305 results
I forbindelse med gjennomføringen av geologiprogrammet for Nord-Trøndelag og Fosen var det et ønske om å få vurdert dolomittressursen ute på øya Allmenn- ingen, Roan kommune, med tankte på en eventuell økonomisk utnyttelse. Dolomitten opptrer som ganger i migmatittiske gneiser. Det området som ble vurdert, ligger på sydøst-siden av øya hvor bergartene stryker nordøst- sydvest med fall mot nordvest på 60-70 gr.
I forbindelse med gjennomføringen av Nord-Trøndelagsprogrammet var det et ønske om å få vurdert kalksteinsfeltet ved Derråsbrenna, Namdalseid kommune mtp et eventuelt uttak av jordbrukskalk for å dekke et lokalt behov. I det befarte området opptrer soner av kalkstein i veksellagning med glimmer- skifer. Flere av sonene har mektigheter på over 20 m. De mest fremtredende forurensningene i kalksteinen er uregelmessige skikt, anriket på kvarts, glimmer og feltspat.
Som en del av det samordnede geologiske undersøkelsesprogram for Nord- Trøndelag og Fosen er det blitt utført diamantboring ved Kvislaseter, Halsaunet dolomittfelt. Det ble boret totalt 130 m med PACSAC fordelt på 8 loddrette hull.Hull nr.4 ble avsluttet på 7.9 m og hull nr. 7 på 2.7 m, alle andre hull ble boret ned til 20 m.
Skapolitt har lavt smeltepunkt og smelten har lav viskositet. Et mineral med disse egenskper kan være egnet utgangsmateriale for framstilling av syntetiske fibre. Våren 1989 ble det derfor igangsatt et prøveprosjekt med følgende målsetting: 1. Finne en homogen, grovkornet bergart som har skapolitt som hovedmineral. 2. Framstille skapolittprodukt ved enkle separasjonsmetoder. 3. Undersøke om materialet er egnet for produksjon av syntetiske fibre. Denne produktutvikling skal skje utenfor NGU.
Hensikten med undersøkelsen har vært å fastslå kvalitet og volum samt mulige bruksområder for løsmassene på deltaet i Gaulosen. Det er utført 14 boringer, derav 11 på deltaet. Det er tatt 12 overflate- prøver og 23 kjerneprøver mellom 0 og 27 m's dyp. Den mulig utnyttbare delen av deltaet er inndelt i tre områder; A, B og C (Tegning 90.021-04). Område A og B ligger innenfor Øie felleseie og område C eies av Skogstad.
Rapporten gir korrelasjoner mellom forekomst av kreft og innhold av grunn- stoffer i kommuner eller kommuneaggregater. De geokjemiske dataene er basert på kjemisk analyse av 690 flomsedimentprøver fra hele Norge, syreløselig del av 25 elementer og totalinnhold av 38 elementer. Sykdomsdataene er gitt som sykelighet av kreft i tidsrommet 1970-79, stilt til disposisjon av Kreftregisteret.
Grunnvannsforekomstene i Loppa kommune er registrert som en del av NGUs Finnmarksprogram. Det er få løsmasseforekomster i kommunen som er egnet for uttak av grunnvann til drikkevann. Salt grunnvann til fiskeoppdrett kan derimot væremulig i Trolldalen ved Langfjorden. Berggrunnen i kommunen består stort sett av gneis og gabbro. Boringer i disse bergartene vil sjelden gi mer enn 0.2 l/sek.
690 flomsedimentprøver fra hele Norge er analysert kjemisk på totalinnholdet av 31 og den syreløselige delen av 30 grunnstoffer. Denne rapporten gir tabeller over gjennomsnittlige analysetall for kommuner og kommuneaggregater. Det er brukt både aritmetisk og geometrisk middel. Kommuneaggregatene er satt sammen av nabokommuner og har minst 10000 innbygger pr. aggregat. Filene, som er dokumentert i denne rapporten, er permanent lagret på magnetband ved NGUs sentrale dataanlegg.
Hydrogeologiske problemstillinger skulle søkes belyst ved hjelp av seismiske refraksjonsmålinger i Lakselv, Karlebotn og Kokelv i Finnmark. Det ble målt 7 profiler med samlet lengde 2300 m. På de fleste stedene ble det påvist betydelige løsmassemektigheter.
