med kartlegging og hydrogeologisk vurdering av løsmasseavsetninger. Det er totalt målt ca. 22 profilkilometer med georadar, og denne rapporten omfatter resultater fra alle målingene i Hå og Klepp samt en del av målingene i Sandnes og Time, dvs. totalt rundt 18 km.
Feltsesongen 2001 ble det utført kartlegging i et større område nord for Hellvik i Hå og Eigersund kommuner. Et av de mest interessante områdene med labradoriserende anortositt ligger ved Nedre Furevatnet nord for Hellvik. Det er her et potensielt bruttovolum på nær 1 million kubikkmeter som kan utnyttes som naturstein. Kartleggingen og prøvetakingen som er utført så langt er ikke tilstrekkelig til å avgjøre om anortositten i området er av god nok kvalitet til å være av økonomisk interesse.
- Befaring kom i stand etter oppfordring fra disponent Ole Simonsen. - Det ble tatt 14 prøver til sprøhet og flisighetsundersøkelse. - En bør ved et moderne pukkverk fremskaffe et materiale av den bergarten som skulle tilfredstille betingelsene for tilslagsmateriale for veier med tung trafikk.
Vannbehovet er anslått til ca. 4000 l/min. Foreslått dypsnitt- undersøkelser i dynesand.
The understanding of the rock-magnetic properties of the various oxide ores and country rocks in the vicinity of the Tellnes Deposit is a first step toward a successful interpretation of the aeromagnetic maps (NGU Report 96.059) Specifically it has been made obvious that the region contains rocks with very high magnetic susceptibility and low remanence giving rise to large positive induced aeromagnetic anomalies, and it also contains rocks with very strong reversed remanent magnetization giving
Refleksjonsseismiske undersøkelser er foretatt i Karmsundet og ytre Bokn- fjorden i et område som inkluderer indre del av Tras+++eealternativ (c) for fjorden i et område som inkluderer indre del av Trasealternativ (c) for Sleipner kondensatrørledning. Formålet med undersøkelsene har vært å forbedre grunnlaget for videre trasekartlegging samt å avklare eventuell usikkerhet vedrørende sedimentstabilitet i sjøbunsskråninger.
I samarbeidsprosjektet mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er grus- og pukkforekomstene i kommunene Kvitsøy, Rennesøy, Bokn, Karmøy, Utsira, Haugesund, Tysvær og Vindafjord befart i perioden 2007-2008. Senere er Grus- og Pukkdatabasen for disse kommunene oppdatert og informasjonen lagt til rette for planlegging på samme måte som det er gjort i resten av fylket.
Fortrolig til 01.01.2002 En forekomst av granittisk gneis ved Løland på Ombo ble befart og vurdert. I den nordlige delen av forekomsten er den granittiske gneisen vanskelig tilgjengelig for uttak. I den sydlige delen opptrer gneisen i lave benker, og det er mulig at det eksisterer et potensiale for småskala produksjon av finere murestein og annen kilt/kløyvd stein for lokale markeder.
Geological mapping and interpretation has shown that the rocks in Berakvam operating quarry can be subdivided in four NW-trending zones, which continue at depth down to the northeast.
Haugesund kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurder- ingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Haugesund kommune har prioritert fem områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ble ønsket vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/ døgn. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte om- rådene Vikse/Støle, Hagland/Sandvik, Skokland, Førland og Kalland.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomførte geofysiske helikoptermålinger over kartblad 1311-IV i perioden 03.06.95 - 10.06.95. Totalt ble det målt 2400 profilkilometer med profilavstand 100 meter. Det ble utført magnetiske, elektromagnetiske (EMEX 2 og VLF) og radiometriske målinger. Målingene er et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Titania A/S. Hensikten med målingene var å vurdere mulighetene for nye ilmenitt funn i nærområdet til Tellnes malmen.
Rapporten gir en bred framstilling av undersøkelser av malmforekomstene på Karmøy. Det ble foretatt geologisk kartlegging i M 1:5 000. Det fremgår at malmforekomstene ligger i Kaledonske grønnsteiner og disse er inndelt slik: - tynnspaltende skifer. - amfibolittisk skifer med putestruktur - plagioklas- hornblende-gneis Alle gruver og skjerp er registrert og nesten alle lar seg gruppere på grunnlag av mineralføring og bergartstilknytting.
The five-year Crustal Onshore-Offshore Project (Coop) is an integrated data acquisition and interpretation project established to study the onshore-offshore relationships in the northeastern North Sea and Møre-Haltenbanken area. The Coop Phase I Report summarises the results from the Norwegian North Sea and western Norway. New aeromagnetic, gravity and petrophysical data as well as heat flow data have been acquired. All new data were compiled with existing data.
Quaternary geology of Jæren and adjacent areas, southwestern NorwayBjørn G. Andersen, Ole P. Wangen, Svein R. ØstmoPage(s): 1-55
I samarbeid med geolog Pål A. Thjømøe har NGU utført oppfølgende kartlegging av mulige natursteinforekomster av jotunitter ved Skjefrås, noritter på Mydland og mangeritt på og omkring Mydland. Fra alle disse områdene er det tatt ut små blokk for sage- og poleringstester. Resultatene viser at tekniske egenskaper, homogenitet og blokkstørrelse er tilfredsstillende for jotunittene og mangeritten, mens norittene er for innhomogene og oppsprukket til bruk som naturstein.
I september 1992 utførte NGU et maringeologisk tokt i Boknfjorden for å kartlegge skjellsandforekomstene i Finnøy kommune. Ut fra ca. 300 km med seismiske profiler og 60 sedimentprøver med grabb er det avgrenset 34 sikre eller mulige skjellsandområder i kommunen. (Tegning 92.313-02,04 og -06). De fleste områdene er arealbegrenset og det er anslått maksimal- og gjennomsnittlig sedimentmektighet for hvert av disse.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelig opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Rogaland er nå etblert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Hjelmeland og Forsand kommuner har begge store ressurser av sand- og grus med god kvalitet egnet til ulike veg- og betongformål. Dette gir grunnlag for store årlige uttak og eksport av kvalitetsmasser til andre kommuner og regioner.

Pages