330 results
Det er gjennomført en berggrunnsgeologisk rekognosering av følgende fire områder: I Veiholmen (deler av Hitra, Frøya og Smøla), II Ytre Vikna, III Kyststrøket Aure-Tustna (med den sydlige delen av Smøla) og IV Hustad.
I samarbeid med Statoil har NGU utført undersøkelser av pløyespor og synkegroper etter isfjell på Romerike, særlig med tanke på å overføre viten til tilsvarende forhold på sokkelen. Denne endelige rapporten summerer opp resultatene fra undersøkelsene i felt og på laboratoriet. Med Brøyt-X er det grav to grøfter ned til 2,5 m dyp og med 54 mm stempelprøvetaker og NGUs borerigg er det tatt kontinuerlige prøver ned til 7 m dyp på tre forskjellige steder.
Dette er en veiledning i bruk av dataprogrammet i tilknytning til databasen for geologiske enheter i Norge. Programmet er utviklet for HP3000.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlaget for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er delvis utført på økonomisk kartverk M 1:10 000, og delvis på topografisk kart 1:50 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken og kvaliteten med tanke på betongtilslag.
Forekomstens navn og koordinater forts.: 7 lokaliteter. Rapporten er utarbeidete for Statens Vegvesen i Sør-Trøndelag med formål å finne bergarter som egner seg til produksjon av veipukk i forbindelse med byggingen av motorveien mellom Trondheim og Stjørdal. Feltarbeidet er utført vesentlig langs vei mellom Ranheim, Hommelvik og Jonsvatnet. Totalt er 7 lokaliteter undersøkt og det er utført fallprøve, abrasjonstest og tynnslipe- analyse på samtlige prøver.
Det er gjennomført en berggrunnsgeologisk rekognosering av føolgende fire områder: I Veiholmen (deler av Hitra, Frøya og Smøla), II Ytre Vikna, III Kyststrøket Aure-Tustna (med den sydlige delen av Smøla) og IV Hustad. Arbeidet har vært delt: et delprosjekt Fjernanalyse og et delprosjekt Berg- grunn.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en bolig. Bergarten er granitt. Det ble tatt ut en boreplass.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune er det i samråd med kommuneingeniøren i Tana kommune utført registering av sand- og grusforekomster i kommunen. Kommunen er delt inn i 4 geografiske områder med tanke på sand- og grus-forsyning. Totalt er det registrert omlag 40 forekomster av sand og grus langs eksisterende vegnett. Kvalitets- og mengdevurderinger viser at de største og beste forekomstene er i de sentrale områder, ved Tana bru og i de sørvestlige områder langs Tanaelva.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i Hitra og Frøya kommuner. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene (vesentlig i massetak) for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse. På Hitra er det registrert tilsammen 7 forekomster, derav 4 angående pukk.
Geokjemisk avdeling har 45 ansatte som fordeler seg på avdelingskontor (3) og tre seksjoner etter arbeidsområde - kjemiske analyser (24), geokjemisk kartlegging (10) og edb (8). Avdelingens regnskapstall for 1985 viser kr. 11.1 mill. Med skjønnsmessig tillegg for NGUs fellesadministrasjon blir totalutgiftene kr. 14.9 mill., som fordeler seg slik: Ordinære lønninger kr. 6.8 mill. (45.9%), driftsmidler kr. 2.3 mill. (15.0%) driftsmidler i forbindelse med oppdrag og samarbeidsprosjekter kr.
I tilknytning til løsmassekartlegging av kartblad Tingvoll (1320-1) er avsetningene ved Angvik undersøkt med tanke på grunnvannsuttak. Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av seismiske og geoelektriske målemetoder. Målingene indikerer at terrassen rett nord for Sandabekkens utløp består av sand og grus med mektigheter som kan gi grunnlag for grunnvannsuttak.
Veiarbeid hadde ødelagt eksisterende brønn, og det skal bores en ny fjellbrønn. Ikke synlig fjell på tomten, men bergarten i distriktet er Nordmarkitt. Borested ble tatt ut.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betonformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er registrert 3 sand- og grusforekomster med et samlet volum på ca.
Etter henvendelse fra Arild Dyre Moe og fylkesgeolog Gunnar A.Johannesen har NGU undersøkt en sand- og grusforekomst i Tønsvikdalen. Ved undersøkelsene har det vært lagt særlig vekt på a undersøke forekomstens lagfølge og oppbygning. Det ble med NGUs Borros boremaskin sonderboret i 2 adskilte områder, begge innenfor eiendommen 11/1. NGUs tolkning av boreresultatene viser at massene i det oppprinnelig fore- slåtte uttaksområdene er for finkornig til å være egnet som sand- og grusres- surser.