Grus- og pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register, etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed gi grunnlag for en helhetlig vurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusfore- komstene. Feltregistreringene er utført på øknonmisk kartverk i målestokk 1:20 000. Resultatene presenteres i form av tekst, kart og tabeller. Det foreligger 7 sand- og grusressurskart i målestokk 1:50 000 (M711) i Tynset kommune.
Rapporten omtaler måling av gammastrålingsaktiviteten på bakkenivå to steder i Trondheimsområdet. Målingene, som ble påbegynt i mai 1986 straks etter Tsjernobylulykken, viser at gammastrålingsnivået på bakkenivå i Trondheims- området har falt fra 20 x bakgrunnen til 2-3 x bakgrunnen i tidsrommet fra mai 1986 til mai 1989.
I forbindelse med grunnvannsundersøkelser på Høvringen er det utført en rekke geofysiske målinger på bakken og i brønner. Målingene var et ledd i NGUs kompetanseoppbygging på grunnvann i fjell. VLF- og refraksjonsseismisk profilering ga ikke anomalier som kunne tilskrives noen oppsprekking. Elektriske målinger (profilering og sondering) viste imidlertid anomalier som kunne tilskrives en generell oppsprekking av berg- grunnen. Bakkemålingene ble bekreftet av elektriske målinger i brønner.
Gravity studies have previously indicated a deep root zone (16 kmthick) below the outcropping pyroxene-granulites of the Jotun Nappe Complex in Norway. Combined interpretation of gravity and aeromagnetic data give re- sults that contradict these earlier gravity interpretations. The Jotun Nappe Complex is inferred to be less than 6 km thick at the deepests part, and the thickness changes abruptly across the Lærdal-Gjende fault which is clearly reflected in the magnetic and gravity maps.
Ved Bakkemyr på Gossa i Aukra kommune er mulighetene for grunnvannsuttak fra løsamssene undersøkt. Det er foretatt 2 sonderboringer og drevet ned 1 prøvebrønn for prøvepumping. Undersøkelsene viser at massene har stor mektighet og består av ensgradert sand over silt og leire. Prøvepumping i 3 nivå ga ubetydelige vannmengder.
Titanrike basiske bergarter assosiert med Bergensbuenes anortositt-kompleks (ca. 1000 millioner år gammelt) har i de nordlige deler av Holsnøy gjennom- gått en omvandling til eklogitt i kaledonske (ca. 420 millioner år) skjær- soner. Titan i den opprinnelige bergarten er bundet til mineralet ilmenitt (TiFeO3), mens det i eklogitt-utgaven er bundet til rutil (TiO2) som er vesentlig mere verdifullt.
Dette er en veiledning i bruk av dataprogrammet i tilknytning til databasen for geologiske enheter i Norge. Programmet er utviklet for HP3000. Følgende operasjoner kan utføres.
Som et ledd i kvartærgeologisk kartlegging på kartblad 1534 III Tromsø, ble det utført refraksjonsseismisk profilering og vertikal elektrisk sondering ved Ramfjordmoen og Hanslarsanes. På Ramfjordmoen ble det målt i to områder, kalt Ramfjordmoen og Ramfjordmoen V. På Ramfjordmoen ble vannmettet sone funnet å være sammen- fallende med et finstofflag under 9-16 m med tørr sand/grus. Under finstoff- laget er det indikert et 26-38 m mektig lag med grovere materiale.
Undersøkelsen er utført for å vurdere kvalitet og volum av sandforekomstene innenfor reservatgrensen, samt å undersøke markedssituasjonen og priser på sand og grus innen regionen. Sandforekomstene innen naturreservatet finnes i den sør-østre delen av reservatet. Forekomsten består av ensgradert og finkornig sand. Massene er ikke brukbare til veg- og betongformål, og har også sine begrensninger for bruk til fyllmasse. Det er imidlertid tatt ut masser til dette formål tidligere.
