30 results
På Sørsiden av Snåsavatnet ligger den kjente helleristningslokaliteten "Bølareinen". Fra lokalt hold ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å skaffe bedre informasjon om ristningene og forholdene på stedet helt fra tidlig steinalder og fram til idag. Her er landhevningen etter siste istid et sentralt tema. Det er reist informasjonstavler på stedet. Arbeidsgruppen har i tillegg diskutert NGUs forslag om å lage en borsjyre. En lang rekke institusjoner og lag har deltatt i arbeidet.
For å få en bedre regional oversikt over fordelingen av edelmetaller i Nord- Trøndelagprogrammets programområde, er et større antall analyser av gull og platinametaller i bekkesedimenter sammenstilt og presentert på karter i måle- stokkene 1:500.000. I resultatene forekommer flere interessante anomale provinser for både gull og platinametallene (Pt, Pd, Rh). Flere av anomaliene forekommer i områder hvor det fra før ikke er kjente mineraliseringer.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Nord-Trøndelag fylke er kart- leggingen utført av Norsk Teknisk Byggekontroll A/S (NOTEBY), med N-T Consult i Steinkjer som underkonsulent.
Sommeren 1990 ble det utført kjerneboring med packsac av thulitt-forekomsten ved Hindrumseter, Leksvik kommune. I alt ble det boret 5 hull, med lengde tilsammen 32 m. Boringen påviste at de gjenværende thulitt-reserver er minimum 140 m3. Det kan være mulig å påvise mere thulitt ved fjerning av løsmasser rundt den nedre del av bruddstedet. For at fortsatt uttak skal være mulig er det nødvendig med fjerning av endel sidefjell.
Området rundt de gullførende kvartsårer ved Lifjell pukkverk i øvre Sanddøldalen ligger langs nordkanten av Grong-Olden kulminasjonen. Den moderat nordfallende kaledonske tektonostratigrafien omfatter nederst Olden- dekkets metagranittoider, overlagret av Formorfossdekkekomplekset med 5 delflak bestående av sterkt kaledoniserte metainstrusiver og suprakrustaler av overveiende proterozoisk alder (basement). Tynne soner med tidlig kaledonske metasedimenter (cover) opptrer langs skyvegrensene.
Rapporten består av to deler, en geologisk/mineralogisk/kjemisk del (Nissen) og et notat som behandler fallprøve- og abrasjonsresultater (Hugdahl). Alle undersøkelser viser at den myllonittiske granitten er av meget bra kvalitet, velegnet til veiformål. På grunn av bergartens lave blotningsgrad anbefales det å foreta røsking oppe på platået overfor bruddet. Fra et naturvernmessig synspunkt har pukkverket fått en meget gunstig plassering.
Norwegian Talk og NGU har i 1990 samarbeidet om å undersøke talk/magnesitt forekomstene ved Hundøyrån på Leka. Det ble kjerneboret 600 m, fordelt på 6 hull. Det er påvist to større flattliggende linser med mektigheter mellom 2.6 og 10.6 m. Øvre linse har en gjennomsnittlig mektighet på 6.6 m, og en sann- synlig tonnasje på 890.000 t. Talk-magnesitt bergarten er meget finkornig og består av talk, magnesitt, kloritt og erts.
I forbindelse med gjennomføringen av Nord-Trøndelagsprogrammet var det et ønske om å få vurdert kalksteinsfeltet ved Derråsbrenna, Namdalseid kommune mtp et eventuelt uttak av jordbrukskalk for å dekke et lokalt behov. I det befarte området opptrer soner av kalkstein i veksellagning med glimmer- skifer. Flere av sonene har mektigheter på over 20 m. De mest fremtredende forurensningene i kalksteinen er uregelmessige skikt, anriket på kvarts, glimmer og feltspat.
