Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

437 results
Ølen kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Ølen- sjøen, Ølensvåg, Bjoa og Vikebygd er vurdert på grunnlag av studier av til- gjengelig kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. I områdene Ølensjøen og Bjoa (Dalsbruket) er det i tillegg utført sonderboringer. Områdene er pekt ut av Ølen kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i for- hold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Tett fylitt. Boring nærmest frarådet.
Ullensvang kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Utne, Kinsarvik, Hauso, Syreflot-Aga og Lofthus er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt felt- befaring. I Husedalen ved Kinsarvik er det også utført sonderboringer. Områdene er pekt ut av Ullensvang kommune, og vurderingene av grunnvanns- mulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
En oversikt over Jotundekkets anorthositt-forekomster i Nord-Hordaland og Indre Sogn.
Voss kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Voss (Bømoen), Dyrvedalen, Helland-Haug, Dalane og Vinje er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Det er utført sonderboringer på Bømoen og Rekve (Dyrve- dalen) og prøvepumping med 5/4" sandspiss på Bømoen. Vurderingene av grunn- vannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Kommunene Granvin og Ulvik er B-kommuner i GiN-prosjektet. I Granvin kommune er grunnvannsmulighetene i områdene Kvanndal, Folkedal, Granvin, Øvsthus, Hausgardane og Øvre Granvin vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Vurderingene av grunnvanns-mulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Antall profilkilometer 8850. Profilavstand 1000 meter. Flyhøyde 1000. fot over terrenget. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1971. Prosjektleder H. Håbrekke.
Geology and petrochemistry of the Smøla-Hitra Batholith, Central Norway.Håvard Gautneb, David RobertsPage(s): 1-24
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. Kommunene Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord og Bømlo har alle underskudd på sand-/grusressurser.
Modalen kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene på Øvre Helland og Hugnadstad er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefaringer. Områdene er pekt ut av Modalen kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i for- hold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunnlaget for beregning av vann- behovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grusregisteret for sørlige del av Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Kommunene Sveio og Ølen har underskudd på sand og grus. Kommunene Etne og Kvinnherad har store sand-/grusreserver av til dels god kvalitet som gjør dem egnet til byggetekniske formål.
I samarbeid med Hordaland fylkeskommune utførte NGU i 1993 en pukkundersøkelse i fylket. Målet var å få fastlagt bruksegenskapene til bergarter innenfor enkelte prioriterte områder med tanke på eksport til Europa. Totalt 5 forekomster er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene. Tre av de fem forekomst- ene viser gode analyseresultater. I Kvinnherad kommune ble aktuelle uttaksområder kun befart og prøvetatt for tynnslipanalyse.
Feltets geologi og gamle gruber er beskrevet av S. Foslie i NGU-publikasjonene nr. 127 og 147. Oppdragsgiver ønsket undersøkelser langs kissonen i området Valaheien gr. - Nygruben - Hisdalen gr. samt i et seperat felt ved Sandvik- fjell gr. Forutgående orienterende målinger på stuffer fra Valaheien gr. og Nygruben tydet på at malmen har lav ledningsevne. Dette er blitt bekreftet ved de utførte undersøkelser i marken. Feltets malmsoner er steiltstående.
Rapporten inneholder reultatene fra: I. Geologiske undersøkesler ved 1. Blådalen, 2. Mysevatn, 3. Dravledalsvatn, 4. Austerpollen, 5. Botnarne. II. Diamantboring ved 1. Blådalsvatn, 2. Mysevatn, 3. Dravledalsvatn.
Befaringen er foretatt i oppdrag for A/S Vigsnes Kobberverk. Skiferforekomsten i åsdraget på nordsiden av Jonshornet i Jondalen har vært intens drevet. I området vest for A på kartet i rapporten er feltet sterkt tilskrotet, og det er lite trolig at en kan sette denne del i lønnsom drift igjen. Opprenskningsarbeid i den bratte lia nær sjøen vanskeliggjøres ved at det er lagt ny vei langs sjøkanten. Nord for A-merket er forholdene noe bedre, selv om det også her er mye skrot.
