Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

294 results
Mellom Egersund og Ogna opptrer partier med en spesiell variant av anortositt med sterkt, blått fargespill i feltspatkrystallene. Denne typen har vist seg å ha et stort, internasjonalt markedspotensiale, og benyttes i dag som fasadeplater, gulvflis, med mere. Geologisk kartlegging i 2000 og 2001 har avdekket flere nye forekomster som kan være av stor økonpmisk interesse. De fleste av forekomstene ligger innenfor et kjerneområde på ca. 100 kvadratkilometer mellom Hellevik og Ogna.
NGU har i samarbeid med Stavanger kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 12 barnehager i Stavanger. I 6 av barnehagene (50%) overstiger jordas innhold av bly og arsen anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene. Det ble observert mulig bruk av CCA (kobber, krom og arsen) trykkimpregnert trevirke i 8 av de undersøkte barnehagene.
Det er utført grunnvannsundersøkelser ved Dirdalselvas utløp. På Bruholmen ble det boret ved punkt 1 hvor det var sand og grus ned til 24 m dyp. Det ble tatt både vann- og masseprøver. Vannmengden er anslått til 3.500 l/min. Det anbefales å sette ned en rørbrønn med diameter 355 mm i punkt 1. I tillegg bør observasjonsbrønner bores for bl.a. å registrere grunnvannstand og grunn- vanntemperatur.
Geological description of well logs, cuttings and surface samples in the Tananger-Sandnes area was carried out in order to gain a wider understanding of the Caledonian nappe sequences. The upper part of the Jæren Nappe Complex comprises gneisses, amphibolite, marble and calc-silicate gneiss. This may be equivalent to the mica gneiss and minor calcite marbles seen in the NSD-1 well.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus- og pukkforekomstene i fylket vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus- og pukkforekomstene i fylket vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
Kvartsforekomstene ligger like øst for Seldalsvann i Sandnes kommune. Geologi- en utgjøres av forskjellige typer gneiser, vesentlig med granittisk sammen- setning. Soner med amfibolitt forekommer. I disse prekambriske bergarter er det mulig å følge et kvartsdrag fra Seldal I i syd til det gamle talkbrudd på Nordland i nord. Kvartsen er ikke av pegmatitt-type, men stammer fra de sedimentære avsetninger i prekambrisk tid. I Seldal er det to kvarts-forekomster, og begge er inndelt i soner.
GM utførte i 1955 seismiske refraksjonsmålinger i Lyseområdet, se GM Rapport nr. 160. I 1961 fikk GM en henvendelse fra oppdragsgiver med opplysninger om utførte grunnboringer. Boringene viste at de seismiske dybdeangivelser i Håhellerdalen hadde vært radikalt for små. Materialet fra Håhellerdalen ble derfor gjennomgått på nytt. Videre ble det foretatt ny bearbeidelse av målingene de andre steder slik at man i Rapport 160 B kan presentere en ny bearbeiding av samtlige måledata.
Neotectonics in the Ranafjorden area, northern NorwayOdleiv Olesen, Svein Gjelle, Herbert Henkel, Tor Arne Karlsen, Lars Olsen, Terje SkogsethPage(s): 5-8
The exposed rocks in Rogaland, that we will study on this field trip, provide insight into processes in the lower and middle crust of a long-lived, late Mesoproterozoic continental-margin arc, on tens of million year time scales.
A regional aeromagnetic survey has been carried out in the North Sea called the Central North Sea Aeromagnetic Survey 2010 (CNAS-10). The acquisition was carried out during the period 26 May – 12 October 2010. The airborne magnetic survey was conducted with constant flight-line orientations. In-lines were running E-W-oriented with perpendicular tie-lines N-S (c. -6° off geogr. N).
Etter forespørsel fra Strand kommune har NGU utført kvartærgeologisk kartlegging og en forundersøkelse av sand-og grusressursene i kommunen. Det har vært lagt særlig vekt på å kartlegge sand- og grusavsetningenes utstrekning, anslå deres volum og kornstørrelsesfordeling, samt å vurdere kvaliteten av bruksområdene for massene. Innenfor Strand kommune finnes flere brerandtrinn: både randmorener og breelvdelta.
