119 results
Omfanget av bruk av PCB i maling og puss på yttervegger i Tromsø har hittil ikke vært kjent. Det ble derfor bestemt at en rekke murbygninger i Tromsø, bygget eller rehabilitert i tidsrommet 1950-80, skulle undersøkes nærmere. Det ble tatt kjerneprøver av utvendig malig, puss og betong fra 28 bygninger i Tromsø. Pussprøvene ble analysert for innhold av polyklorerte bifenyler (PCB) Fra fem bygg ble det også bestemt PCB i malingsprøve.
Muligheten for økonomisk utnyttbare mineralressurser innenfor utredningsområdet for "Bruks- og verneplan for Junkerdal/Balvatn" er beskrevet. I tre områder, Kong Oscar sonen, Balddoaivi-synformen og Skaitidalen, er konsekvensen av vern mot mulig utnyttelse av mineralressurser vurdert nærmere, samt at avbøtende tiltak gjennom justering av vernegrensen i forhold til utredningsområdet er foreslått. I tillegg er det gitt kommentarer på mindre justeringer av grensen.
I forbindelse med prosjektet " Miljø- og samfunnstjenlige tunneller", her kalt Tunnelprosjektet, har NGU urført geofysiske målinger i området øst for Langvatnet i Lunner kommune. NGU har tidligere utført tilsvarende målinger i dette området. Hensikten med undersøkelsene i 2001 var uttesting av nye teknikker i forbindelse med forundersøkelsene av tunneller.
The Geological Survey of Norway has taken over 252 Norwegian Petroleum Directorate (NPD) gravity cores. This report is a compilation of different activities within the project.
Grunnen i "rådhuskvartalet" består av et ca 2 meter tykt lag med byjord. Dette er masser som er en blanding av lokal mineraljord, rivningsmasser, ulike typer avfall, tilkjørt sand og forkullet materiale. Under byjorda ligger naturlige masser (vesentlig leire). Massene i "rådhuskvartalet"er moderat forurenset med bly, sink, polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB). Massene bør derfor ikke disponeres fritt.
Samples of pervasively cleaved mudstones and claystones from two different parts of the Gaissa Nappe Complex in Finnmark were subjected to Rb-Sr analytical investigation with the aim of trying to dtermine the metamorphic age of the rocks in this thrust sheet.
Sandtangen er en elvevifte som er bygget ut ved Volbuelvas utløp i Volbufjorden i Øystre Slidre. Basert på foreliggende data er det gjort en vurdering av Sandtangens egnethet som fremtidig vannkilde. Vannforsyningen er i første rekke tenkt for Moane og Kolstad vannverk, mens det på lengre sikt vil kunne bli aktuelt også å forsyne Vindin vassverk. Det er tidligere etablert en 160 mm prøvebrønn som ble prøvepumpet over en fem måneders periode i 1992.
I forbindelse med forprosjektet til "Miljø- og samfunnstjenelige tunneller", Tunnelprosjektet, har NGU testet ut forskjellige metoder for borehullslogging. I denne rapporten er det beskrevet resultater med optisk televiewer, temperatur-, ledningsevne-, gamma- og resistivitetswlogg fra en 100 , dyp fjellbrønn ved Holmedal, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane.
In co-operation with Amrock JV AS, the Geological Survey of Norway (NGU) mapped in September 2001 the geology of a new potential extraction area for hard rock aggregates around Såt. The results were presented in NGU Report 2002.007. A drilling program was accried out in December 2001 - january 2002 in order of estimate the deep structure and volume of the different rock qualities in the Såt prospect.
Drammensgranitten i området Svelvik-Sande har vært befart med hensyn på sine mulighter for blokksteinsproduksjon. De gunstigste områder ligger 2-3 km sør for Svelvik, her er det flere steder observert nedlagte små blokksteinsbrudd som ikke tidligere har vært registrert. Massive områder har i gjennomsnitt 3-4 meter mellom vertikale sprekker og 2-3 meter mellom flatliggende benking. I området fra Berger og vestnordvest over mot Sande, betraktes bergarten som ubrukelig som blokkstein p.g.a.
Norges geologiske undersøkelse har på forespørsel fra Stjørdal kommune utført grunnvannsundersøkelser på Høggåsmoen i Forradal for å vurdere ny vannkilde til Moen vannverk. Vannverket, som har et vannbehov på ca. 0,6l/s, tar i dag vann fra elva Forra. På østsiden av en stor sand- og grusavsetning på Høggåsmoen er det registrert flere kildeutslag. Formålet med grunnvannsundersøkelsene var i første omgang å utrede om disse kildeutslagene var egnet som vannkilde til Moen vannverk.
