330 results
Denne manualen tjener som dokumentasjon for "Databasesystem for petrofysiske målinger", et system utviklet på HP3000. Den inneholder beskrivelse av databasen, dokumentasjon og rutinene, brukerveiledning og driftsdokumentasjon, og skal kunne veilede brukeren under bruk og enkelt vedlikehold av databasesystemet.
Rapporten omhandler bruken av et utskriftsprogram som betjener kommunikasjon med brukerne for framhenting av tilgjengelig informasjon lagret i databaser ved NGU's dataanlegg. Brukerne selv, eksterne eller interne, skal ha mulighet til å hente informasjon som ligger lagret i EDB-systemet. Interne brukere kan benytte programmet direkte fra sin egen dataskjerm eksterne fra sin skjerm via et modem.
De refraksjonsseismiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging og forundersøkelse av sand- og grusressursene i Strand kommune (NGU rapport nr. 85.185). Målingene omfatter 2 profiler over Tjøssheimavsetningen ved Lendingane og 2 profiler øverst på Botneavsetningen. Ved Lendingane er det beregnet løsmassemektigheter i området 35-80 m, med de største mektigheter vest og nord på avsetningen.
Langs veinettet på kartblad Kongsberg og tilgrensede områder på nabokartblad, er det funnet 293 radioaktive anomalier; 1 meget sterk, 12 sterke, 83 middels og 197 svake anomalier. Av dette antall ligger 48 anomalier i alunskifre, og 11 av disse er sterke anomalier. I alunskifre ble det over en mektighet på noen dm målt 600-1225 i/s. Det sterkeste anomali som ble funnet er en thoriumanomali i ekeritt. Den er noen m2 stor og ligger øst for Senninggrøntjern på kartblad Drammen.
Statusrapport for jordartskart over Norge i M 1:1 mill. for Nasjonalatlas for Norge.
Omhandler prøveboring i fjell i forbindelse med vannforsyning innen kommunen.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Det er foretatt undersøkelser av utnyttbare sand- og grus-ressurser innenfor to områder ved Sundet gård, Leinstrand, Trondheim. Områdene ligger innenfor Leinøra landskapvernområde, og omfattes av fredningsbestemmelsene i området. Område 1 er ei grusør i Gaulas utløp og er beregnet å inneholde 12.600 m3 sand og grus (ved lavvann). Område 2 langs bredden av Gaula er beregnet å inneholde cirka 1.000 m3 sand og grus.
Rombakvinduet inneholder en kompleks suprakrustalserie med ultramafiske (komatiittiske), mafiske, intermediære og felsiske vulkanske bergarter, pelittiske sedimenter, gråvakker, samt mindre mengder kalker og kvartsitter. Suprakrustalene intruderes av granittoide (1700-1800 mill. år) og gabbroide bergarter. Metamorfosegraden er gjennomgående nedre amfibolittfacies, med retrogradering til grønnskifer-facies i tilknytning til skjærsoner som har virket som kanaler for H20-Co2-holdige løsninger.
Nesodden kommunale vannverk har for lite vann etter 1990. De ønsket en vurdering av muligheten for at grunnvann fra fjell kunne gi tilstrekkelig tilskuddsvann. NGU og GEFO ble bedt om å vurdere dette. Fase 1 viser de teoretiske muligheter innen 4 delfelt. Det blir anbefalt å fortsette med fase 2, som skal omfatte bl.a. prøveboringer.
Gruregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialetes egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Rapporten gir en konsentrert beskrivelse av de hydrogeologiske forhold for Sjølandsøra-området. Hoveddelen av dataene er fremskaffet gjennom sonderboring/prøvepumping samt testing av produksjonsbrønner. For presentasjon av dataene er det i stor grad benyttet tegninger og kart. Det konkluderes med at Sjølandsøra-området er meget godt egent for lokalisering av kommunal drikkevannsforsyning både utfra vannmengde, vannkvalitet og vurdering av arealkonflikter.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:50 000 eller 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Høsten 1985 ble det utført geofysiske undersøkelser ved Norske Fiskeoppdretters Avlsstasjon, Kyrksæterøra, med tanke på grunnvannsforsyning for oppdrettsanlegget (NGU-rapport nr. 86.046). Som en oppfølging av forundersøkelsen ble det våren 1986 etablert 5 observasjonsbrønner ved anlegget. Undersøkelsen konkluderer med positiv vanngiverevne for løsmassene i området.
