214 results
Det er utført geologiske og geotekniske undersøkelser av pløyespor og synke- groper etter isfjell på Romerike, særlig med tanke på å overføre viten til tilsvarende forhold på kontinentalsokkelen. Med Brøyt-X er det gravd to grøfter ned til 2,5 m dyp, og med 54 mm stempel- prøvetaker og NGUs borerigg er det tatt kontinuerlige prøver ned til 7 m dyp på 3 forskjellige steder. Det er også utført vingeboringer ved 2 av prøve- hullene.
NGU har gjennom sitt Finnmarksprogram utført omfattende sand- og grus-undersøkelser i 1984 (NGU-rapport 85.123) og oppfølgende undersøkelser i 1985. Siste års undersøkelser er utført ved hjelp av seismiske målinger, Borros boremaskin og traktorgraver. I laboratoriet er det utført kornfordelingsanalyser, mineraltellinger og mørtelprøvestøping. Forekomsten ved Økseidet har mer enn 300 000 m3 sand og grus i et større område øst for FV. 4.
Det er utført CP-, IP-, RP- og SP-målinger i Eikerfeltet høsten 1985. CP-målinger med jording i Berg gruve indikerer noe igjenstående malm på dypet, men ikke i økonomiske mengder. Åsgruva og Haugset gruve fremstår som ubetydelige mineraliseringer ved Cp-målinger. IP, RP- og SP-målinger over kartlaget VLF-anomalier indikerer at disse skyldes sprekkesoner i fjellet. Det indikeres kisimpregnasjon til side for sprekkesonene, og i et tilfelle indikeres mineralisering i sone.
Måling av radioaktivitet fra bil er foretatt på 5 kartblad i M 1:50 000 i det sydlige Oslofelt. Alle kartene er målt ferdig. Det ble funnet 21 anomalier med radioaktivitet over 600 i/s. De tre anomalier ved Stevolden nær Eidanger på kbl. Porsgrunn kan indikere at larvikittens grensesone mot basalt generelt har høy radioaktivitet. Denne grensesone bør undersøkes nøyere.
Rapporten gir en fremstilling av NGUs innsats i forbindelse med kartleggingen av det radioaktive nedfallet i Norge etter Tsjernobylulykken. En tidligere rapport nr. 86.160 er en fagrapport der målemetoder og resultater blir presentert. Rapporten er delt i følgende hovedkapitler: Forord, bakgrunn, kartlegging av nedfallet, informasjon til presse og publikum, NGUs bidrag til fremtidig beredskap og overvåking.
Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger langs 3 profiler over en grusforekomst ved Nyelv i Nesseby kommune. Målingene hadde tilknytning til en undersøkelse som Løsmasseavdelingen ved NGU gjorde for å finne en forekomst med tanke på betongproduksjon.
Omfatter forurensning av fjellbrønner på Isenestoften, samt vurdering av grunnvannsforsyning til Kåfjord fra borebrønner i fjell, eller nedlagt gruve. Videre mulighetene til felles vannforsyning fra løsmasser til Kviby.
Rapporten inneholder beskrivelse av hvilke data som ligger i databasen, opplysning om programmet som oppretter forbindelse mellom brukeren og databasen, samt beskrivelse av hvilke muligheter som eksisteret. Blandt annet kan det foretas relativt komplekse søk i databasen der brukeren definerer søkebetingelsen. Videre tilbys brukeren relativt stor fleksibilitet med hensyn til sortering av søkeresultat og han kan få resultatet listet ut eller overført til en egen plottefil.
Bærbar XRF-analysator har vært utprøvd i feltsesonger. Hittil har 6 aktuelle elementer vært bestemt: Ca, Ti, Sn, La + Ce og Ba. Det er også foretatt laboratoriemålinger på de samme elementene. Analysatoren er enkel å betjene og har gitt pålitelige semikvantitive måleresultater. Største fordel ved instrumentet er at målingene kan utføres på stedet og begrense prøvetaking og kjemiske analyser vesentlig.
Rapporten tar utgangspunkt i dagens rutiner i forbindelse med ionekromatografi. Den tar for seg svakheter, mangler og hvordan rutinene kan forbedres ved å ta i bruk EDB. Rapporten er stort sett EDB-teknisk.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt barnehage. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
På oppdrag fra A. Hogseth har NGU undersøkt en pukkforekomst ved Aremoen i Sørum. Forekomsten er ikke avgrenset. Det er tatt prøver i 4 lokaliteter, og det er utført tynnslipanalyse og fallprøve på samtlige. På 2 prøver er det utført abrasjonsanalyse. Undersøkelsene viser at forekomsten består av gabbro som er svakt omvandlet og lett forvitret i overflata.