På oppdrag fra Modalen kommune v/ landskapsarkitektfirma Riss Landskap AS har NGU gjennomført en begrenset undersøkelse av sand- og grusressursene på Helland og Krossdal i Modalen, kommune, Hordaland. Hensikten har vært å gi en oversikt over volum og kvalitet på de masser som finnes i disse to avsetningene. På Helland finnes det anslagsvis 7-9 mill.m3 masser som er egnet til tekniske formål, heav 5-6 mill.m3 grusig sand av tilsvarende kvalitet som tas ut i dag.
The present report aims on graviational slope failures in Møre & Romsdal andSogn & Fjordane counties. It presents selected examples and an overview of theregional occurrence of rock avalanches and other bedrock failures.
This cooperative project, involving NGU. Norsk Hydro ASA, the University ofBergen and Sogn og Fjordane College, aims at documenting past slide/masasmovement events recorded in Holocene fjord and lake sediments in western Norwaybetween Sognefjorden and Kristiansund.
The Bamble Sector (Arendal-Bamble region) of the Fennoscandian Shield in S. Norway is affected by metasomatic processes related to large-scale fluid migration during Sveconorwegian (Grenvillian) tectonothermal events. In some areas such as at Ødegårdens verk, pervasive fluid infiltration has transformed gabbroic amphibolites into a characteristic scapolite-hornblende rock (ødegårdite).
Rapporten presenterer program, deltagerliste og sammendrag av foredrag for "Det 11. Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi" ved NGU 7.-8. februar 2002. Rapporten inneholder sammendrag fra 209 foredrag, 5 plakatpresentasjoner og 1 utstilling. Foredragene er gruppert i følgende hovedtemaer; Internasjonal virksomhet Nasjonale prosjekter grunnvann Geokjemi Det er påmeldt 84 deltagere til seminaret hvorav 34 er ansatt ved NGU.
Basert på tolkning av multistrålebatymetri, seismikk og korte sedimentkjerner fra Strindfjorden/Trondheimsfjorden, er det framstilt bunntypekart og kart over rasavsetninger i ulike stratigrafiske nivåer. Kartene gir bedre grunnlag for vurdering av en eventuell gass-grenrørtrasé inn til Trondheim. denne grenrørtraséen er tenkt fra et oppkoblingspunkt mot hovedgassrøret, som er planlagt fra Tjeldbergodden til Skogn og til et landfallsområde i Trondheim.
Etter oppdrag fra Hemsedal Kildevann AS har NGU kartlagt løsmassenes mektighet og sammensetning i området ved Skogshornkilden som grunnlag for klausulering av området. Undersøkelsene har omfattet målinger med georadar og fem sonderboringer. Georadarmålingene og boringene viser at morenemassene oppstrøms kilden har en mektighet på ca 8m over fjell og at massene er finkornige.
Det er tatt kjerneprøver fra 46 bygg i Bergen, oppført eller rehabilitert i perioden 1951 til 1973. I 39 av prøvene er innholdet av polyklorerte bifebyler (PCB) bestemt. 30 prosent av de undersøkte byggene i Bergen har PCB-forurensede yttervegger. Dette står i konstrast til en lignende undersøkelse i Tromsø der det kun ble funnet ett "PCB-bygg" av 28 undersøkte hus. Ingen av 15 undersøkte bygg i Trondheim hadde PCB-forurensede yttervegger.
I forbindelse med kartlegging av sand- og grusforekomstene ved Gardermoen Øst er det utført georadarmålinger langs 6 profiler med en samlet lengde på 6900 meter. Det undersøkte området ligger mellom Oslo Lufthavn Gardermoen og Vilbergmoen. Hensikten med målingene var å finne løsmassenes mektighet og sammensetning. Opptakene viser at løsmassene består av et topplag med stort sett horisontal lagdeling.
I samarbeid med Rogaland fylkeskommune har NGU i 2001 utført geologiske undersøkeler i Rogaland som annet år er et 6-årig program. Kartleggingen av natursteinsforekomster er utført mellom Egersund og Ogna, hvor det opptrer partier med en spesiell variant av anortositt med sterkt, blått fargespill i feltspatkrystallene. Kartleggingen i 2001 var svært lovende og avdekket flere nye forekomster av denne typen.
This study intends to elucidate the evolution of the Mid-Norwegian margin, with emphasis on the last c. 3 milion years when the Naust Formation was deposited. The main objective has been to improve the knowledge of offshore depositional sequences through time.
