29 results
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i Rissa kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfelle også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelige.
På oppdrag fra Hemne kommune har NGU utført undersøkelser av sand- og grusforekomsten ved Støland. Undersøkelsene startet høsten 1984, med seismiske undersøkelser og boring av et borhull, NGU-rapport nr. 85.074. I mai 1985 ble det utført oppfølgende undersøkelser ved hjelp av flere boringer med Borros borerigg, og graving av prøvegroper med traktorgraver. De oppfølgende undersøkelsene har vist at ryggen øst for massetaket består av morenemateriale, og er ikke aktuell for teknisk bruk.
Rapporten beskriver en undersøkelse av de største sand- og grusforekomstene i kommunen for å bestemme massenes egnethet til veg- og betongformål. Arbeidet er en oppfølging av Grusregisterregistreringene fra juli 1985. Det er foretatt sonderboringer og benyttet hammerseismikk, samt foretatt en utvidet prøvetaking.
Grusregisteret i Åfjord er en del av en landsomfattende registrering av sand- og grusforekomster egnet til teknisk bruk. Registeret er EDB-basert og er etablert for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse ressursene. Data fra registeret kan presenteres i form av kart i ulike målestokker, utskrifter og tabeller. I Åfjord kommune er det registrert 18 forekomster og et totalt volum på vel 8 mill. m3 sand og grus.
Landsat-5 Thematic Mapper (TM) data has been used to map linear structures of three areas of Trøndelag, central Norway, where offshore activities demand more information about geological structures. The aim of the project was to utilise digital TM-data through an image processing system to enhance detection and analysis of large-scale planar structural features in the bedrock of these areas.
Det er gjennomført en berggrunnsgeologisk rekognosering av følgende fire områder: I Veiholmen (deler av Hitra, Frøya og Smøla), II Ytre Vikna, III Kyststrøket Aure-Tustna (med den sydlige delen av Smøla) og IV Hustad.
Forekomstens navn og koordinater forts.: 7 lokaliteter. Rapporten er utarbeidete for Statens Vegvesen i Sør-Trøndelag med formål å finne bergarter som egner seg til produksjon av veipukk i forbindelse med byggingen av motorveien mellom Trondheim og Stjørdal. Feltarbeidet er utført vesentlig langs vei mellom Ranheim, Hommelvik og Jonsvatnet. Totalt er 7 lokaliteter undersøkt og det er utført fallprøve, abrasjonstest og tynnslipe- analyse på samtlige prøver.
Det er gjennomført en berggrunnsgeologisk rekognosering av føolgende fire områder: I Veiholmen (deler av Hitra, Frøya og Smøla), II Ytre Vikna, III Kyststrøket Aure-Tustna (med den sydlige delen av Smøla) og IV Hustad. Arbeidet har vært delt: et delprosjekt Fjernanalyse og et delprosjekt Berg- grunn.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i Hitra og Frøya kommuner. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene (vesentlig i massetak) for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse. På Hitra er det registrert tilsammen 7 forekomster, derav 4 angående pukk.
Det var ønsket å få vurdert muligheten for grunnvannsforsyning 5 steder i kommunen, Hemskjel, Sunde, Slåttavika, Hafsmo og Skorilltrøa. Noen av stedene blir det tatt ut sted for brønnboring i fjell.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over kommunenes sand- og grusreserver. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og større avsetninger er befart, og i de fleste tilfelle også kartlagt og volumberegnet. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene (vesentlig i massetak) for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse.
Grusregisteret i Roan kommune er en del av en landsomfattende registrering av sand- og grusforekomster egnet til teknisk bruk. Registeret er EDB-basert og er etablert for å gi et grunnlag for helhetlig vurdering av alle interesser knyttet til disse ressursene. Data fra registeret kan presenteres i form av kart i ulike målestokker, utskrifter og tabeller. I Roan kommune er det registrert 14 forekomster med et samlet volum på 3,5 mill. m3 sand og grus. Ca.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusressursene i Rennebu kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente forekomster er befart og kartlagt, og de viktigste er prøvetatt for en grov kvalitetsvurdering. Det er registrert 31 forekomster i kommunen, og 16 av disse er volumberegnet til 18.8 mill fm3. Rapporten inneholder også orienterende resultater m.h.t. arealbruk og kvalitet mhp.
