328 results
Bergindustrien i Norge omsatte for om lag 7 milliarder kroner i fjor og sysselsatte i alt 5200 personer.
Diamanter kan skape ny næring i Sverige og Finland. I Norge sier Sametinget nei til all gruvedrift i Finnmark til norske myndigheter har avklart forhold omkring rettighetene.
I Oslo er byjordsområdet bestemt ut fra 484 boreprøver der den øverste meteren (0-1 m) er studert. Prøvetakingsområdet er i etterkant delt opp i delområder slik at hvert delområde dekker 20 prøver. Delområdet kvalifiserer til byjord hvis en betydelig andel av prøvene har et blynivå på 100 mg/kg eller mer.
I samarbeid med Tromsø kommune og Troms fylkeskommune har NGU undersøkt jordforurensning rundt barnehager, skoler og andre offentlige bygg i Tromsø. Resultatene ble presentert av Tromsø kommune i en pressekonferanse den 28.05 klokken 12.00.
Faglig forum for Barentshavet – Lofoten la i samarbeid med Overvåkingsgruppen og Risikogruppen torsdag fram en rapport om det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten.
De er bergtatt av naturen i Troms! Nå har forskerne Rolv Dahl og Harald Sveian ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) redigert en geologisk praktbok om levende landskap og nordnorsk natur.
I store havområder, langs grensene av det som en gang var land, intensiveres jakten på rike olje- og gassforekomster. Bedre metoder og modeller skal skaffe til veie ny kunnskap fra Arktis til Antarktis.
NGU skal gjennomføre et kartleggingsprogram med fly i dyphavet utenfor Lofoten og Vesterålen. Det innebærer en omfattende aktivitet av lavflygning den kommende halvannen måneden.
Rogaland øker uttaket av sand, grus og pukk. Fylket er landets viktigste produsent av byggeråstoff, og eksporterte i fjor over sju millioner tonn sand, grus og pukk til utlandet og offshoreindustrien.
Bondevik-regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2006 økt bevilgningen til sekretariatet for International Union of Geological Sciences (IUGS).
Finanskrisa ga i fjor en nedgang i omsetning for den norske bergindustrien fra toppåret 2008. Nedgangen rammet de fleste grener av bransjen – bortsett fra industrimineraler til høyteknologi-industrien. Denne næringa går fortsatt så det suser.
Ny forskning kan avsløre hvor diamanter gjemmer seg. En studie presentert i tidsskriftet Nature i juli viser hvordan jordens indre har forandret seg de siste 500 millioner årene.
NGUs samarbeidspartner i Etiopia, GSE (Geological Survey of Ethiopia), har stått for utgivelse av en "Country Supplement" om landets mineralressurser i Mining Journal.
Kontinentene er i stadig bevegelse. I et nytt atlas fra NGU kan du se hvordan områdene utenfor norskekysten har forandret seg - helt siden Grønland kolliderte med Norge for 420 millioner år siden.
- Det er utvilsomt viktig at landet har trygge ferdselsårer, men det er også viktig å prioritere midler slik at folk kan oppleve en viss trygghet der de bor.
Leka er kåret til landets geologiske nasjonalmonument. I en landsomfattende avstemning med over 17.000 stemmer trakk øya lengst nord i Nord-Trøndelag det lengste strået.
Siden 1997 har NGU samarbeidet med Troms fylkeskommune om "Samordnet geologisk undersøkelsesprogram for Troms". Seks års geologiske undersøkelser har gitt et godt grunnlag for å sette geologiske spørsmål på dagsorden i fylket.
Vann er ikke noe problem i Norge. På global basis stiller det seg helt annerledes. - Det er grunn til å hevde vannkvalitet og vannknapphet vil bli et større problem enn klimaproblemet, hevder styreleder i World Watch Institute, Øystein Dahle.
Regjeringen bevilger 15 millioner kroner til overvåking av de ustabile og skredutsatte fjellpartiene i Åkneset og Tafjord i Møre og Romsdal.
Forskere har i tre år saumfart sjøbunnen langs kysten av Skagerrak og fire norske fylker. Her har de gransket naturtyper, bunnforhold og terrengformer. Målet er å ta hånd om det rike biologiske mangfoldet på rett måte.
Denne veilederen er ment å brukes ved forvaltning av forurensningsforskriftens kapittel 2: Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.
Som en del av prosjektet "Aktsomhetskart for grunnforurensning i Oslo" er det gjort en evaluering av dagens disponeringsløsninger for rene og forurensede gravemasser i Oslo/Akershus samt en estimering av fremtidige mengder gravemasser. I tillegg er det gjort en vurdering av hvorvidt Oslo/Akershus trenger et byjordsdeponi. Det finnes flere måter å beregne mengden gravemasser, men ingen av dem gir et absolutt svar.
