Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

258 results
I forbindelse med vurdering av muligheter for alternativ plassering av brønn ved Leirmo, har NGU foretatt georadarmålinger langs ett profil på halvøya mellom Leira og Bøvra. Profilets plassering er vist i kartbilag -02. Hensikten med undersøkelsen var å få en oversikt over løsmassenes oppbygning og mektig- het. Innenfor det undersøkte området indikeres en begrenset løsmassetykkelse, maksimalt 6-7 m. Reflektormønsteret tolkes som grove masser av stein, grus og sand.
Rapporten omfatter resultater av vannanalyser tatt i pkt. 1, Vinjarmoen 17. mars 1983. Videre en vurdering av grunnforholdene med tanke på anleggelse av ny grunnvannsbrønn for Vinjarmoen Industriområde, Dokka, og til slutt en anbefaling av brønnens utforming.
Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Oppland og Buskerud fylker. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1962-72 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås.
Sand- og grusforekomstene i Gausdal kommune er vurdert til bruk for veg- og betongformål. Forekomstene er vurdert i tre kategorier; I, II og III etter antatt viktighet som byggeråstoffressurs. Her er materialets kvalitet samt forekomstenes arealbruk, mektighet og volum tatt med. Enkelte forekomster er inndelt i God, Middels og Dårlig egnet. 46 sand- og grusforekomster og fire fjellforekomster er registrert og vurdert. De viktigste av disse er nr.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om : Brønner i berggrunn og løsmasse, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og berggrunnens vanngiverevne. Vann i løsmasser: En sonderboring antyder muligheter for større grunnvannsuttak ved Elvetangen, Grymyr. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2.000 l/t) opptrer i vest og nord.
I rapporten diskuteres hvorvidt drensvann fra en veigrøft kan ha forurenset vannet i en brønn 200-300 m nedenfor veien. Konklusjonen er at slik forurensning sannsynligvis har funnet sted, men at også planeringsarbeider rundt brønnen må ta sin del av skylden for at problemene fortsatt er tilstede.
Bygging av ny veiparasell har ødelagt gravde brønner på grensen mellom bre- elvavsetninger og moreneterreng. Forsøk på å grave nye brønner har til dels vært mislykkede. To borebrønner med grunne vanninnslag kan også være påvirket. Nye grunnvannskilder er vanskelig å finne. Tilknytning til offentlig vannverk kan vise seg å være den eneste løsningen.
Kalkstein med en tynn gjennomskjærende gang av rombeporfyr. 3 alternative plasseringer av et borhull ble tatt ut.
Grunnvannsforsyning til bolig Redalen. Erstatningsbrønn pga. veiarbeid.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Forekomster av fyllittskifer innenfor Selgruppens bergarter i Nord-Gudbrands- dalen er undersøkt og beskrevet i rapporten. Skiferkvaliteter er påvist i første rekke i tilgrensning til nye og gamle driftområder i Ottaområdet, ved Flatningen og nord for Vågå.
NGU har utført forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til Otta og Mysuseterområdet. Det ble påvist to grunnvannsforekomster i løsmasser som vil kunne dekke vann- behovet til Otta sentrum; Toøya i Otta-elva og elveslette ved Veggemsfloten langs Otta-elva. En rørbrønn i den vestlige delen av Toøya forventes å ha en kapasitet på 1 000 - 1 200 l/min, mens en brønn ved Veggemsfloten antas å kunne gi omlag 800 l/min. Kapasiteten for begge områder kan økes ved bruk av flere brønner.
I forbindelse med ny vannforsyning til Harestuaområdet, ble det sommeren 1992 anlagt en rørbrønn i løsmassene på vestsiden av Strykenvannet ved Stryken stasjon. Det har pågått prøvepumping fra september 1992 til september 1993. Uttak ca 1000 l/min. Vannanalysene er gode og stabile, og temperaturmålingene viser at det ikke skjer noen direkte "kortslutning" til avsetningen fra vass- draget.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
I forbindelse med omlegging av veien fikk en gammel gravet brønn redusert kapasitet. En vurdering av årsakssammenheng blir gitt.
Frie emneord: Jordforbedringsmiddel Etter anmodning fra A. Haugen, Lillehammer, har NGU utført en rekognoserende befaring av uren dolomitt i Kolodokka øst for Sjoa stasjon. Draget, som ligger i et større kompleks av sandsteiner og glimmerskifre (tilhørende Kvivoladekke), har en mektighet som i enkelte partier kan nå opp i ca. 8. Hensikten med befaringen var å lokalisere partier av dolomitten som kan egne seg for et begrenset uttak til jordbruksformål.
In October 2015, the NGU conducted Georadar measurements in two locations in Vågå municipality, Oppland county. The survey is funded by the Norwegian Public Roads Administration (Statens vegvesen) and its purpose is to test the method's efficiency in supplementing the construction of new roads.
Dokka vannverk forsyner 2500 personer og får grunnvann fra to rørbrønner i løsmasser nær Dokka elv. Torpa vannverk (på Elverum) forsyner 180 personer og får grunnvann fra tre borebrønner i fjell. De to vannverkene er ikke endelig godkjent i henhold til drikkevannsforskriften. Beskyttelse av brønnene mot forurensning er av de ting som gjenstår. Kommunen har anmodet NGU om å komme med forslag til hvordan dette kan gjøres.