Etter henvendelse fra Trøndergrus A/S ved Per Mikael Børseth er det utført sand- og grusundersøkelser i grusforekomsten i Ørsjødalen i Verran kommune. Områdene er valgt av Trøndergrus, og målsettingen har vært å kartlegge ressursenes anvendbarthet til betongformål. Forekomsten ved Ørsjødalen massetak peker seg ut som den mest aktuelle grus- reserven med tanke på langsiktig drift. NGU anslår den utnyttbare delen av ressursene til å ha en mektighet på 10 til 15 m.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over kartblad GRONG og sydlige halvpart av kartblad HARRAN, Nord-Trøndelag fylke. Oppdraget var finansiert av NGU/Nord-Trøndelagsprogrammet og det ble fløyet 4000 profilkilometer. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 250 meter. Datainnsamlingen foregikk med flyplassen, Namsos som base, og data ble prosessert ved NGUs dataanlegg.
The project has documented the existence of several previously unknown platinum group element (PGE) mineralizations in Norwegian ophiolites, of a type previously not well-documented anywhere, i.e. stratiform platinum- palladium-gold mineralization in ultramafic cumulates in ophiolites. PGE- bearing podiform chromitite and high level Ni-Cu sulphide mineralizations have also been studied.
Geological setting of the Pb-Zn-Cu mineralization in the Mjønesfjell area Nordland, northern NorwayKent Grimm, Henrik StendalPage(s): 1-11
For å kartlegge komplekset av tunge mafiske og ultramafiske bergarter på Leka ble det gjort gravimetri på Leka, Austra og deler av Vikna. Gravimetrisk Bougueranomalikart med farger og koter ble laget for hele området. Kartet viser at Leka massivet er årsak til en kraftig positiv anomali, ca.30 mGal over bakgrunnsnivået. Petrofysiske målinger ble utført på steinprøver fra Leka og området utenfor.
Som en del av Nord-Trøndelagprogrammets undersøkelser i 1989, ble det foretatt geokjemiske undersøkelser i tilknytning til gullforekomsten ved Sibirien i Grong kommune. I et 3 x 9 km stort område rundt forekomsten ble det samlet inn bekkesedie- menter som er analysert på gull og 29 andre grunnstoffer. Resultatene må sees i sammenheng med de samtidig gjennomførte geologiske og geofysiske under- søkelser i området.
Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på 8 lokaliteter nær Steinkjer. Hensikten var å skaffe opplysninger om mektigheten av nyttbare grusfore- komster. De største beregnede dyp til fjell va 60-70 m.
Formålet med de refleksjonsseismiske målingene var først og fremst å kart- legge fjelltopografi og løsmassestratigrafi. Refleksjonsseismikk ved kvartærgeologisk kartlegging på land er ikke anvendt ved NGU tidligere. Derfor var det også av interesse å få undersøkt anvendbarhet av metoden.
Utenfor Midt-Norge ligger det sedimentære bassenger like inntil fastlandet som kan inneholde olje/gass forekomster. Hovedstrukturelementer på land i Møre-Trøndelagområdet kan følges ut på kontinentalsokkelen. En slik strukturell sammenheng i overgangen land/sjø kan bare tolkes ved hjelp av geofysiske metoder. Petrofysiske data er avgjørende npr man ønsker å gjøre nøyaktige tolkninger av geologi fra aeromagnetiske og gravimetriske data.
Gullforekomsten ved Sibirien i Grong kommune, Nord-Trøndelag, er knyttet til en inntil 200 meter bred og mer enn 3 km lang "sverm" av kvartsårer som skjærer gjennom prekambriske gneiser langs nord-kanten av Grong-Olden- kulminasjonen. Kvartsårene fører sporadisk sulfider, i hovedsak grovkornig pyritt, kobberkis med bornitt, og lokalt blyglans.
Etter anmodning fra fylkesgeolog O.S. Hembre, Nord-Trøndelag fylkeskommune er det utført en rekognoserende befaring av en "blåkvartslokalitet" på Ytterøya, Levanger kommune. Det er registrert flere lokaliteter med "blåkvarts" ute på Ytterøya. Den som ble befart, ligger ved Myrsve øvre. Lokaliteten/forekomsten utgjør et be- grenset område av to parallelle kvartsittganger som stryker nordvest - sydøst med fall på 40-60 gr. mot sydvest.