Den statlege kartlegginga av flaum- og skredfare er mangelfull. Mange kommunar er ikkje godt nok førebudde på faren for flaum og skred.
Et eget feltlaboratorium i Nordfjord blottlegger året rundt all massetransport fra fjell til fjord. Gjennom vinterens feltarbeid har forskerne skaffet til veie ny informasjon om de geologiske prosessene som former vestnorske daler.
Det er utført 2D resistivitetsmålinger i 8 profiler ved Rissa i Sør-Trøndelag som en del av metodeutviklingsprosjektet REMA (Resistivitetsmålinger i marine avsetninger). Prosjektet har som formål å teste anvendeligheten av metoden til å kartlegge kvikkleireforekomster. Lokaliteten ble valgt fordi Rissa har kjente utfordringer knyttet til kvikkleire. I området er det også planlagt ny veg (Fv.
Rapporten presenterer program, deltagerliste og sammendrag av foredrag og postere for "Det 19. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi" ved NGU 2.-3. februar 2010. Rapporten inneholder sammendrag fra 21 foredrag og 3 posterpresentasjoner. Foredragene er gruppert i hovedtemaene hydrogeologi og miljøgeokjemi, og i samme rekkefølge som i programmet. Det er påmeldt 81 deltagere til seminaret hvorav 19 er ansatt ved NGU. Seminaret organiseres av NGU.
En del av prosjektet "Aktsomhetskart for forurenset grunn i Oslo" har vært å dokumentere det kjemiske innholdet av arsen, tungmetaller samt organiske forbindelser, som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorinerte bifenyler (PCB), alifater samt dioksiner i urban jord i Oslo. Et aktsomhetskart for forurenset grunn viser hvor det er sannsynlig at grunnen er forurenset, noe som vil være et nyttigt verktøy i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Prøvetakingen ble foretat
En gruppe forskere skal granske klimahistorien i Trondheims-regionen de siste 10.000 årene. Målet er å avsløre hvordan klimaendringene etter siste istid har påvirket undersjøiske skred i Trondheimsfjorden.
Data om jordens indre og jordskorpenes bevegelser skal samles i ett dataprogram med felles språk. I løpet av fem år kan det internasjonale forskningssamarbeidet gPlates folde ut et nytt geografisk verdensbilde.
I forbindelse med NGUs geologiske kartlegging av Troms fylke ble flere oppsprukne fjellparti i avdekket. Nå er store fjellsprekker på Nordnesfjellet i Kåfjord kommune satt under overvåkning.
Tunneldriving skal bli sikrere. NGU-forskere avdekker sprekkdannelser og forkastninger i berget ved å måle elektrisk motstand.
Statistikken taler sitt tydelige språk. I løpet av de neste hundre årene kan flere hundre mennesker miste livet i skredulykker i Norge. Arbeidet med risikokartlegging og sikring er krevende.
NGU, Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø har på nytt foreslått "MAREANO - marin arealdatabase for norske kyst- og havområder".
Regjeringen bevilger 25 millioner kroner ekstra til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2010. Bakgrunnen er flom- og sørpeskredene i Nord-Norge i mai og kvikkleireskredet i Lyngen i september.
Sju norske forskere er tildelt Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) i 2010. En av de sju er professor og seniorforsker Trond Torsvik ved Universitetet i Oslo (UiO) og NGU.
36 av 56 barnehager innenfor ring 2 i Oslo må gjennomføre tiltak for å redusere nivået av tjærestoffer og bly i jordsmonnet. Det viser en ny undersøkelse NGU har gjennomført i hovedstaden.
De skal løse noen av oldtidens steingåter. Et bredt internasjonalt samarbeid i tre land i det østlige Middelhavet skal avsløre steinbruddenes skjulte historie.
Bondevik-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005 innebærer en naturlig videreføring av NGUs virksomhet, med en total ramme på 144,9 millioner kroner.
Utvalget "Mellomlagerløsning for brukt brensel og langlivet middelaktivt avfall" har utarbeidet en beskrivelse av kriterier for lokaliteter til vurdering som en mellomlagerløsning.
The main objective of the project was to model isostatic response of Cenozoic glaciations, sedimentation and erosion on the Norwegian and Barents Sea continental shelves, and to constrain consequences for petroleum systems. In order to do so, a wealth of new data from Russia, from the Barents Sea and from the North Sea regarding glacier distribution in time and space, and glacier erosion and sedimentation has been collected and analyzed.

Pages