Det skal bygges opp et register over sand- og grusforekomster i Finnmark fylke i løpet av Finnmarksprogrammets planperiode (1982-91) etter retningslinjene i det landsomfattende "Grusregisteret". I Nesseby kommune er det registrert 76 sand- og grusforekomster hvorav 27 forekomster er volumberegnet til å inneholde 280 mill. m3 sand og grus. Av dette ligger knapt 10 mill. m3 på nordsida av Varangerfjorden, mens resterende ligger på sørsida. En forekomst som alene inneholder 70 mill.
PGL holdt kurs om stein i vei på Vettre i januar 1986. Foredraget tar for seg "stein" (bergarter) fra fast fjell og løsmasser. Det gis en kort definisjon på steinmateriale. Følgende geologiske forhold gjennomgås: Transport- og avsetningsbetingelser, Kornform, mekaniske og fysiske egenskaper og en visuell kvalitetsklassifisering av stein. Geografiske forhold regionalt og lokalt gjennomgås. Status for Grus- og Pukkregisteret ved NGU er også tatt med.
En befaring/kartlegging av kleberstenspotensialet i Skjerstad kommune viser flere sonerte peridotittkopper med stedvis klebermineralisering. Overdekningsgraden er ganske betydelig. Det foreslås derfor at utvalgte områder må detaljkartlegges og at forekomsten ved Stolpelia oppbores.
Omfatter videre utbygging av grunnvannsanlegget på Braskereidfoss i området øst for Glomma ved Braskereidfoss kraftverk. Vannførende mektighet av løsmateriale er ca. 20 m, med kommunikasjon til Glomma.
Kartlegging av grunnvannsressursene i Finnmark fylke er en del av NGUs Finnmarksprogram. I den forbindelse er mulighetene for grunnvann i løsmasser og fjell blitt vurdert i området rundt Porsangerfjorden. Bergartene i området synes gode for uttak av grunnvann i fjell. For grunnvannsuttak i løsmasser er horisontale brønner alternativet.
Datagrunnlaget for denne tolkninga har vært: 1) Geologiske blotningskart samt en tektonostratigrafisk tolkning av disse, 2) Petrofysikk: 6000 in-situ susceptibilitetsmålinger, 1200 bergartsprøver målt på susceptibilitet, tetthet og remanens, 3) Magnetiske og elektromagnetiske helikoptermålinger og 4) Gravimetriske bakkemålinger.
Kartlegging av grunnvannsressursene i Finnmark fylke er en del av NGUs Finnmarksprogram. I den forbindelse er mulighetene for vannforsyning til havbruk i Store og Lille Lerresfjord vurdert. Grunnvannsuttak fra løsmasser anbefales i Kviby.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt driftsbygning for fiskeoppdrett. Det ble tatt ut 2 alternative boreplasser.
5 eneboliger var under planlegging, skal forsynes fra borebrønn i fjell. Sted for brønnboring ble tatt ut.
En kombinasjon av steiltstående NNV-sprekker kombinert med foliasjon som faller V synes å føre forurensning fra brønneierens septiktank til borehullet. Ny boreplass er tatt ut.
Rapporten dokumenterer det metodiske opplegget og feltmetodikken til Grus- og Pukkregisteret. Rapporten gir informasjon om arbeidet fra en starter innsamling av data under feltregistrering, til data er ferdig innlagt i databasen. Eksempler på produksjon av økart og tabeller er vist for kommune- og fylkesrapporter. Rapporten erstatter Miljøverndeptets. rapporter T-521 og T-522, Grusregisteret del 1 og 2.
328 bekkesedimenter ble samlet inn fra nordsiden av Varangerhalvøya. Bekkesedimentenes finfraksjon (-180 um) ble analysert ved hjelp av plasmaspektrometri (ICP), mens tungmineralfraksjonen (-600 +180 um, sp.v. > 2,96) ble analysert ved hjelp av røntgenflurescense (XRF). Resultatene viser at høye BA-verdier i bekkesedimenter fra Båtsfjordformasjonens bergarter kan forklares ved hjelp av de påviste årene av barytt, kalkspat og kvarts som finnes i disse bergartene.