Prosjektet er gjennomført som et sammarbeidsprosjekt mellom firmaet R.Svendsen & Co. og NGU's Nord-Trøndelagsprogram. Undersøkelsen hadde som hensikt å kartlegge brennegenskapene til ulike kalk- steinskvaliteter i og utenfor bruddet til R.Svendsen & Co. Det er også "frem- stilt" kjemisk nedfelt kalsiumkarbonat (PPC) med bruk av tromsdalskalkstein. I tillegg ble det utført geologisk kartlegging m.t.p. lokalisering av aktuelle partier for uttak av naturstein.
Målingene ble utført som et ledd i kompetanseoppbyggingen på refleksjonsseismikk. Det ble målt tre profiler. Tolkningsresultatene for profil 1 og profil 3 (Moelva) er korrelerbare. Øverst finnes strandmateriale og randavsetning (10-12 m) over finstoffholdig morene. Tolkning av refleksjonsseismikk og VES indikerer ensartet materiale til ca. 95 m dyp. VES indikerer marine avsetninger under 95 m. Refleksjonsseismikken viser at total mektighet av løsmassene er ca. 210-240 m.
Kalksteinfeltet inne ved Selavannet dekker betydelige arealer, men det er sparsomt med opplysninger om kvaliteten på kalksteinen. Av den grunn ønsket Nord-Trøndelagsprogrammet å få vurdert ressursen med tanke på en eventuell økonomisk utnyttelse. Undersøkelsene ble lagt opp for å få fram en røff oversikt over de kalk- steinskvaliteter og forurensninger som måtte finnes.
I juli og august 1990 utførte NGU/Nord-Trøndelagsprogrammet geologiske undersøkelser av Dalbekken skiferforekomst. Undersøkelsene omfattet be- skrivelse av skiferen i 24 røsk fordelt over 4 større områder, oppfølging av kjerneboring og beskrivelse av borkjerner, kartlegging av skiferen over et større område og systematiske studier av sprekker innenfor bruddområder. Totalt ble det boret 6 vertikale hull a 10 m med en kjernediameter på 130 mm.
Rapporten beskriver den geofysiske delen (IP-målinger) av et tverrfaglig prosjekt med oppgave å undersøke om den påviste gullførende mineraliseringen ved Sibirien i Grong kommune var av økonomisk interesse. IP-målingene indikerer at den påviste mineraliseringen har en strøklengde på minimum 550 m, og totalt er den mer eller mindre sammenhengende i en lengde på ca. 900 m mellom Kjerringdals- og Fjellreinforkastningen. Målingene indikerer at sonen har et meget lavt sulfidinnhold.
Rapporten gir en oppsummering av de hydrogeologisk undersøkelser som er gjort på Sundbyavsetningen i løpet av de siste ti åra. Det er siden august 1989 utført to lengre perioder med prøvepumping av grunnvannsbrønner. Resultatet av disse viser at kommunens oppgitte behov på 120 l/s trolig kan dekkes fra et grunnvannsanlegg på avsetningen. Etter en tids pumping øker saltinnholdet, slik at grunnvannet ikke til- fredsstiller SIFF's kvalitetskrav til drikkevann.
En rekke kvartsitter innenfor Røyrvik kommune er befart. Bare de reneste partier er prøvetatt og analysert. Resultatene viser at forurensningen av andre mineraler, særlig feltspat og lys glimmer, er så stor at kvartsen er uegnet til industriformål.
Som en del av Nord-Trøndelags-programmets undersøkelse 1989 ble det foretatt prøvevasking av sedimenter i Sandøla og enkelte side-elver på sydsiden av hoveddalføret. Hensikten med undersøkelsene var å finne alluviale gull- anrikninger, både som et ledd i malmletingen ved Sibirien og som et objekt i turistsammenheng. Det ble prøvevasket på 24 lokaliteter og på hvert sted ble det vasket ca.16 l sand.