Vister grustak er undersøkt med tanke på avstand til fjell og grunnvann samt kvaliteten av massene i nåværende uttaksområde. Dybden til fjell er minst nede i hovedmassetaket, og varierer ifølge seismikk og boringer fra 14-30 m. Fra toppen av Raryggen er løsmassemektigheten 40-50 m, men kan trolig enkelte steder være opp til 60 m. Avstanden til grunnvannsnivået er også minst i hovedmassetaket, og varierer fra 2-10 m.
I regi av NGUs Finnmarksprogram er det utført undersøkelser av sand/ grus fra Hallonenåsen og avgangsslam fra A/S Sydvaranger i Sør-Varanger kommune med tanke på betongtilslag. Som ledd i omfattende kartlegging av pukkforekomster er det tatt en prøve fra pukkverket ved A/S Sydvaranger. Det er utført mørtelprøvestøpinger ved NOTEBY A/S i Trondheim og kornfordeling, sprøhet-/Flisighet- og abrasjonsundersøkelser ved NGU.
Grusregisteret i Røros kommune er en del av en landsomfattende registrering av sand- og grusforekomster egnet til teknisk bruk. Registeret er EDB-basert og er etablert for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intesser knyttet til disse ressursene. Data fra registeret kan presenteres i form av kart i ulike målestokker, utskrifter og tabeller. I Røros kommune er det registrert 41 forekomster med et samlet volum på 70 mill. m3 sand og grus.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data for registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten på Landsomfattende grunnvannsnett.
Etter henvendelse fra Overhalla kommune ble det i 1985 foretatt kartlegging og registrering av sand- og grusforekomster langs Namsen og Bjøra. I feltundersøkelsene inngikk seismisk profilering (3 700 m), elektriske motstandsmålinger, borignernger (120 m) og prøvetaking av de viktigste fore- komstene. Rapporten inneholder 10 kornfordelingsanalyser, 6 fallprøve- resultater og data fra mørtelprøvestøping. Det er foretatt volumberegning av de fleste beskrevne forekomster.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et småbruk. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til veg- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Hurdal har 4 forekomster med tilsammen ca. 12. mill. m3.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på øk. kartverk i M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er registrert 53 mill. m3 sand og grus i kommunen, fordelt på 6 forekomster.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i Ørland og Bjugn kommuner. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak, steinbrudd og avsetninger er befart. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse. Ørland kommune har svært små volum med sortert sand og grus.
Resultatene etter bearbeiding av feltmaterialet fra 1985 er presentert. Bariuminnhldet er målt på nedmalte bergartsprøver med bærbar XRF-analysator for bedreå kunne definere interessante områder for baryttmineraliseringer. Kjemiske analyser av bergarter og undersøkelser ved bruk av mikroskop og mikrosonde er også foretatt. Den kjemiske sammensetningen av sedimentene i Barentshavregionener diskutert.
Rapporten inneholder beskrivelse av hvilke data som ligger registrert i databasen, opplysning om programmet som oppretter forbindelser mellom brukeren og databasen, samt beskrivelse av hvilke muligheter som eksisterer. Blandt annet kan det foretas relativt komplekse søk i databasen der brukeren definerer søkebetingelsene.
I 634 prøvelokaliteter, fordelt over hele Sogn og Fjordane fylke, er det samlet inn prøver av bekke-/elvevann, bekkesedimenter, bekkemose, humusprøver og morenemateriale. Prøvene er analysert i randomisert rekkefølge på inntil 40 grunnstoffer ved bruk av flere analysemetoder. Rådata er presentert i tabeller og som enkeltelementkart. Transformerte og faktoriserte data er presentert som glidende gjennomsnitt på skraverte kart.
Som en del av arbeidet med Flerbruksplaner for vassdrag i Gudbrandsdalen, har NGU kartlagt og sammenstillet data vedr. grunnvannsforekomster i løs- masser. Rapporten, som bygger på data innsamlet gjennom hele perioden fra ca. 1957-85, dekker vesentlig hoveddalføret. Grunnvannsforekomstene er klas- sifisert etter vanngiverevne i skalaen GOD - MIDDELS - DÅRLIG.
I indre Trondheimsfjordområdet forekommer hyppig steiltstående sprekkesoner med en sentral som oftest rødbrun hydrotermal kvarts og/eller karbonat sprekkefylling. Stedvis er gangen anriket på thorium og av helsemessige årsaker er det ønskelig å kartlegge radioelementanrikningene. Som et ledd i Nord-Trøndelagsprogrammets undersøkelser 1985 er det foretatt registrering av hydrotermale soner i hovedsak i sjøkanten i Trondheimsfjorden.
