330 results
I samband med utarbeidinga av flyfototolka kvartærgeologisk fylkeskart over Sogn og Fjordane er det registrert 48 førekomstar/ objekt/område som er av intresse ved utarbeiding av kvartærgeologisk verneplan for fylket.
Med bakgrunn i gjennomgang av geol. kart og rapporter er mulighetene for uttak av grunnvann innen 6 utvalgte områder i Meløy kommune vurdert. Det konkluderes med at grunnvannsuttak fra fjellbrønner synes å være mulig i alle de 6 områdene. Område 1. Reipå, er den eneste lokalitet hvor en positivt antar at uttak av grunnvann fra løsmasser kan være mulig. Nærmere vurdering av grunnvannsmulighetene krever undersøkelser i felt.
Rapporten beskriver en undersøkelse av de største sand- og grusforekomstene i kommunen for å bestemme massenes egnethet til veg- og betongformål. Arbeidet er en oppfølging av Grusregisterregistreringene fra juli 1985. Det er foretatt sonderboringer og benyttet hammerseismikk, samt foretatt en utvidet prøvetaking.
Magnetisk totalfelt, tyngde og in situ susceptibilitet er målt rundt en Y-Ce-La-førende magnetittforekomst ved Storjord i Tysfjord. Videre er det målt egenvekt, susceptibilitet og remanens på prøver fra feltet. Korrelasjoner mellom kjemiske analyser og susceptibilitet/ egenvekt indikerer at anrikningen av de interessante elementene er sterkt knyttet til magnetittforekomsten. Magnetiske målinger i felt har ikke kunnet påvise nye større dagnære forekomster av samme type.
NGU er engasjert av Tustna kommune i et prosjekt som tar sikte på å skaffe kommunen drikkevann av bedre kvalitet enn det nåværende. Kjemiske analyser av 8 prøver av overflatevann fra Tustna offentliggjøres i denne rapporten. Vannet har høyt innhold av jern, natrium, magnesium og klorid.
Årsrapporten gir en oversikt over utført arbeid med Grusregisteret i 1985. Tidligere produserte kart og rapporter er også tatt med.
5 eneboliger var under planlegging, skal forsynes fra borebrønn i fjell. Sted for brønnboring ble tatt ut.
Rapporten inneholder beskrivelse av hvilke data som ligger i databasen, opplysning om programmet som oppretter forbindelse mellom brukeren og databasen, samt beskrivelse av hvilke muligheter som eksisteret. Blandt annet kan det foretas relativt komplekse søk i databasen der brukeren definerer søkebetingelsen. Videre tilbys brukeren relativt stor fleksibilitet med hensyn til sortering av søkeresultat og han kan få resultatet listet ut eller overført til en egen plottefil.
Rapporten tar utgangspunkt i dagens rutiner i forbindelse med ionekromatografi. Den tar for seg svakheter, mangler og hvordan rutinene kan forbedres ved å ta i bruk EDB. Rapporten er stort sett EDB-teknisk.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt barnehage. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune v/fylkesgeologen er dolomittforekomsten ved Børselvnes og sand- og grusforekomsten ved Kjelgrunnen undersøkt med tanke på veg- og betongformål. Sand- og grusforekomsten ved Kjelgrunnen inneholder omlag 5 mill. m3 sand og grus. Materialet er godt egnet til vegformål, noe mindre egnet som betongtilslag. Dolomittforekomsten ved Børselvnes inneholder minst 4 mill. m3 utnyttbar dolomitt.
Datagrunnlaget for denne tolkninga har vært: 1) Geologiske blotningskart samt en tektonostratigrafisk tolkning av disse, 2) Petrofysikk: 6000 in-situ susceptibilitetsmålinger, 1200 bergartsprøver målt på susceptibilitet, tetthet og remanens, 3) Magnetiske og elektromagnetiske helikoptermålinger og 4) Gravimetriske bakkemålinger.
Kartlegging av grunnvannsressursene i Finnmark fylke er en del av NGUs Finnmarksprogram. I den forbindelse er mulighetene for grunnvann i løsmasser og fjell blitt vurdert i området rundt Porsangerfjorden. Bergartene i området synes gode for uttak av grunnvann i fjell. For grunnvannsuttak i løsmasser er horisontale brønner alternativet.
