33 results
Rutilforekomster og rutilholdige bergarter opptrer i form av (1) rutilførende eklogittiske bergarter i gneisregionen på Vestlandet mellom Nordhordland og Nord-Møre og (2) Proterozoiske metasedimenter og flere varianter av metasomat- isk omvandlede basiske bergarter i Bamble-Arendal regionen. Særlig eklogitt-forekomstene kan være store (flere hundre millioner tonn), men er gjennomgående lavgehaltige (1-3 % rutil). Deler av store forekomster kan inneholde 3-4 % rutil.
Tre steder for skiferuttak er spesielt undersøkt: Nordheim - Kyte, Vetlehagen og Møn. Det er utført mineralogiske undersøkelser som viser at glimmeret ikke alltid opptrer slik at vi får slette spalteflater. Det er videre gjort en vurdering av den totale sonemektigheten og kvaliteten av denne sammenstilt i tektono-stratigrafiske søyler. Skiferpotensialet i de forskjellige feltene er vurdert med tanke på drift/fortsatt drift.
Kommunene Meland og Austrheim er B-kommuner i GiN-prosjektet. Ingen av kommunene har prioritert områder der de onsker å få vurdert grunnvannsmulighetene. Det er ingen løsmasser som er egnet til grunnvannsuttak i disse to kommunene. Grunnvannsmulighetene er derfor knyttet til grunnvann i fjell. Rapporten inneholder en omtale av grunnvannsmulighetene i fjell, basert på eksisterende geologisk kartmateriale
Kommunene Bergen, Os og Samnanger er B-kommuner i GiN-prosjektet. Ingen av kommunene har prioritert områder der de ønsker å få vurdert grunnvannsmulighetene. Rapporten gir en kort omtale av grunnvannsmulighetene generelt i kommunen, basert på tilgjengelig geologisk kartmateriale. Det er en rekke grunnvannsforekomster i løsavsetninger som kan være verdifulle reservevannkilder for befolkningen i området.
Sveio kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i om- rådene Ørevik-Valevåg, Tittelsnes, Kvalvåg-Fjon, Håvardsholm, Røykenes og Erre-Oa er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Omrtådene er pekt ut av Sveio kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vann- behov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
GiN-programmet i Hordaland ble gjennomført i 1991. Kommunene i fylket hadde prioritert i alt 105 steder hvor de ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning. I A-kommunene ble grunnvannsmulighetene vurdert på grunnlag av eksisterende geologisk bakgrunnsmateriale samt feltbefaring i de aktuelle områdene. I B-kommunene er vurderingsgrunnlaget kontorstudier av kartmateriale og eksisterende rapporter. Denne rapporten gir en samlet oversikt over resultatene for Hordaland fylke.
Fitjar kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Eide-Engevik, Osterneset, Agasøster og Øyane er vurdert på grunn- lag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av Fitjar kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350/liter/person/døgn.
Etne kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Etne- sjøen og i Skånevik er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kart- materiale og rapporter, samt feltbefaring. I området ved Etne er det i til- legg utført sonderboringer. Områdene er pekt ut av Etne kommune, og vurder- ingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350 liter/person/ døgn.
Tysnes kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Våge, Flatråker, Reksteren og Godøysund er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefar- inger. Områdene er pekt ut av Tysnes kommune, og vurderingene av grunnvanns- mulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunn- laget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/ døgn.
Odda kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Askane, Sandvik, Skare, Digranes og Håra er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefaringer. Områdene er pekt ut av Odda kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Kvam kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i om- rådene Fykse, Mundheim, Ytre Ålvik, Tørvikbygd, Kvamskogen og Steinsdalen er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Kvam kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/ person/døgn.
Fusa kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Lygre, Eide-Gjøn, Øvre Hålandsdal, Bergegrend, Nordtveit,og Holmefjord-Bogøy er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Fusa kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Ølen kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Ølen- sjøen, Ølensvåg, Bjoa og Vikebygd er vurdert på grunnlag av studier av til- gjengelig kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. I områdene Ølensjøen og Bjoa (Dalsbruket) er det i tillegg utført sonderboringer. Områdene er pekt ut av Ølen kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i for- hold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Ullensvang kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Utne, Kinsarvik, Hauso, Syreflot-Aga og Lofthus er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt felt- befaring. I Husedalen ved Kinsarvik er det også utført sonderboringer. Områdene er pekt ut av Ullensvang kommune, og vurderingene av grunnvanns- mulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Voss kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Voss (Bømoen), Dyrvedalen, Helland-Haug, Dalane og Vinje er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Det er utført sonderboringer på Bømoen og Rekve (Dyrve- dalen) og prøvepumping med 5/4" sandspiss på Bømoen. Vurderingene av grunn- vannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Kommunene Granvin og Ulvik er B-kommuner i GiN-prosjektet. I Granvin kommune er grunnvannsmulighetene i områdene Kvanndal, Folkedal, Granvin, Øvsthus, Hausgardane og Øvre Granvin vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Vurderingene av grunnvanns-mulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Modalen kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene på Øvre Helland og Hugnadstad er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefaringer. Områdene er pekt ut av Modalen kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i for- hold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunnlaget for beregning av vann- behovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Eidfjord kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Maurset, Garen, Fet og Måbø er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av Eidfjord kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannfor- bruk på 350 liter/person/døgn.