Løsmassene innenfor Tråen krets er detaljkartlagt og viser flere ulike jordarter med relativ stor variasjon i utbredelse, former, kornstørrelser og tykkelser. Dette mønster byr på flere alternativer i den fysiske planleggingen. Egnetheten av løsmassene til de ulike bruksområdene er diskutert hver for seg. For hvert bruksområde er det konstruert egnethetskart. Disse tar utelukkende hensyn til de geologiske forutsetningene i løsmassedekket.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er registrert 18 sand- og grusforekomster og 1 pukkverk i kommunen.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i Tydal kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og veinære avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekn. de har vært praktisk tilgjengelig.
Siste vinter ble det boret en brønn i fjell for å forsyne en Caravanplass og endel hytter. Det ble oppnådd mye vann, men det viste seg å ha en intens lukt. Ellers bra, og vannet er godkjent av Helserådet. Vannet må renses for å få en tilfredsstillende brukskvalitet.
Grusregisteret i Farsund kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register. Hensikten er Grusregisteret i Farsund kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register. Hensikten er å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Forekomstene er volumberegnet og kvaliteten til vei- og betongformål vurdert ved visuelle metoder. Data fra Grusregisteret er presentert i form av kart og tabeller.
Det geologiske miljøet med blymineraliseringer ved Geitvann ble ut i fra modellbetraktninger antatt å kunne være gunstig for dannelsen av barytt. Tidligere innsamlete jordprøver er derfor reanalysert og total mengde barium er bestemt. Jordprøver med de høyeste barium-verdiene finnes mellom og rundt blyskjerpene, men ingen sterkt forhøyde Ba-verdier er registrert. Barytt er ikke påvist i meta-arkoser fra Geitvann.
Prøver av bekkesedimenter fra 140 lokaliteter ble samlet inn 1985. Fraksjonen <0.18mm ble løst med salpeterstyre og analysert med ICP. Konsen- trasjonene av Al, Ca, Fe, K, Mg, Mn, Na, P, Ti, Ba, Be, Cd, Ce, Co, Cr, Cu, La, Li, Mo, Ni, Pb, Sc, Sr, V, Zn og Zr er kartframstilt i målestokk 1:1 million. Prøver av fraksjonen <0.60 >0.18mm ble slått sammen til 48 prøver og separert med tunge væsker sp.v. 2.96 g/cm3; tungfraksjonen analysert med røntgenfluorescens.
Etter henvendelse fra Johan Myrvang A/S er det foretatt en undersøkelse med prøvetaking og kartlegging nordvest for Vestsiden Pukkverk. Hovedbergartene er kvartsdiorittisk gneis og gneis-granitt. Disse kan anvendes til byggetekniske formål, men alle prøvetatte bergarter unntatt en gneis bør ikke anvendes i slitelag på veier med ÅDT >2000. Gneisen ved lok. 4 kan benyttes i slitelag på veier med ÅDT >6000 forutsatt stort nok uttaksvolum. Området ved denne gneisen bør prøvetaes tettere.
Geology of the Hemnefjord-Orkanger area, south-central Norway.Robert D.
I Mjønesfjellet er det utført detaljkartlegging i målestokk 1:2000, hvor inntil 15 meter mektige rustsoner med Pb-Zn-Cu-mineraliseringer er nøyaktig inntegnet; rustsonene er ikke av økonomisk interesse. Kartleggingen i Mjønesfjellet har avslørt at det er snakk om en deformasjon med fire foldefaser, mens kartleggingen i Kistrandfjellet har påvist en mineraliseringstype som kan være en fossil "placer".
Forekomstens navn og koordinater forts.: 8 lokaliteter. Rapporten er utarbeidet for Statens Vegvesen i Sør-Trøndelag med formål å finne bergarter som egner seg til produksjon av veipukk. Feltarbeidet er utført vesentlig langs vei og bergartsprøver er hentet fra veiskjæringer. Totalt er 8 lokaliteter undersøkt og det er utført fallprøve, abrasjonstest og tynnslipanalyse på samtlige prøver. Lokalitetene Møriaunet og Skola fram- hever seg spesielt med produktverdier like i overkant av 3,0.

Pages