Ressursregnskapet viser at det totalt i 1985 er tatt ut 632 000 m3 masse. Bruken av disse massene fordeler seg med 30 % til betong, 43 % til vegformål og 27 % til fyllmasse. I områdene Birkenes, Grimstad, Froland og Arendal der uttaket og forbruket er størst, er forekomstene klassifisert i 3 grupper etter hvor viktige de er som grusressurs. Registrerte bergarter for produksjon av pukk i de samme områdene er vist på kart.
Senere kartlegging i den sydøstlige del av Bindalsmassivet har vist at tonalitten og den finkornete granodioritten er syntektoniske intrusjoner. Ganger av finkornet granodioritt har gitt isokronaldere på 503 +-23 Ma for tonalitten og 526 +- 10 Ma for granodioritten, forklart som instrusjonsalderen. Av de to aldrene ansees granodiorittens for å være den mest pålitelige. Begge bergartene viser lave initial 87Sr/86Sr forhold, hvilket tyder på en mantelopprinnelse med meget lite skorpeinnblanding.
Undersøkelsen som omfattes av denne rapport hadde som oppgave å se om en med ett nytt energiseringsanlegg kunne fastlegge Sølvbergsonens vestlige begrensning. Årets undersøkelse er den tredje i rekken med turammålinger for kartlegging av Sølvbergsonen i Mofjellet, og etter årets undersøkelse må Sølvbergsonens utstrekning mot vest sies å være endelig fastlagt. Sølvbergsonen er da kartlagt til å være en platelignende sone med en strøk- lengde på 300-400 m.
Det var ønsket å få vurdert muligheten for grunnvannsforsyning 5 steder i kommunen, Hemskjel, Sunde, Slåttavika, Hafsmo og Skorilltrøa. Noen av stedene blir det tatt ut sted for brønnboring i fjell.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er registrert 5 sand- og grusforekomster og 3 pukkverk i kommunen.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er registrert i underkant av 28 mill.
Det er utført 5 hammerseismikk-sonderinger og 6 vertikale elektriske sonderinger på løsmasser nord og øst for Reipå. Målingene nord for Reipå (UTM 4395 74240) indikerer intressante mektigheter vannmettet sand og videre undersøkelser anbefales. Området øst for Reipå (UTM 4410 74222) synes mindre interessant.
I 634 prøvelokaliteter, fordelt over hele Sogn og Fjordane fylke, er det samlet inn prøver av bekke-/elvevann, bekkesedimenter, bekkemose, humusprøver og morenemateriale. Prøvene er analysert i randomisert rekkefølge på inntil 40 grunnstoffer ved bruk av flere analysemetoder.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over kommunenes sand- og grusreserver. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og større avsetninger er befart, og i de fleste tilfelle også kartlagt og volumberegnet. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene (vesentlig i massetak) for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse.
Sammendrag på norsk: Rombakvinduet har gjennomgått epidot-amfibolitt/amfibolitt-facies metamorfose (P > 6kb, T 575-600 grader), som er tilsvarende den metamorfosen som det overliggende kaledonske dekkekomplekset har gjennomgått. En senere grønnskiferfacies retrogradering, muligens også ved moderat til høyt trykk, har påvirket vinduet i varierende grad. De fleste steder opptrer ingen eller bare ubetydelig regrograd reekvilibrering av mineralene.
Rapporten beskriver en del produkter og erfaringer som British Geological Survey (BGS) har innen miljøgeologi, land - sjø kart og pukkundersøkelser. BGS-rapportene innen miljøgeologi satser på meget enkle kart, fortrinnsvis med bare et tema, og på oppbygging av miljøgeolgiske kart på basis av disse. Flere av geologene ved BGS mener at man i land - sjø kart serien kunne med fordel ha valgt en enklere presentasjonsform.
Datagruppen holdt i 1976 et kollokvium der NGUs organisasjonsform var emnet. Det framlagte flow-chart viser et system der vekten er lagt på forskning og utvikling. Systemet virker liberalt og selvkontrollerende. De site års økende bruk for EDB viser at systemet er formet etter dagens behov.