Geological mapping in scale 1:5000 in the Sokndal Lobe of the Bjerkreim-Sokndal layered norite intrusion has confirmed that cyclic unit no.IV of the magmatic stratigraphy comprise a high density of Fe-Ti oxide rich layers. The area naturally divides in the Ørsland, Bakka-Krune and Einebakka areas which indi- vidually are shaped as mega-lenses connested to each other via more narrow zones. However, seen together they comprise an open synfom dipping 40o to the west.
The Geological Survey of Norway (NGU) has previously been in involved in two reports describing the geological conditions along the trace of the ROGFAST tunnel. There it was concluded that the geological information for the area between Kvitsøy and Bokn was too scattered to give a reliable interpretation of the geology.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Rogaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Sauda og Suldal kommuner er begge godt forsynt med sand og grus av god kvalitet. Sand- og grusvolumet er ansalått til 20,5 mill m3 i Sauda kommune og 29,5 mill m3 i Suldal kommune. Det er ett pukkverk i drift i Suldal kommune.
Rennesøy kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurdering- ane er basert på tilgjengeleg bakgrunnsmateriale. Rapporten innehell ei generell vurdering av grunnvassforholda i kommunen. Kommunen har ikkje priori- tert område der forholda for grunnvassforsyning vart ynskt vurdert. I Rennesøy kommune kan det vera aktuelt med grunnvatn som vassforsyning, særleg til spredd busetnad.
Fortrolig til 01.01.2000. En forekomst av murestein (kvartsrik gneis) ble befart etter henvendelse fra grunneier, Åse Frøvik. I partier synes forekomsten gunstig; bergarten har en slakt hellende "grovkløv" som antas å være gunstig for muresteinsproduksjon, og stedvis gir sprekkemønsteret en natur rektangulær form på blokkene. Ett av områdene synes å ha store volum med murestein. Det anbefales å foreta prøveuttak for å vurdere den kommersielle kvaliteten på steinen.
I forbindelse med Folkehelsas prosjekt "Forbedring av drikkevannskvalitet fram mot år 2000" har Norges geologiske undersøkelse utført grunnvannsundersøkelser i Suldal kommune. Feltundersøkelsene ble utført sommeren 1996 og har omfattet befaring, georadar- undersøkelser, løsmasseboringer for kapasitetstesting og uttak av vannprøver og masseprøver. Prøvene er analysert ved NGUs laboratorier.
Rogaland er det fylket i landet som produserer mest byggeråstoffer til teknisk bruk. I 2004 ble det tatt ut ca. 2.5 mill. tonn sand og grus og produsert om lag 9.7 mill. tonn pukk. Hjelmeland og Forsand skiller seg ut som de store innen sand og grus og står for nær 70% av uttaket i fylket. Hovedtyngden av pukken ble produsert i Suldal, Strand, Sokndal, Sandnes, Tysvær og Gjesdal. Disse kommunene stod for over 80% av produksjonen i fylket.
I ettertid har det ikke vært mulig å få nærmere stedfestet hvor det er foretatt målinger. Av rapporten framgår det at det er målt følgende 5 steder: Raunelia, Grasdalen, Lyngsvatn, Kleggadalen og Håhellerdalen. Målingene ble utført etter vanlig refraksjonsmetode. Seismogrammene var gjennomgående av god kvalitet og løpetidsdiagrammene lot til å gi relativt sikre tydningsmuligheter. Se også GM rapport nr. 160 B, datert 31.
Overdekkets mektighet skulle fastlegges et antall steder langs en prosjektert vannføringstunnel. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode langs rette profiler. Seismogrammene ble gjennomgående gode og har i det vesentlige gitt grunnlag for entydige tolkninger.
Suldal kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Nesflaten, Sand, Suldalsosen og Hålandsosen/Erfjord er vurdert på grunnlag av feltbefaringer, undersøkelsesboringer og tidligere under- søkelser. Vurderingene er også gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Rogaland fylkeskommune er i gang med å utarbeide en fylkesdelplan for sand-, grus- og pukkressursene på Jæren.

Pages