Kartlegging av grunnvannsressursene i Finnmark fylke er en del av NGUs Finnmarksprogram. I den forbindelse er mulighetene for vannforsyning til havbruk i Store og Lille Lerresfjord vurdert. Grunnvannsuttak fra løsmasser anbefales i Kviby.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt driftsbygning for fiskeoppdrett. Det ble tatt ut 2 alternative boreplasser.
Det var ønsket grunnvannstilskudd til fiskeoppdrett, for å høyne vanntemperaturen. Det finnes ikke grunnvann i løsmasser her, eneste alternativ er grunnvann i fjell. Eventuelt borested ble tatt ut.
Rapporten inneholder resultater fra NGUs samlede innsats i forbindelse med Tsjernobylulykken i USSR. Resultater fra de radiometriske bilmålingene over hele landet i et grovmasket nett er presentert. Disse dataene er tolket i et nedfallskart. Helikopter og flymålingene dekker Nord-Trøndelag, og sørlige deler av Nordland og sentrale fjellområder i Sør-Norge. Fra disse områdene er manuelt og statistisk tolkede nedfallskart presentert.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register ,er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Seismiske målinger ble utført i området omkring grunnvannsuttaket på Myrstad, som forsyner Koppang med drikkevann. Målingene skulle sammen med utførte boringer danne grunnlag for å vurdere tilsigsforholdene mot brønnen.
På oppdrag fra Finnmark fylkeskommune og Nesseby kommune er det i 1984 og 1985 utført sand- og grusundersøkelser ved Nyelv i Nesseby kommune spesielt med tanke på betongproduksjon. Undersøkelsene i 1984 er rapportert i NGU-rapport nr. 85.070. Oppfølgende undersøkelser i samme område i 1985 består i 2 sonderboringer med Pioner, seismiske undersøkelser og prøvetaking.
Årsmelding 1985.
Vannforsyning til Kleivi industrianlegg i Ål kommune. Mulighetene synes å være tilstede for uttak av grunnvann fra løsavsetningene ved Hallingdalselva.
Grunnvannsundersøkelse for eventuell energibrønn for fotballplass. Usikkert hvorvidt vannmengden er stor nok. Anbefaler en 5" Odex boret prøvebrønn som vil kunne gi sikkert svar.
High-temperature ultramafic complexes in the North Norwegian Caledonides: I - Regional setting and field relationships.M.C. Bennett, S.R. Emblin, B.
Grusregisteret i Åfjord er en del av en landsomfattende registrering av sand- og grusforekomster egnet til teknisk bruk. Registeret er EDB-basert og er etablert for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse ressursene. Data fra registeret kan presenteres i form av kart i ulike målestokker, utskrifter og tabeller. I Åfjord kommune er det registrert 18 forekomster og et totalt volum på vel 8 mill. m3 sand og grus.
På oppdrag fra Finnmark fylkeskomune/Industriskifer A/S har NGU detaljundersøkt utvalgte områder av Alta-skiferen for å finne alternative uttakssteder for industriell skiferdrift. I Detsika ble enkelte overdekte partier avdekket med doser. I Nordkapp-Peska ble kun kartlegging aktuelt. En del av skifer-sonen på vestsiden av Eibydalen ble befart. Undersøkelsene resulterte ikke i påvisning av noe nytt uttaksted for industriell drift.
Landsat-5 Thematic Mapper (TM) data has been used to map linear structures of three areas of Trøndelag, central Norway, where offshore activities demand more information about geological structures. The aim of the project was to utilise digital TM-data through an image processing system to enhance detection and analysis of large-scale planar structural features in the bedrock of these areas.
Flere vannutslag fra fjell i området antyder at det kan være en medvirkende årsak til meget høyt vanninnhold i en morene. Morenen er tenkt benyttet til tetningskjerne i en dam. En senking av grunnvannet i fjellet under morenen vil kunne utføres ved pumping fra borebrønner i overkant av morenen.
På oppdrag fra A. Hogseth har NGU undersøkt en pukkforekomst ved Aremoen i Sørum. Forekomsten er ikke avgrenset. Det er tatt prøver i 4 lokaliteter, og det er utført tynnslipanalyse og fallprøve på samtlige. På 2 prøver er det utført abrasjonsanalyse. Undersøkelsene viser at forekomsten består av gabbro som er svakt omvandlet og lett forvitret i overflata.