Rapporten beskriver grunnvannsforholdene i løsavsetningene på Segalstad, utfra prøvepumping av forekomsten.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vannføring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satellittfotografier. 2) Tolkningskart M ca.
Borested er tatt ut i middelskornet syenitt (nordmarkitt), for vannforsyning til tre husholdninger, Harestua. Mulighetene for å oppnå tilstrekkelig vann anses gode.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert mulighetene for grunnvanns- forsyning fra fjell for trre områder ved Høvringen, og prøveboret tre brønner. Kapasiteten til brønnene ble anslått under boringen til hhv. ca. 2000 l/time (1), ca. 1000 l/time (2) og mindre enn 500 l/time (3). Brønn nr. 3 ble der- etter sprengt, og NGU antar at kapasiteten har økt. Brønnene er boret i kvartsitt, og vannkvaliteten forventes å være god. NGU anbefaler at brønn nr.
Etter henvendelse fra kommunene Skjåk, Lom og Vågå har NGU vurdert kvalitet og volum av utvalgte grusforekomster i kommunene. I LOM kommune er elvegrusen langs Bøvre svært viktig. Aller viktigst er fore- komsten ved Sulheim. Den har et volum på 4,5 mill. m3. Årlig tas det ut ca. 25.000 m3. Dette er mere enn det som tilføres bunntransportert materiale. I tillegg fremheves elvegrusforekomstene ved Liasanden, Galdebygda og Flå.
Rapporten beskriver pumpeforsøk og resultater i forbindelse med godkjenning og beskyttelse av Vågåmo Vannverk.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Etter oppdrag fra Vågå kommune har Norges geologiske undersøkelse undersøkt mulighetene for grunnvannsuttak på Randsverk. På grunnlag av 4 undersøkelsesboringer anbefales etablering av vertikal rørbrønn i løsmassene ved elva Rinda for uttak av drikkevann til bebyggelsen på Randsverk. Grunnvannsforsyning til prosjektert settefiskanlegg må utredes nærmere med nye undersøkelsesboringer og deretter langtidsprøvepumping.
Boreplass tatt ut for hytte i morenedekket lende.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vannføring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satelittfotografier. 2) Tolkningskart M ca.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
Som en del av det NFR-støttede forskningsprosjektet ”Millstone – Kvernsteinslandskap i Norge”, har NGU kartlagt kvernsteinsbrudd i Vågå kommmune, i første rekke Tolstadkvernberget ved Lalm. De enkelte bruddene er kartlagt og registrert i databaser ved hjelp av GPS og LIDAR-data, og karakterisert på grunnlag av geologiske trekk, brytingsmetoder, morfologi og størrelse.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplanen for vassdrag i Gudbrandsdalen har NGU kartlagt og sammenstillet data vedrørende grunnvannsforekomster i løsmasser. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den fylkeskommunale og kommunale oversiktsplanleggingen. Informasjonen på kartene kan deles i tre hovedtyper: 1) Klassifisering av løsmassenes vanngiverevne basert på geologiske kriterier. 2) Lokalisering med ref.nr.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Det er utført georadarmålinger ved fire lokaliteter i Dovre kommune, Oppland. Formålet med undersøkelsene var å finne egnede lokaliteter for uttak av grunnvann. Ved Jora indikerer georadaropptakene 8-10 m med grovkornige avsetninger i det antatt mest gunstige området for uttak av grunnvann. I området rundt Dovre vannverk (Vigerustmoen) er det foreslått alternative brønnplasseringer nord og sør for eksisterende brønn for om mulig å opppnå bløtere grunnvann nær elva.
Det har i de senere åra vært en økende forståelse for nytteverdien i å bruke geologisk informasjon i kommunal planlegging. Dovre kommune er i ferd med å revidere kommuneplanen, og har i den forbindelse gitt NGU i oppdrag å vurdere løsmassene i kommunen. I undersøkelsen er sand- og grusforekomstene undersøkt og klassifisert for bruk til veg- og betongformål. En del områder hvor løs- massene kan være egnet for rensing av avløpsvann er avgrenset og foreslått videre undersøkt.
To alternativer for plassering av borhull i fjell ble tatt ut.
Kongsvingerprosjektet har som formål å vurdere bruksverdien av ulike kart og registre i forbindelse med kommunal planlegging. Arbeidet med Grus- registeret er gjort innenfor rammen av Kongsvingerprosjektet. Rapporten gir en oversikt over metodene som er brukt i forbindelse med registreringsarbeidet i kommunen. Resultatet av feltarbeidet kommenteres i kapitel 2. I kapitel 3 blir enkelte forekomster nærmere beskrevet.
Forundersøkelser for grunnvannsforsyning til Fåvang tettsted i Tromsas deltaavsetning.
I forbindelse blantannet med ny trase for avløpstunnel, er de mest utsatte borebrønner langs traseen befart, og fare for ødeleggelse vurdert.
This report has been prepared as part of NGUs contribution to the "Korgen vannverk" project being carried out by Berdal Strømme a.s.. This project forms part of the ENSIS VANN project connected with the 1994 Winter Olympic Games in Lillehammer. The report details the undertaking of a groundwater pollution vulnerability assessment of the Korgen waterworks.

Pages