Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

295 results
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Rogaland er nå etab- lert. Denne rapporten gir en oversikt over ressurssituasjonen i kommunene sør for Boknafjorden i Rogaland fylke presentert i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en vurdering av sand,- grus- og pukkforekomstene i fylket. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggere et bedre bakgrunnamateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
(Forkortet) Etter oppdrag fra Hå kommune - Næringsetaten, utførte NGU i 1999 grunnvannsundersøkelser på planlagt industriområde på Kviamarka. Forundersøkelser gjennomført i mai indikerte positive forhold og fullskala brønn for langtidsprøvepumping ble etablert i september. Rapporten presenterer Som et ledd i hovedoppgave ved Universitetet i Geneve er det samlet inn 35 De foreliggende data dokumenterer et betydelig potensiale for grunnvannsuttak i den aktuelle lokaliteten på Kviamarka.
Oppfølgende undersøkelser av anortosittbruddet/forekomsten ved Sørskog i Hå kommune ble utført i 2001 Undersøkelsene omfattet flyfotografering og fremstilling av detaljerte, topografiske kart, detaljert geologisk kartlegging og kjerneboring. Ut fra resultatene foreslås en videre driftsfase i bruddområdet, samt fokus på andre, hittil uutnyttede deler av forekomsten. For videre undersøkelser, foreslås utprøving av optisk televiewer i borhull samt pack-sack boring på mer utilgjengelige steder.
A new potential extraction area for hard rock aggregates around Såt, near the existing quarry in Espevik has been mapped geologically. The main focus has been geological mapping and interpretation combined with sampling of the different rock types for mechanical testing and microscopical analyses. The geology in Såt prospect is complex. The dominating rock type is porphyritic biotite gneiss-granite which occur in the north-eastern half of the prospect.
Som en oppfølging av de grunnvannsarbeider som ble utført i 1996 (NGU Rapport 97.059) ble det i 1997 utført 11 sonderboringer/testpumpinger i Varhaugområdet. Målet for disse oppfølgende undersøkelsene var å legge frem et faglig dokumentert og begrunnet forslag for plassering av en fullskala brønn for langtidsprøvepumping. Det ble utført sonderboringer/testpumpinger ved Grødaland, Primstad, Sjoar- skjella, Håbakken, Steinholen, Varhauggårdene og i området mellom Varhaug kirke og Auestadgårdene.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Kvinesdal and Sirdal area in October to November 2013, July and October to November 2014 as part of the MINS program (Mineral resources in Southern Norway). This report described and documents the aquisition, processing and visualization of the recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 14600 line km, covering av area of 2920 km2.
Under 1. verdenskrig ble det foretatt prøvedrift på apatitt i denne fore- komsten. Driften har vært ubetydelig. Innslaget er idag vanskelig tilgjeng- elig p.g.a. rasfare. De innsamlete prøver er fra berghallen og fra sidene på innslaget. På det innsamlede materialet er det utført kjemiske og spektro- grafiske analyser. Apatitt forekommer i opptil 1-2 cm store individer, er delvis oppbrutt og gjennomsatt av kalkspat, dels ligger det inneslutninger av kalkspat i apatitten.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Det er foretatt en kartlegging av områder som kan være egnet til uttak av fjell for produksjon av pukk til eksport. Den geografiske plasseringen av lokalitetene er på kyststrekningen mellom Vest-Agder og Hardangerfjorden. Til lokaliseringen er benyttet topografiske kart, berggrunnskart, kommuneplaner og tilgjengelige pukkrapporter for deler av leteområdet.
The Rogaland Anorthosite Province comprises three major massif-type anortho- sites, two smaller-sized anorthositic-leuconoritic bodies, as well as a large layered, dominantly noritic intrusion. A Mangero-noritic intrusion is found in the northeastern part of the province and major acidic intrusions are located to the far southeast. The Rogaland Anorthosite Province was emplaced into the Sweconorwegian orogenic belt of southwest Scandinavia at 931+-3 Ma.
Det geologiske kartet er en oppdater oversikt over geologien i anortosittprovinsen i Rogaland, og kan danne grunnlag for forståelsen av de eksisterende geolgoiske ressursene og fremtidig mineralleting i provinsen. Kartet setter mineralressursene i en geologisk sammenheng og bidrar til å forstå deres opprinnelse og utbredelse.
I samarbeid med Rogaland fylkeskommune har NGU i 2003 utført geologiske undersøkelser i Rogaland som fjerde år i et 6-årig program. I den vestlige delen av Egersundsfeltet opptrer en anortositt med et sterkt, blått fargespill, som har et stort internasjonalt markedspotensiale som naturstein. Kartleggingen har som siktemål å kartlegge alle disse forekomstene innenfor et kjerneområde mellom Hellvik og Ogna.