Osterøy kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Hosanger, Hamre, Bruvik, Vikno og Kvistineset er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Østerøy kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Vaksdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Dale, Vaksdal, Helle og Eidslandet er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefaringer. De aktuelle områdene på Dale og Eidslandet er tidligere undersøkt med sonderboringer og prøvepumping. Vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Masfjorden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Solheim, Risnes, Nordkvingo, Andvik, Skjelsundet og Reknes er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. I Andvik er det i tillegg utført sonderboringer. Områdene er pekt ut av Masfjorden kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Askøy kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i om- rådene Herdla, Nordre Haugland og Steinseidet er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. På Herdla er det utført en kort feltbefaring. Områdene er pekt ut av Askøy kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kom- munen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Radøy kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Kolstad-Kårtveit-Boga, Storheim-Haukeland, Toska, Lervik-Namntvedt, Valdersnes og Straume er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Radøy kommune, og vurderingene av grunnvanns-mulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Som beregningsgrunnlag for vannbehovene er det brukt et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Kommunene Stord og Bømlo er B-kommuner i GiN-prosjektet. I Stord kommune er grunnvannsmulighetene i områdene Huglo, Mehammer og Bortveit vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av Stord kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Som beregningsgrunnlag for vannbehovene er det brukt et vannforbruk på 350 liter/ person/døgn.
NGU har utført grunnvassgeologiske undersøkingar ved Dalegarden i Vaksal kommune. Boringar, testpumping og vassanalysar viser eit veleigna område for plassering av brønnar for langs tid prøvepumping. Nydanning av grunnvatn til brønnane må baserast på indusert innstrøymning frå Daleelva. Avstand og topografi frå elva vert vurdert til å vera tilstrekkelig til å få fullgod rensing av elvevatnet.
Austevoll kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene på Møkster, Litla Kalsøy, Stora Kalsøy og Hundvåkøy er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av Austevoll kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Som grunnlag for beregning av vannbehovene er det brukt et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Jondal kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Kommunen har ikke prioritert spesielle områder i forbindelse med GiN-prosjektet. Rapporten gir en generell omtale av grunnvannsmulighetene i Jondal kommune, basert på tilgjengelig geo- logisk bakgrunnsmateriale og en kort feltbefaring. Det er trolig gode mulig- heter for grunnvannsuttak fra løsavsetningene i området Jondal-Krossdalen. Rapporten inneholder også litteraturreferanser og referanser til tidligere utførte grunnvannsundersøkelser.
I samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Vegkontoret i Hordaland utførte NGU i 1991 en undersøkelse av mulige pukkforekomster innen fylket. Målet var å finne egnede uttaksområder for pukk av god kvalitet for å dekke fylkets eget behov samt for eksport til det europeiske markedet. Totalt 28 forekomster hvorav 7 pukkverk/steinbrudd er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene.
Øygarden-regionen omfatter kommunene Fedje, Øygarden, Fjell og Sund. Kommunene i Øygarden-regionen er B-kommuner i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Øygarden kommune er vurdert i områdene Rong og Hernar. Sund kommune har prioritert områdene Vikso og Bjelkarøy. Vurderingene er gjort på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av kommunene, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunene.
Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver i Hordaland fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i 1982, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kationbyttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart kalsium, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap.
Lindås kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Myking, Hjelmås-Leknes, Eikanger-Fyllingsnes og Kvamsvåg-Fosse er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Lindås kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kom- munen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Kvinnherad kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Åkra, Handeland, Omvikdal, Snilstveitøy, Varaldsøy og Sundal er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefaringer. Områdene er pekt ut av Kvinnherad kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vann- behov fra kommunen. Grunnlaget for beregningene av vannbehovene er et vann- forbruk på 350 liter/person/døgn.
I samarbeid med Meland kommune og Regionrådet for Nordhordaland og Gulen, ble en hvit anortositt på Holsenøy undersøkt og prøvetatt med tanke på naturstein. Sage- og poleringstester ga et pent resultat, men kartlegging viste at bergarten er sterkt oppsprukket slik at blokk ved et eventuelt blokksteinsuttak blir for små til lønnsom drift.