Rapporten inneholder resultatene fra: I. Geologiske iaktagelser i forbindelse med en befaring med helikopter i området mellom Folgefonn og Hardangerfjorden (nedslgsfeltet for Mauranger Kraftanlegg). II. Geologiske detaljundersøkelser ved 1. overføringstunnelen Sanavatn - Møsevatn 2. overføringstunnelen fra østsiden av Folgefonna 3. kraftstasjonsområdet ved Austerpollen. III. Diamantboring ved Møsevatn og Dravledalsvatn.
Eidfjord kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Maurset, Garen, Fet og Måbø er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av Eidfjord kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannfor- bruk på 350 liter/person/døgn.
Osterøy kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Hosanger, Hamre, Bruvik, Vikno og Kvistineset er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Østerøy kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Anatas fra Hardangervidda er verdensberømt og svært ettertraktet av samlere. Årene som fører anatas på Geiteryggen tilhører den tredje og fjerde generasjon (V3, henholdsvisV4) i området. Hovedmineral er kvarts i V3, og Albitt i V4. Der V3-årene blir krysset av V4-årene vokser de største og peneste anataskrystaller. Før ble det tatt ut flere hundrede stuffer, og bare i det siste året sikkert over to hundre. De siste ble solgt til mer enn kr.700 000,00 på internasjonale mineralmesser.
For å høyne kunnskapsnivået og for dermed å bli bedre i stand til å plukke ut interessante forekomster og områder for nærmere undersøkelser, er det utført befaringer av malmforekomster i Hordaland sommeren 1977. 3 hovedområder har vært gjenstand for oppmerksomhet; Bergensmrådet (Fe, Ti, Cu, Ni-forekomster), Hardangerfjordområdet (Cu,Zn-forekomster) og Bømlo-området (Au, Cu-forekomster). Det gis en kort beskrivelse av de befarte forekomster, og en vurdering av de enkelte forekomster og av forek
Vannforsyning boliger, Strøno.
Frie emneord: Jordforurensning ; PCB ; Tiltaksvurdering ; Dioksin ; Forurensningskilde ; Barnehage ; PAH De ytre bydelene er "rene", bortsett fra lokal punktforurensning. Området innen for en sirkel med radius 3 km fra forbrenningsanlegget i Rådalen har i dag et lavt innhold av alle de undersøkte grunnstoffer og kjemiske forbindelser. Indre byområde og særlig bysentrum er forurenset med bly, kadmium, kvikksølv, arsen, PAH og til dels PCB.
Geology and metamorphic evolution of the Roan area, Vestranden, Western Gneiss Region, Central Norwegian Caledonides.Charlotte MøllerPage(s): 1-31
Norges geologiske undersøkelse har etter oppdrag fra Statkraft foretatt en berggrunnsgeologisk kartlegging langs aktuelle tunneltraseer nord for rikdveg 520.
I forbindelse med planleggingen av en eventuell omlegging av jernbanelinjen mellom Bolstadøyri og Dalseiddalen skulle en forsøke å klarlegge grunnforholdene for et tunnelpåhugg i Dalseiddalen. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. De fleste seismogrammene ble mindre gode. Det ble indikert overdekninger som varierer i mektighet fra ca. 2 meter til ca. 20 meter.
Etter anmodning fra fylkesmannen i Hordaland ble NGU bedt om å vurdere et kalksteinsfelt ute på Storsøy i Stord kommune. Kalksteinsmassivet dekker ca. 70% av øyas totale areal som er på ca. 210 mål. Kalksteinen er blågrå av farge, finkornet til tett og utpreget foliert. Den er vanligvis sterkt oppblandet med forskjellige forurensende komponent- er. Over store områder kan den best beskrives som en kalkglimmerskifer, noe som bekreftes av analyseresultatene.
Vaksdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Dale, Vaksdal, Helle og Eidslandet er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefaringer. De aktuelle områdene på Dale og Eidslandet er tidligere undersøkt med sonderboringer og prøvepumping. Vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
NGU har utført refleksjonsseismiske undersøkelser i Langenuen, Selbjørnfjorden, Bjørnafjorden og Austevollområdet (Hordaland) og i Ytre Nordfjord (Sogn og Fjordane) som underlag for vurdering av fast veiforbindelse mellom Stavanger og Kristiansund (Kyststamveien). Resultatene er presentert i form av tolkede refleksjonsseismiske profiler og sedimentmektighetskart. I de to antatt gunstigste områder for fjordkrysning i Langenuen er totalt dyp til fjell i underkant av 400 m.
Det planlegges bygget en tunnel nær Reppadalen naturreservat, og det var ønsket å få en vurdering av faren for endrede hydrologiske forhold i et stort myrområde. Det blir gitt en vurdering av traceen i forhold til hoved- sprekker, og et anslag for mulig påvirkning blir gitt.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk etter brønnskade i forbindelse med veianlegg.
Frie emneord: Arsen ; Barnehage ; Bergen kommune ; Trykkimpregnert trevirke ; Risikovurdering Arseninnholdet og barnehagejorden i de 85 barnehagene i Bergen som ble kartlagt og rapportert i mars 1999, er tre ganger høyere enn i byjorden i Bergen (Tabell 12, NGU-rapport 99.022). Den høyeste konsentrasjon av arsen i barnehagejorden (22mg/kg arsen fremkom i en blandprøve tatt i Stormyra barnehage. (Tabell 13, NGU-rapport 99.022).
Masfjorden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Solheim, Risnes, Nordkvingo, Andvik, Skjelsundet og Reknes er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. I Andvik er det i tillegg utført sonderboringer. Områdene er pekt ut av Masfjorden kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Askøy kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i om- rådene Herdla, Nordre Haugland og Steinseidet er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. På Herdla er det utført en kort feltbefaring. Områdene er pekt ut av Askøy kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kom- munen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Boring frarådet.
Vannforsyning bolig, Os.
Radøy kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Kolstad-Kårtveit-Boga, Storheim-Haukeland, Toska, Lervik-Namntvedt, Valdersnes og Straume er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Radøy kommune, og vurderingene av grunnvanns-mulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Som beregningsgrunnlag for vannbehovene er det brukt et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Kommunene Stord og Bømlo er B-kommuner i GiN-prosjektet. I Stord kommune er grunnvannsmulighetene i områdene Huglo, Mehammer og Bortveit vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av Stord kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Som beregningsgrunnlag for vannbehovene er det brukt et vannforbruk på 350 liter/ person/døgn.
Forurensning av brunt, vondt vann, med innhold av fosfat og bakterier antas å skyldes tilsig av overvann langs foringsrøret. En liten myr, en spredegrøft for gråvann og en komposthaug nær brønnen er mulige forurensningskilder. Rensing av brønnåpningen og eventuell omlegging av gråvannsavløpet er foreslått.
NGU har utført grunnvassgeologiske undersøkingar ved Dalegarden i Vaksal kommune. Boringar, testpumping og vassanalysar viser eit veleigna område for plassering av brønnar for langs tid prøvepumping. Nydanning av grunnvatn til brønnane må baserast på indusert innstrøymning frå Daleelva. Avstand og topografi frå elva vert vurdert til å vera tilstrekkelig til å få fullgod rensing av elvevatnet.
I rapporten framlegges borlogger med analyseresultater fra diamantboringene (Pack-Sack) på Haugesundsgangen og Harald Haarfagres gang, (to av Lyklingområdets) gullførende kvarts/skiferganger. Rapporten framlegges som et tillegg til NGU-rapport nr. 1750/35A. Borkjernene viser at mineraliseringen stort sett kun er knyttet til selve kvarts/skifergangene. Følgelig er malmvolumet lavt og av begrenset økonomisk intresse.

Pages