Det er på oppdrag fra Hinna Park utført en miljøteknisk grunnundersøkelse ved området for første byggetrinn i Jåttåvågen-utbyggingen. Første byggetrinn omfatter bl.a Teknologisenteret. Undersøkelsen er utført som et samarbeid mellom NOTEBY AS og NGU. Formålet med undersøkelsen har vært å foreta en detaljert kartlegging av beliggenheten av avfallsmasser i grunnen og avfallsmassenes utstrekning i området, samt å dokumentere forurensningstilstanden i stedegne masser og avfallsmasser.
Etter henvendelse fra Lars Olav Tjessem ble det foretatt befaring med oppfølgende boringer på tre grusforekomster i Gjesdal kommune. Boringene ble utført med en Borros borerigg og omfattet både sondering og prøvetaking. Resultatene indikerer at ingen av de undersøkte forekomster er direkte anvendbare som tilslag i veg- eller betongsammenheng.
Pegmatitten, som består av kvarts og feltspat, ligger i en leukonoritt. Pegmatitten er liten av størrelse. En tidligere prøvedrift var derfor av mindre format. Utdrevet mengde er ca. 100 m3. Pegmatitten har en meget ren kvarts, men kvaliteten på pegmatitten reduseres på grunn av større og mindre partier skriftgranitt. Det er likevel mulig å få ut mindre mengder med kvarts og feltspat. SiO2-innholdet er ikke bestemt, men det antas å ligge over 99.9%, avhengig av vanninnholdet.
Det er utført befaringer av malmforekomster på Haugesundhalvøya. Det gis en kort vurdering av de enkelte forekomster sett ut fra et økonomisk/malmgeologisk synspunkt. En molybdenforekomst ved Skjoldevik kan være av en viss økonomisk interesse, og dette området bør bli gjenstand for videre undersøkelser. De øvrige befarte forekomster er uinteressante.
Oppgaven gikk ut på undersøke de ingeniørgeologiske forhold ved aktuelle damsteder for det prosjekterte Ulla-Førre Kraftanlegg. Følgende damsteder ble undersøkt: 1. Øvre Storevatn. 2. Gautevatn. 3. Førrevatn. 4. Førreskaret (sperredam). 5. Holevatn. 6. Oddatjern. 7. Napaskar. Rapporten har som bilag 13 kart over dagfjell, sprekker og svakhetssoner. Dessuten har rapporten 6 sprekkeroser og 32 fotografier som bilag.
Bokn kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane i hovudsak er basert på gjennomgang av tilgjengeleg bakgrunnsmateriale. Rapporten inneheld ei generell vurdering av grunnvassforholda i kommunen. Kommunen har ikkje prioritert områder der forholda for grunnvassforsyning vart ynskt vurdert. På vestre Bokn er det gode forhold for grunnvassforsyning frå fjell til mindre vassverk. På austre Bokn er det for det meste dårlege forhold for uttak av grunnvatn til vassforsyning.
Fortrolig til 01.01.2002 En forekomst av tonalittisk gneis ved Aukland på Ombo ble befart og vurdert. Hensikten var å belyse muligheter for produksjon av murestein på forekomsten og om kvaliteten på bergarten er egnet til dette. I forekomsten opptrer en sone som kan være egnet. Det er stor sannsynlighet for at både mektighet og utstrekning på denne sonen er mer enn tilstrekkelig for muresteinproduksjon.
På grunn av usikkerhet med hensyn til egenskapene som betongtilslag av massene under dagens uttaksnivå i helland massetak, ble Norges geologiske undersøkelse (NGU) bedt om å foreta en vurdering av dette. Dette ble gjort i en feltbefaring 30. Oktober 2002. Det ble gravd tre prøvegroper og tatt prøver av massene ned til ca. to meter under dagens uttaksnivå.
Det ble målt på i alt 20 1:50 000 kartblad. Av disse ble 14 ferdigmålt. På en lokalitet ble aktivitet over 600 i/s målt, og denne er beskrevet særskilt. Innenfor kartbladene ble det ikke registrert områder som bør undersøkes nærmere i detlj, men et større område rundt Lysefjorden foreslåes målt radiometrisk med helikopter.
Rapporten inneholder kun tekniske data for oppboringen av uranforekomsten Øksnanuten. Det er i alt satt 3 hull med en samlet lengde på 120 m. Det gis ingen borlogger eller analyser av malm.
