371 results
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Rogaland er nå etab- lert. Denne rapporten gir en oversikt over ressurssituasjonen i kommunene sør for Boknafjorden i Rogaland fylke presentert i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune.
As the result of an agreement between NGU and A/S Sulfidmalm, NGU has carried out geological investigations of the Pechenga and Petsamo Group rocks. The main purpose of these investigations was to provide a stratigraphic/tectonic correlation between the Pechenga Group rocks of the Nickel - Zapolyarny region and the equivalent Petsamo Group of the Pasvik Valley.
542 humusprøver og 456 undergrunnsprøver er tidligere samlet inn fra hele Norge (Steinnes, 1985) Fraksjonen mindre enn 2 mm av disse prøver ble slemmet opp i henholdsvis destillert vann og 0.0001 H2SO4. Ledningsevne og pH ble bestemt i oppslemmingene. For et utvalg prøver ble vann- og syreløselige kationer i oppslemmingene bestemt ved ICP-emisjonsspektroskopi.
Hamarøy kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert tre steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Træna kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. kommunen har prioritert to steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsfor- syning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Overhalla kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennomgang av tilgjengelige rapporter, feltbefaring og enkelte sonderboringer med testpumpinger. Kommunen ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning til Overhalla vannverk som forsyner nesten hele bebyggelsen i hoveddalføret. Grunnvannsmulighetene er vurdert i fire forskjellige områder langs eksister- ende ledningstrase.
Leirfjord kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert to steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
En foreløpig tolkning av aeromagnetiske og gravimetriske data på sokkelen utenfor Troms mellom 69o30,N og 71oN presenteres. Det er fokusert på å finne et estimat av dyp til magnetisk basement og forkastninger i basement. I til- legg er det utført aeromagnetisk og gravimetrisk modellering langs profiler. Harstadbassenget kan være adskilt i en sørlig og en nordlig del. Det er mulig at den proterozoiske Bottenvika-Senjaforkastningssonen går i NV-SØ retning under bassenget.
Lardal kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmuilighetene fra fjell i kommunen.
Det er foretatt hydrogeologiske undersøkelser og langtidsprøvepumping av to grunnvannsforekomster i Meldal kommune (Mohåggan og Muan). Undersøkelsene ved Mohåggan viser at en betydelig direkteinfiltrasjon av elvevann finner sted. Dette gir uakseptabel vannkvalitet og lokaliteten er derfor betegnet som uegnet for uttak av drikkevann. 300-400 m nord for Mohåggan ble indik- asjoner på positive forhold for grunnvannsuttak funnet i ett borpunkt.
Hof kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kom- munen.
Røyrvik kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennomgang av tilgjengelige rap- porter og feltbefaring. Det finnes i dag ikke fellesvannverk basert på grunn- vann, men grunnvann fra gravde brønner/kilder og borede fjellbrønner forsyner mange enkelthusstander. Kommunen har prioritert fem steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert.
Ingen B-kommuner i Østfold har prioritert noe område for nærmere vurdering av grunnvannsmuligheter. To A-kommuner sa seg uinnteressert i GiN. De behandles som B-kommuner i denne fellesrapporten. Basert på gjennomgang av bakgrunnsmateriale er flere potensielle grunnvannsforekomster i løsmasse befart i B-kommunene. Forekomster som ble positivt vurdert sammen med mulige forekomster som tidligere er vurdert av NGU, beskrives under de respektive kommuner i rapporten.
Gjerstad kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn Gjerstad kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Bardu kommune og Norges geologiske undersøkelse inngikk våren 1990 avtale om kvartærgeologisk kartlegging av Bardudalen sør og nord for Setermoen i målestokk 1:20.000. Kartleggingen var ment som supplement til de områder som var kartlagt tidligere. De tidligere utgitte kartene Bardufoss EYZ 257258-20 (fargetrykt i 1985) og Setermoen EWX 252253-20 (fargetrykt i 1990.) er vedlagt denne rapporten. Mot sør er kartleggingen utvidet noe i forhold til avtalt areal.