254 bergartsprøver er utlutet i 6N saltsyre. Resultatet viser at løseligheten av silikatbergarter i prinsippet følger den almengyldige regel for løselighet av silikatmineraler som kan uttrykkes ved Sum mol ikkesilikatoksyder/mol SiO2 = R For R: < 1 Liten løselighet 1 - 2.4 Diskontinuitetsområdet > 2.4 Stor løselighet I diskontinuitetsområdet vil små forandringer i kjemiske sammensetninger forårsake store forandringer i løselighet. De oppgitte verdier må oppfattes som tilnærmet.
Etter henvendelse fra fylkesgeologen i Troms ble det høsten 1985 foretatt en undersøkelse av potensielle uttaksområder for pukk i Målselv kommune. Den primære målsetting var å finne bergarter som tilfredsstilte kravene til vegbyggingsformål. I alt 8 lokaliteter er undersøkt, og 5 av disse har tilfredsstillende materialkvalitet. Sandbakken pukkverk (i drift pr. 1985) produserer pukk av en gabbro som har meget god kvalitet.
Rapport 86.059 ble skrevet etter befaring på snedekket mark. Derfor ble ny befaring foretatt for nøyaktig å plassere borepunktene. Forøvrig anbefales løsmassene ved Noresund benyttet til grunnvannsforsyning for alle de planlagte aktivitetene på Norefjell.
Grusregisteret i Vest-Agder er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusforekomstene. Materialets egenskaper til veg- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Et samlet overslag over fylkets sand- og grusressurser gir tilsammen 88 mill. m3 fordelt på 182 forekomster. Dette er lite i forhold til andre fylker hvor Grusregisteret er etablert.
Grusregisteret i Roan kommune er en del av en landsomfattende registrering av sand- og grusforekomster egnet til teknisk bruk. Registeret er EDB-basert og er etablert for å gi et grunnlag for helhetlig vurdering av alle interesser knyttet til disse ressursene. Data fra registeret kan presenteres i form av kart i ulike målestokker, utskrifter og tabeller. I Roan kommune er det registrert 14 forekomster med et samlet volum på 3,5 mill. m3 sand og grus. Ca.
Rapporten meddeler resultater fra et prosjekt der nye og i Norge lite brukte teknikker for kartlegging av løsmasseavsetninger ble utprøvd. Det ble lagt hovedvekt på elektriske- og elektromagnetiske motstandsmålinger ved profilering og dybdesondering, men metoder som indusert polariasjon (IP) og selvpotensial (SP) ble også prøvd.
Grusregisteret i Songdalen kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet 3,9 mill. m3 fordelt på 9 forekomster.
Oppboring av Stolpelia klebersteinsforekomst har påvist en tonnasje i størrelsesorden 37.000 tonn kleber med tildels betydelig bedre kvalitet enn det som tidligere er tatt ut. (Rapporten feilmerket 86.299)
Tre borlokaliteter er påvist for prøveboringer i fjell; Årvågsfjorden, Stemshaug og Mælan. Resultatet av disse boringene vil danne grunnlaget for det videre boreprogram overfor de øvrige prioriterte områder.
Norges geologiske undersøkelse gjennomfører regional geokjemisk kartlegging i Nordland og Troms i samarbeid med de respektive fylkeskommunene. Prøvetaking av løsmasse, bekkesedimenter og bekkevann er fullført sommeren 1986. Tilsammen er det innsamlet ca. 20 tonn materiale fra 1310 lokaliteter. Rapporten beskriver hvordan feltarbeidet ble gjennomført og gir en oversikt over kostnadene.
Ressursregnskapet viser at det totalt i 1985 er tatt ut 632 000 m3 masse. Bruken av disse massene fordeler seg med 30% til betong, 43% til vegformål og 27% til fyllmasse. I områdene Birkenes, Grimstad, Froland og Arendal der uttaket og forbruket er størst, er forekomstene klassifisert i 3 grupper etter hvor viktige de er som grusressurs. Registrerte bergarter for produksjon av pukk i de samme områdene er vist på kart.
Det planlegges bygget en tunnel nær Reppadalen naturreservat, og det var ønsket å få en vurdering av faren for endrede hydrologiske forhold i et stort myrområde. Det blir gitt en vurdering av traceen i forhold til hoved- sprekker, og et anslag for mulig påvirkning blir gitt.
Grusregisteret i Audnedal kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register. Hensikten er å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Forekomstene er volumberegnet og kvaliteten til vei- og betongformål vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret er presentert i form av kart og tabeller. I Audnedal kommune er det registrert 11 sand- og grusforekomster og 1 pukkverk.
Det var ønsket grunnvann fra fjellborebrønn til vanning av 30 mål. Sted for prøveboring ble tatt ut.

Pages