Rapporten er en sammenstilling av tilgjengelige data om Mo og W-Mo forekomster mellom Flottorp og Ørsdalen. Det er spesielt lagt vekt på mineraliseringenes genese ut fra et prospekteringssynspunkt. I tillegg omfatter rapporten beskrivelse av Mo-forekomstene Ovedal (Sirdal), Haughom-området (Sirdal), Gursli (Lund), Konnstali og Djupetjørni (Flekkefjord) og fahlbåndsoner i Rusdal (Flekkefjord).
A sampling cruise with NGU's research vessel "Seisma" to selected fjords inMøre and Romsdal and Sogn og Fjordane, western Norway was undertaken inJune-July, 2002. The objective of this crusie was to obtain sample material tostudy the fate of heavy metals and to gain understanding of their transportmechanisms, carrier phases, bioavailability, budgeting and provenances. Fjordsoccurring both in areas with relatively high and low natural heavy-metalbackground were sampled.
Etter oppdrag fra Statkraft har Norges geologiske undersøkelse, på grunnlag av delvis upublisert materiale, sammenstilt to kart i M 1:50 000 for området RV 520 og Hylsfjorden, Sauda og Suldal kommuner, med følgende innhold: 1. Bergartene i dagen, hovedsprekkemønster og forkastninger. 2. Beliggenheten av det subkambriske peneplanet. Rapporten inneholder også en kort kommentar til kartene.
Det ble gjennomført undersøkelsesboringer i september 1991 ved Norsk Bioakvas fiskeoppdrettsanlegg på deltaflaten ved Dirdalselvas utløp. Deretter ble det foreslått å gjennomføre enda noen undersøkelsesboringer. Disse ble gjennomført i november. På bakgrunn av gode resultater fra boringene er det utført to rørbrønner med diameter 273 mm, ferdigstilt ca. 20.desember 1991. Brønnene ble tatt i bruk da klekkingen startet.
Tysvær kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane er basert på tilgjengeleg bakgrunnsmateriale. Rapporten innehell ei generell vurdering av grunnvassforholda i kommunen. Kommunen har ikkje prioritert områder der forholda for grunnvassforsyning vart ynskt vurdert. I Tysvær kommune er det aktuelt med grunnvatn som vassforsyning til spreidd busetnad.
Hjelmeland er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjar på syn- faring, boringar og samanstilling av tidlegare undersøkingar. Vassbehovet er berekna etter 250 liter/person pr. døgn. Resultata av vurderingane er: Årdal: ("God"). Mange aktuelle stader å nytta grunnvatn frå lausmassar. Randsøyna: ("Mogeleg"). Boring i fjell vil truleg skaffa nok vatn til området.
Bjerkreim kommune har prioritert seks område der forholda for grunnvanns- forsyning vart ynskt vurdert. Vassbehovet er utrekna etter 350 liter/person/ døgn. Bjerkreim kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane er basert på oversiktsbefaring og gjennomgang av tilgjengeleg bakgrunnsmateriale. Grunnvatn som vassforsyning kan vera aktuelt i dei seks prioriterte områda: Asheim, Solberg, Apeland, Kløgetvedt, Berland og Hovland/ Ørsdalen.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning til Bjørkheimsbygd.
Som en del av prosjekt "Hydro- og løsmassegeologi på Jæren" er det urført georadarmålinger ved 3 lokaliteter ved Varhaug, i Hå kommune. De 3 lokalitetene er Skretting grustak, Sjoarskjella og Primstad. Formålet med målingene var å undersøke mulighetene for grunnvannsuttak i løsmassene. Ved Skretting grustak ville en i tillegg kartlegge avsetningens utbredelse og avsetningsretning. Det er totalt målt ca. 3,4 profilkilometer med georadar.
Antall profilkilometer 13836. Profilavstand 500 m. Det ble også utført elektromagnestiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1967. Prosjektleder H. Håbrekke.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov Forsand ca. 250 l/min. og Helle ca. 150 l/min. Utprøvet 2 pkt. ved eksist. vannkilde (brønn i grustak) for Forsand, god kapasitet på akviferen, saltvannsfare. Pkt. i Åsendalen viste ugunstige forhold. Ekst. brønn anbef. forsterket med vann fra prøvespissen & høydebasseng. I Helle boret to punkter, ugunstig pga. stein. Anbef. nye undersøkelser, men i betraktning av lite behov foreslås gravet brønn eller horisontal rørbrønn m/ masseskifte.
Det var aktuelt å få undersøkt grunnen med hensyn på overdekkets mektighet i forbindelse med en rekke forskjellige byggeobjekter. Overalt ble det målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble kartlagt mektigheter mellom 0 og ca. 20 meter.

Pages