Thirty-one selected localities are brefly described along a traverse from Porsangerfjorden to Tanafjorden. The localities provide a general impression of representative rock types and their deformation in the Gaissa and Lakse- fjord Nappe Complex, as well as the mylonitic rocks in the basal thrust of the overlying Kalak Nappe Complex. Attention is paid to the stromatolite biostromes in the Porsanger dolomite.
Andøy kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har ikke prioritert noen steder, men har foreslått at tidligere undersøkelser som er gjort i kommunen blir sammen- stilt. Alle opplysninger bygger derfor på tidligere rapporter i forbindelse med vurderinger av muligheter for vannforsyning basert på grunnvann.
Tre steder for skiferuttak er spesielt undersøkt: Nordheim - Kyte, Vetlehagen og Møn. Det er utført mineralogiske undersøkelser som viser at glimmeret ikke alltid opptrer slik at vi får slette spalteflater. Det er videre gjort en vurdering av den totale sonemektigheten og kvaliteten av denne sammenstilt i tektono-stratigrafiske søyler. Skiferpotensialet i de forskjellige feltene er vurdert med tanke på drift/fortsatt drift.
Vågan kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på over- siktsbefaringer og gjennpomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert tre steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Bokn kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane i hovudsak er basert på gjennomgang av tilgjengeleg bakgrunnsmateriale. Rapporten inneheld ei generell vurdering av grunnvassforholda i kommunen. Kommunen har ikkje prioritert områder der forholda for grunnvassforsyning vart ynskt vurdert. På vestre Bokn er det gode forhold for grunnvassforsyning frå fjell til mindre vassverk. På austre Bokn er det for det meste dårlege forhold for uttak av grunnvatn til vassforsyning.
Spydeberg kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Østfold har kommunene prioritert få områder. Basert på gjennomgang av NGUs løsmassekart og tidligere grunnvannsundersøkelser er derfor potensielle grunnvannsforekomster i løs- masser befart og vurdert for hele fylket. For kommuner hvor vi kjenner slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell for de enkelte kommuner.
Vega kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert to steder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. Muligheten for grunnvannsforsyning til de prioriterte stedene klassifiseres i god, mulig og dårlig.
Fitjar kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Eide-Engevik, Osterneset, Agasøster og Øyane er vurdert på grunn- lag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av Fitjar kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350/liter/person/døgn.
Oppgaver over bruk av grunnvann i vannforsyningen er innsamlet fra kommunenes tekniske etater, hovedsaklig ved hjelp av fylkeskontaktene i GiN-prosjektet. Alle kommunene i Norge er dekket, I dataene er det skilt mellom vannforsyn- inger med h.h.v. mer enn og mindre enn 100 personer tilknyttet (større/mindre vannverk). Nasjonalt forsynes 12,9 % av befolkningen med grunnvann (544 000 personer). Omlag like mange personer forsynes fra større grunnvannsverk som fra mindre grunnvannsverk.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende register som gir oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster. Materialenes egenskaper til veg- og betong- formål blir vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Grus- og Pukkregisteret i Kåfjord kommune er nå etablert og det er registrert 13 sand- og grusforekomster og 1 pukklokalitet i kommunen. Volumet av sand- og grusforekomstene er anslått til 17,5 mill.
Geologiske helikoptermålinger i Altermarkområdet er tolket for å påvise nye serpentinitter i overflaten og på dypet i tillegg til å forbedre den struk- turgeologiske informasjonen. Magnetiske data er modellert for å framskaffe mer detaljerte kunnskaper. Nakken-anomalien er mest sannsynlig forårsaket av en serpentinitt på dypet. Den magnetiske kroppen har et fall mot sørøst på ca. 35o.
Tysnes kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Våge, Flatråker, Reksteren og Godøysund er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefar- inger. Områdene er pekt ut av Tysnes kommune, og vurderingene av grunnvanns- mulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunn- laget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/ døgn.