Det er utført 5 hammerseismikk-sonderinger og 6 vertikale elektriske sonderinger på løsmasser nord og øst for Reipå. Målingene nord for Reipå (UTM 4395 74240) indikerer intressante mektigheter vannmettet sand og videre undersøkelser anbefales. Området øst for Reipå (UTM 4410 74222) synes mindre interessant.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er registrert 5 sand- og grusforekomster og 3 pukkverk i kommunen.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune v/fylkesgeologen er dolomittforekomsten ved Børselvnes og sand- og grusforekomsten ved Kjelgrunnen undersøkt med tanke på veg- og betongformål. Sand- og grusforekomsten ved Kjelgrunnen inneholder omlag 5 mill. m3 sand og grus. Materialet er godt egnet til vegformål, noe mindre egnet som betongtilslag. Dolomittforekomsten ved Børselvnes inneholder minst 4 mill. m3 utnyttbar dolomitt.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune er det i samråd med kommuneingeniøren i Tana kommune utført registering av sand- og grusforekomster i kommunen. Kommunen er delt inn i 4 geografiske områder med tanke på sand- og grus-forsyning. Totalt er det registrert omlag 40 forekomster av sand og grus langs eksisterende vegnett. Kvalitets- og mengdevurderinger viser at de største og beste forekomstene er i de sentrale områder, ved Tana bru og i de sørvestlige områder langs Tanaelva.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i Hitra og Frøya kommuner. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene (vesentlig i massetak) for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse. På Hitra er det registrert tilsammen 7 forekomster, derav 4 angående pukk.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger i Julsundet og Grunnefjorden vest for Molde samt strukturgeologisk rekognosering i nærliggende landområder. Formålet med undersøkelsene har vært å kartlegge forholdene for bru-/tunnelforbindelse til øyene Otrøya og Gossa. Resultatene er presentert i form av et mektighetskart over kvartære avsetninger og et strukturgeologisk kart. Området er dominert av flere større og mindre sedimentbassenger med varierende sedimentmektighet.
Det skal bygges opp et register over sand- og grusforekomster i Finnmark fylke i løpet av Finnmarksprogrammets planperiode (1982-91) etter retningslinjene i det landsomfattende "Grusregisteret". I Vardø kommune er det registrert 54 sand- og grusforekomster hvorav 22 forekomster er anslått til å inneholde 18 mill. m3 sand og grus. På fastlandet innafor Vardø by er det 6 forekomster som inneholder 6 mill. m3 sand og grus.
Rapporten omhandler bruken av et utskriftsprogram som betjener kommunikasjon med brukerne for framhenting av tilgjengelig informasjon lagret i databaser ved NGU's dataanlegg. Brukerne selv, eksterne eller interne, skal ha mulighet til å hente informasjon som ligger lagret i EDB-systemet. Interne brukere kan benytte programmet direkte fra sin egen dataskjerm eksterne fra sin skjerm via et modem.
En borebrønn i fjell fra 1968 hadde gitt nok og godt vann i ca. 16 år, da endret vannkvaliteten seg. Det blir gitt en vurdering av vannkvaliteten og mulig årsak til endringen.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlaget for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er delvis utført på økonomisk kartverk M 1:10 000, og delvis på topografisk kart 1:50 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken og kvaliteten med tanke på betongtilslag.
Etter henvendelse fra Arild Dyre Moe og fylkesgeolog Gunnar A.Johannesen har NGU undersøkt en sand- og grusforekomst i Tønsvikdalen. Ved undersøkelsene har det vært lagt særlig vekt på a undersøke forekomstens lagfølge og oppbygning. Det ble med NGUs Borros boremaskin sonderboret i 2 adskilte områder, begge innenfor eiendommen 11/1. NGUs tolkning av boreresultatene viser at massene i det oppprinnelig fore- slåtte uttaksområdene er for finkornig til å være egnet som sand- og grusres- surser.
Det var boret en brønn til 99 m, og hydraulisk trykking foretatt 2 ganger, uten å oppnå tilfredsstillende kapasitet. Nytt borested ble tatt ut.
Boreplasser i fjell er tatt ut fra supplerende vannforsyning til akvakulturstasjon. Som et alternativ anbefales løsavsetninger ved Sogndal utprøvet med tanke på grunnvannsuttak.
Undersøkelsen som omfattes av denne rapport hadde som oppgave å se om en med ett nytt energiseringsanlegg kunne fastlegge Sølvbergsonens vestlige begrensning. Årets undersøkelse er den tredje i rekken med turammålinger for kartlegging av Sølvbergsonen i Mofjellet, og etter årets undersøkelse må Sølvbergsonens utstrekning mot vest sies å være endelig fastlagt. Sølvbergsonen er da kartlagt til å være en platelignende sone med en strøk- lengde på 300-400 m.
Forekomsten har et topplag med sand og grus over tildels ensgradert fin sand. De grove lagene er mektigst i den nordre delen av forekomsten, og dette området egner seg best for masseuttak. Mot sør er massene for finkornige for utnyttelse til tekniske formål. Det samme området er også det best egnede for grunnvannsforsyning. Det er under prøvepumping pumpet 12000 liter i timen fra et borhull. Mektigheten på de vannførende lag er begrensede, og gravde brønner er derfor det mest aktuelle.

Pages