Det er utført et diamantboringsprogram på to pegmatitter ved Vetvann, Håkonshals; totalt ca 170 m, Det er påvist skeidbar k.fap både i hovedbrudd, og område sør for Vetvann med gjennomskjæring på 8-9 m. Kalifeltspaten ligger imidlertid ganske dypt, ca. 25-30 m, og dette tilsier svære brytnings- og oppfaringskostnader. Undersøkelsene som nå er utført skulle fi tilstrekkelige opplysninger for økonomiske beregninger som nødvendigvis må gjøres.
I regi av Styringsgruppen for MGK utvikler NGU et EDB-basert referansesystem for marinegeologiske data. Systemet inneholder koordinatfestede referanser til utførte undersøkelser i form av rapporter, publikasjoner, seismiske profil- linjer, prøvetakingspunkter mm. Det vil være et aktivt verktøy ved framtidig planlegging og gjennomføring av maringeologiske undersøkelser.
Som et ledd i Ørsta kommunes undersøkelser for ny vannforsyning til Håvoll ble NGU engasjert for å utføre VLF-målinger. Hensikten var å eksakt lokali- sere mulig vannførende sprekkesoner i fjell i Liadalen. Det ble totalt målt 6 profiler hvorav bare 2 gave meget svake anomalier som kunne tilskrives svake oppsprekninger.
Rapporten gir tabeller over rater for sykelighet av kreft i kommuner og beregnete rater for kommuneaggregater. Dataene er stilt til disposisjon av kreftregisteret. Kommuneaggregatene er slått sammen av nabokokmmuner og har minst 10000 innybggere. Filene, som er dokumenter i denne rapporten, er permanent lagret på magnet- band ved NGUs sentrale datanalegg. Dette er rapport nr.2 i NAVF-prosjekt 363.88/012 Miljøkjemi og helse.
Flere soner innenfor en kvartsgneis i Fessdal er kartlagt og tildels prøve- spaltet. Skiferen har en fin overflate, men den spalter nokså tungt. En positiv egen- skap ved denne skifteren derimot er at den kan risses og knekkes. Utover bruddområdene er det påvist endel skiferførende soner. På bakgrunn av de små reserver som gjenstår, er det helt nødvendig med et større reserve- grunnlag før evnetuell drift gjenoptas.
I faglig samarbeid med Sund kommune og NIVA har NGU utført kartlegging av skjellsand i Sund kommune,Hordaland. Foreliggende rapport gir en oversikt over regional utbredelse og kvalitet av skjellsandressursene basert på profilering med refleksjonsseismikk og ekko- lodd samt overflateprøvetaking. En nærmere vurdering av kvalitet og mengde vil bli utført i 1990 ved supplerende undersøkelser med kjerneprøvetaking. Det er tilsammen registrert 41 skjellsandområder (1-40).
Rapporten gir en oppsummering av beregninger av korrelasjoner mellom forekomst av kreft og innhold av grunnstoffer i kommuner eller kommuneaggregater. De geokjemiske dataene er basert på kjemisk analyse av 690 flomsedimentprøver fra hele Norge, syreløselig del av 25 elementer og totalinnhold av 30 elemen- ter. Sykdomsdataene er gitt som sykelighet av kreft i tidsrommet 1970-79, stilt til disposisjon av Kreftsregisteret. Dette er rapport nr. 4 i NAVF-prosjekt 363.88/012 Miljøkjemi og helse.
Undersøkelsen er utført for å vurdere kvalitet og volum av sand- og grus- forekomsten innenfor reservatgrensene og de omkringliggende områder, samt å undersøke markedssituasjonen og prisen på sand og grus innen regionen. Innen reservatgrensene finnes det sand og grus innen et område. Volumet er anslått til ca. 15.000 m3 totalt, mens kansje 10.000 m3 kan tas ut. Kvaliteten på massene er dårlig og lite egnet til veg- eller betongformål. Det er tidligere tatt ut masser fra forekomsten.
Etter henvendelse fra Nesset kommune ble det i 1989 inngått en samarbeids- avtale om kartlegging av potensialet for industrimineraler og naturstein i Nesset. Et 3-årig program er planlagt, og denne rapport viser resultatene fra undersøkelsene i -89, der hovedvekt ble lagt på de nordlige deler der berg- grunnskart er tilgjengelig.