Ulovlig søppelbrenning er et utbredt fenomen i Troms kommune. Dette har kommunenhatt fulgt nøye med på over lengre tid. Utover forsøpling medfører den ulovlige søppelbrenning spredning av miljøgifter til omgivelsene og øker menneskelig eksponering overfor miljøgifter. Tromsø kommune og NGU har sammen foretatt en befaring til kjente plasser (Skattøra, Kattfjord og Sommarøy) for ulovlig søppelbrenning.
Geologiske undersøkelser i forekomst av rødt serpentinkonglomerat ble utført i 2001, og omfattet følgende: Geologisk overflatekartlegging Systematisk prøvetaking og fremstilling av slipte plater Kjerneboring - tre vifter a tre hull Vurdering av blokkpotensialet Det ble påvist tilstrekkelig volum for drift. Imidlertid finnes det hyppige, tynne skjærsoner i konglomeratet som kan føre til oppsprekking under evt. produksjon. Videre er rundt 30% av bergarten fargemessig svak.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse ewr det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurdering av sand, grus- og pukkforekomstene for Skånland og Ibestad kommuner. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og enegskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
The report provides an evaluation of the hazard related to Skår/Baraldsnes area in accordance with a contract with Hydro Technology and Projects. Geological and historical data on rock-avalanche events demonstrate that the high-risk areas are concentrated to the inner part of deep fjords of western Norway. The studied locations, Baraldsneset, Oppstadhornet and Hellenakken, are situated outside the high-risk areas.
I et treårig samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag fylkeskommune oppdaterer og ajourfører NGU Grus- og Pukkdatabasen i fylket. Samtidig vurderes de enkelte forekomstene etter hvor viktige de er som en framtidig ressurs for byggetekniske formål og det utarbeides nye ressurskart for sand, grus og pukk. Til tross for mange forekomster og store totale volum har Røros kommune begrensede mengder sand og grus for bruk til veg- og betongformål.
I samarbeid med Troms Fylkeskommune gjennomfører NGU et undersøkelsesprogramkalt "Geologisk fylkesprogram i Troms". Høsten 2000 startet programmet endetaljert løsmassekartlegging i strandsonen, en aktivitet som vil pågå i flereår. Tre mindre områder i Nordreisa kommune ble valgt ut: Oksfjordhamn, Storvikaog Leirbukt.
Rapporten omhandler detaljert kartlegging av Ulvhusområdet, et område med labradoriserende anortositt ca. 3 km nord for Hellevik i Hå kommune. Kartleggingen ble foretatt på økonomisk kartgrunnlag i 1:5000 skala. Bergarten ble vudert utfra kvalitet på fargespill og grad av oppsprekking og omvandling. Kartleggingen viser at det er to hovedområder som kan synes å være store nok og av god nok kvalitet til å være økonomisk drivverdige.
I forbindelse med prosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige tunneler" har NGU gjort geologiske og geofysiske undersøkelser langs deler av tunneltraseen ved Grualia i Lunner kommune. Hensikten med de geologiske undersøkelsene var å kartlegge og undersøke svakhetssoner i berggrunnen. Med de geofysiske undersøkelsene ville en prøve ut teknikker som har vært lite benyttet i forundersøkelser for tunneldrift.
To kilometer nord for Våvatnet i Snillfjord kommune har grunneier startet prøveuttak av skifer. Forekomsten er ei ur som har blitt dannet fra en skifrig kvartsittsandstein som opptrer på stedet. Skiferen er lys, med en del glimmer og synes å ha muligheter for en positiv mottakelse i markedet. Skiferen har partivis noe ujevne skifrighetsplan og vil derfor ha et fortrinn ved noe røffere anvendelser der "natur"-utseende ønskes.
Steinsøylene på Nesøya består av sammenkittet skjellsandsom ble dannet på en tid da havet sto høyere enn i dag. Under landhevingen ble skjellsanden tørrlagt, og bølgevaskingen fjernet det meste av materialet slik at kun enkelte søyler og løse blokker er igjen. Den største søylen er 160 cm høy og 90 cm i diameter ved roten. Alderen til skjellsanden varierer mellom 10.000 og ca. 2500 år, og sammenkittingen skjedde sist i denne perioden, altså for ca. 2500 år siden.
På grunnlag av geofysiske målinger fra helikopter og på bakken er det i regi av prosjektet "Miljø- og Samfunnstjenlige tunneler" boret 4 brønner langs tunneltraseen ved Grualia. Brønnene er fulgt opp med optisk inspeksjon (OPTV) og geofysiske loggemetoder. Brønnene er senere testpumpet og resultatene fra disse pumpetestene blir i denne rapporten sammenholdt med de geofysiske data.
Plotteversjon 2006
Plotteversjon 2006
Plotteversjon 2006

Pages