Etter oppdrag fra Statkraft har Norges geologiske undersøkelse, på grunnlag av delvis upublisert materiale, sammenstilt to kart i M 1:50 000 for området RV 520 og Hylsfjorden, Sauda og Suldal kommuner, med følgende innhold: 1. Bergartene i dagen, hovedsprekkemønster og forkastninger. 2. Beliggenheten av det subkambriske peneplanet. Rapporten inneholder også en kort kommentar til kartene.
Undersøkelsesboringer som ble gjennomført på Homstean i Vennesla kommune i forbindelse med GiN-programmet i Vest-Agder, viser gode muligheter for å dekke vannbehovet med grunnvann fra rørbrønn.
I et samarbeid med Hol kommune er det utført georadarmålinger ved 5 lokali- teter i kommunen. Hensikten var dels å kartlegge mektighet av aquifer (Smestad) og dels dyp til fjell. Ved Smestad indikeres reduksjon i aquiferens mektighet når en beveger seg bort fra Holsfjorden. Ved lokalitetene Slåtta- gutu, Tuftelia og Øvre Hol indikeres variasjoner i løsmassens mektighet, men på grunn av uheldig frekvens på antenne og ugunstig geologi er tolkningene usikre og må etterprøves med sonderboringer.
I perioden 10.08-30.08.1992 utførte NGU et maringeologisk tokt mellom Flekkerøy og Skjernøy i Vest-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene i området. Ut fra ca. 300 km med grunnseismikk og 49 grabbprøver av bunnsedimentene er det avgrenset 45 sikre eller mulige skjellsandområder på strekningen fra Lyng- holmen (vest for Flekkerøy) til Skjernøy. Områdene er arealbegrenset og det er anslått maksimums- og gjennomsnittlig sedimentmektighet for de fleste av områd- ene.
Hattfjelldal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Kommunen har prioritert ett sted hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter antatt personforbruk på 350 liter/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til det prioriterte stedet i forhold til god, mulig og dårlig.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand, grus og pukkforekom- ster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand, grus og pukkforekomstene i Sogndal kommune ble oppdatert sommeren -90 og resultatene presenteres i form av digitale kart, Tabeller og en kort rapport. Kommunen har relativt små ressurser av sand og grus og det bør utarbeides en forvaltningsplan for disse.
Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Oppland og Buskerud fylker. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1962-72 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås.
Norges geologiske undersøkelse, Universitetet i Bergen, Geologisk institutt, Avd.B og Forschungszentrum TerraMare gjennomførte i perioden 17.-25. juli et prøvetakingstokt (NGU-tokt 9205) i Skagerrak. Toktet inngår i det maringeolog- iske kartleggingsprogrammet om marin forurensning. Rapporten gir en oversikt over og refererer til innsamlede feltdata. Toktrapporten er skrevet på engelsk
GDB2 is a PC-based database program wich can manipulate large grid data sets.
Rapporten gir resultatene fra undersøkelser av forekomster av trondhjemitt og øyegneis som naturstein innen kommunene Oppdal, Folldal og Dovre i et samarbeidsprosjekt med Hjerkinn Næringsselskap A/S. De befarte trondhjemitt-forekomster viser seg generelt å være for oppsprukket, og flere hadde også et for mørkt utseende. Ingen potensielle forekomster er påvist, men noen ganger gjenstår å undersøke.
Det ble gjennomført undersøkelsesboringer i september 1991 ved Norsk Bioakvas fiskeoppdrettsanlegg på deltaflaten ved Dirdalselvas utløp. Deretter ble det foreslått å gjennomføre enda noen undersøkelsesboringer. Disse ble gjennomført i november. På bakgrunn av gode resultater fra boringene er det utført to rørbrønner med diameter 273 mm, ferdigstilt ca. 20.desember 1991. Brønnene ble tatt i bruk da klekkingen startet.
Tysvær kommune er ein B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane er basert på tilgjengeleg bakgrunnsmateriale. Rapporten innehell ei generell vurdering av grunnvassforholda i kommunen. Kommunen har ikkje prioritert områder der forholda for grunnvassforsyning vart ynskt vurdert. I Tysvær kommune er det aktuelt med grunnvatn som vassforsyning til spreidd busetnad.

Pages