Radiocarbon dates from the mountain area northeast of Årdal, southern Norway, evidence for a Preboreal deglaciation.Atle Nesje, Noralf RyePage(s): 1-7
Etter anmodning fra kommunene Hamar og Ringsaker har NGU utført en innledende geologisk vurdering av kalksteinsressursene til firmaet Steens kalkbrenneri i Furuberget. I tillegg er det befart en rekke forskjellige kalksteinslokaliteter i kommunene Hamar og Ringsaker i den hensikt å finne alternative uttakssteder for den bruddaktiviteten som foregår i Furuberget. Prosjektet er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Hamar og Ringsaker og NGU.
Aeromagnetic and gravimetric interpretation of regional structural features in the Caledonides of West Finnmark and North Troms, Northern Norway.Odleiv Olesen, David Roberts, Herbert Henkel, Ole Bernt Lile, Trond H.
Håndboken omhandler grunnlag og metodikk for kartlegging av lokaliteter hvor det har forekommet deponering eller utlekking av spesialavfall og kjemikalier. Metodikken er utarbeidet på bakgrunn av tilsvarende utenlandske undersøkelser og forsøkskartlegging i to fylker (NGU-rapport nr. 87.111, 88.120 og 89.069). Det er lagt opp til en fylkesvis gjennomføring i samarbeid med lokale for- urensningsmyndigheter (først og fremst miljøvernavdelingene hos Fylkes- mennene).
I forbindelse med Landsskogtakseringens markarbeid er det i årene 1960-89 samlet inn 7029 prøver fra humussjiktet i skogjord i 11 fylker. For enkelte fylker, spesielt Oppland, Buskerud og Nord-Trøndelag, er det samlet inn prøver to ganger med flere års mellomrom. For alle prøver foreligger omfattende feltdata registrert av Landsskogtakseringens medarbeidere.
På oppdrag fra Ringebu kommune har NGU utført VLF-målinger over mulige grunn- vannsførende sprekkesoner på Ringebufjellet. Hensikten med dette var å eksakt lokalisere eventuelle sprekker, og derved finne fram til best egnede lokali- teter for brønner. Aktuelle soner var på forhånd tatt ut av geolog. Det er i alt målt 11 profiler hvorav 4 ga klare anomalier som kunne tilskrives oppsprukket fjell. På grunnlag av de geofysiske målingene anbefales tre boringer.
Etter henvendelse fra Trøndergrus A/S ved Per Mikael Børseth er det utført sand- og grusundersøkelser i grusforekomsten i Ørsjødalen i Verran kommune. Områdene er valgt av Trøndergrus, og målsettingen har vært å kartlegge ressursenes anvendbarthet til betongformål. Forekomsten ved Ørsjødalen massetak peker seg ut som den mest aktuelle grus- reserven med tanke på langsiktig drift. NGU anslår den utnyttbare delen av ressursene til å ha en mektighet på 10 til 15 m.
Melt-mineral-fluid interaction in peralkaline silicic intrusions in the Oslo Rift, Southeast Norway. I. Distribution of elements in the Eikeren ekerite.E.R. Neumann, T. Andersen, T.H.
Refleksjonsseismiske undersøkelser er foretatt i Karmsundet og ytre Bokn- fjorden i et område som inkluderer indre del av Tras+++eealternativ (c) for fjorden i et område som inkluderer indre del av Trasealternativ (c) for Sleipner kondensatrørledning. Formålet med undersøkelsene har vært å forbedre grunnlaget for videre trasekartlegging samt å avklare eventuell usikkerhet vedrørende sedimentstabilitet i sjøbunsskråninger.
I Oslo og Akerhus ble det i 1988 registrert et uttak av sand, grus og pukk på totalt 3.76 mill m3. Av dette var 25% sand og grus og 75% pukk. Det er stor transport av masse mellom kommunene i regionen. Totalt ble 1.43 mill m3 av massene transportert ut av uttakskommunen, og dette utgjør 38% av det totale uttaket. Det ble importert 1.07 mill m3 sand, grus og pukk fra andre fylker. Dette utgjør 22% av forbruket i regionen.

Pages