Det skal bygges opp et register over sand- og grusforekomster i Finnmark fylke i løpet av Finnmarksprogrammets planperiode (1982-91) etter retningslinjene i det landsomfattende "Grusregisteret". I Nesseby kommune er det registrert 76 sand- og grusforekomster hvorav 27 forekomster er volumberegnet til å inneholde 280 mill. m3 sand og grus. Av dette ligger knapt 10 mill. m3 på nordsida av Varangerfjorden, mens resterende ligger på sørsida. En forekomst som alene inneholder 70 mill.
PGL holdt kurs om stein i vei på Vettre i januar 1986. Foredraget tar for seg "stein" (bergarter) fra fast fjell og løsmasser. Det gis en kort definisjon på steinmateriale. Følgende geologiske forhold gjennomgås: Transport- og avsetningsbetingelser, Kornform, mekaniske og fysiske egenskaper og en visuell kvalitetsklassifisering av stein. Geografiske forhold regionalt og lokalt gjennomgås. Status for Grus- og Pukkregisteret ved NGU er også tatt med.
The report introduces the NGU TFEM-85 time- and frequency-domain electromagnetic system developed at the Geological Survey of Norway. A generel description of the system design, and a more Specific description of the receiver-coil system, the receiver, the transmitter and the power supply units is given. The report does not include details of the theory, the hardwares and the programs.
En borebrønn i fjell fra 1968 hadde gitt nok og godt vann i ca. 16 år, da endret vannkvaliteten seg. Det blir gitt en vurdering av vannkvaliteten og mulig årsak til endringen.
Vannverket som forsyner ca. 350 boliger får vann fra borebrønner i fjell. Det var nå behov for flere brønner, og 2 borepunkter ble tatt ut på grunnlag av befaring og geofysiske målinger.
Forekomsten har et topplag med sand og grus over tildels ensgradert fin sand. De grove lagene er mektigst i den nordre delen av forekomsten, og dette området egner seg best for masseuttak. Mot sør er massene for finkornige for utnyttelse til tekniske formål. Det samme området er også det best egnede for grunnvannsforsyning. Det er under prøvepumping pumpet 12000 liter i timen fra et borhull. Mektigheten på de vannførende lag er begrensede, og gravde brønner er derfor det mest aktuelle.
I forbindelse med noe høyt jerninnhold i sørlige del av grunnvannsforekomsten på Granli, vurderes metoder for avjerning. Metoden som ser ut til å slå best an er Vyrmetoden. Andre metoder er kunstig infiltrasjon og reinfiltrasjon via bassenger.
De refraksjonsseismiske undersøkelsene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innen kartblad 1220 III Brattvåg. En del resultater er tidligere rapportert sammen med tolkninger av refleksjonsseismiske målinger på sjøen (NGU rapport nr. 85.138). Sedimentmektigheten ved Rogne på Skuløy varierer mellom 5 og 20 m i nord og mellom 15 og 20 m i syd på Rogneneset. På Rogneholmen syd for Skuløy er mektigheten 50 - 6 m.
Et nytt instrument for fluorescensmålinger (Scintrex LGII) er utprøvd på tilgjengelige stuffer og i felt. Hensikten var å vurdere om instrumentet skulle kjøpes inn av NGU. Utprøvingen påviser svakheter ved instrumentet, og det anbefales ikke kjøpt inn. Forekomster/koordinater: Annlifjell 4220 71949 Brattås 3848 72588 Sørskardvatnet 5116 74770 Misvær 5961 74532
Det er utført refleksjonsseismiske målinger i Julsundet og Grunnefjorden vest for Molde samt strukturgeologisk rekognosering i nærliggende landområder. Formålet med undersøkelsene har vært å kartlegge forholdene for bru-/tunnelforbindelse til øyene Otrøya og Gossa. Resultatene er presentert i form av et mektighetskart over kvartære avsetninger og et strukturgeologisk kart. Området er dominert av flere større og mindre sedimentbassenger med varierende sedimentmektighet.

Pages