Et område på Nordskogen og ett på Nerskogen anbefales utprøvet med tanke på å etablere små vannverk basert på rørbrønner i løsavsetninger. På Nordskogen er også boreplass i fjell anvist.
Grusregisteret i Osen kommune er en del av en landsomfattende registrering av sand- og grusforekomster egnet til tekniske formål. Registeret er EDB-basert og er etablert for å gi en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse ressursene. Data fra registeret presenteres i form av kart i ulike målestokker, utskrifter og tabeller. I Osen kommune er det registrert 11 sand- og grusforekomster og 1 pukkverk. Det totale sand- og grusvolumet er beregnet til ca. 6 mill. m3.
Landsat TM-data used in the mapping of large-scale structures in coastal areas of Trøndelag, Central NorwayBjørn I.
Mineralinnholdet i trønderske leirer er bestemt ved hjelp av røntgendiffraksjon (XRD). Hovedmineralene er kloritt, illitt/ muskovitt, kvarts, plagioklas og amfibol. I tillegg kan K-feltspat og kalkspat opptre. Små mengder sepiolitt og/eller palygorskitt er funnet i enkelte prøver.
Det er foretatt en hydrogeologisk forundersøkelse på Søa-deltaet, Kyrksæterøra. Undersøkelsen er gjennomført v.h.a. vertikale elektriske sonderinger (VES). Rapporten konkluderer med at videre oppfølging i form av boring/ prøvepumping anbefales i tre av de undersøkte lokaliteter.
Vertikal elektrisk sondering er utført for å fastlegge dyp til berggrunn der overdekket består av et tykt leirlag. Undersøkelsene er utført ved Angeltrøa, Trondheim og Moksnes, Stjørdal. De viser at vertikal elektrisk sondering gir en god indikasjon på sjiktene i løsmassen og dyp til berggrunn.
Exploration for sandstone lead deposits in the sparagmite region, Southern Norway - some case histories.Michael Krause, Olav BakkePage(s): 1-15A compilation of radiometric age determinations from the Wes
Det er foretatt undersøkelser av utnyttbare sand- og grus-ressurser innenfor to områder ved Sundet gård, Leinstrand, Trondheim. Områdene ligger innenfor Leinøra landskapvernområde, og omfattes av fredningsbestemmelsene i området. Område 1 er ei grusør i Gaulas utløp og er beregnet å inneholde 12.600 m3 sand og grus (ved lavvann). Område 2 langs bredden av Gaula er beregnet å inneholde cirka 1.000 m3 sand og grus.
Høsten 1985 ble det utført geofysiske undersøkelser ved Norske Fiskeoppdretters Avlsstasjon, Kyrksæterøra, med tanke på grunnvannsforsyning for oppdrettsanlegget (NGU-rapport nr. 86.046). Som en oppfølging av forundersøkelsen ble det våren 1986 etablert 5 observasjonsbrønner ved anlegget. Undersøkelsen konkluderer med positiv vanngiverevne for løsmassene i området.
Grusregisteret i Røros kommune er en del av en landsomfattende registrering av sand- og grusforekomster egnet til teknisk bruk. Registeret er EDB-basert og er etablert for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intesser knyttet til disse ressursene. Data fra registeret kan presenteres i form av kart i ulike målestokker, utskrifter og tabeller. I Røros kommune er det registrert 41 forekomster med et samlet volum på 70 mill. m3 sand og grus.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i Ørland og Bjugn kommuner. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak, steinbrudd og avsetninger er befart. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse. Ørland kommune har svært små volum med sortert sand og grus.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i Tydal kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og veinære avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekn. de har vært praktisk tilgjengelig.
Geology of the Hemnefjord-Orkanger area, south-central Norway.Robert D.
Forekomstens navn og koordinater forts.: 8 lokaliteter. Rapporten er utarbeidet for Statens Vegvesen i Sør-Trøndelag med formål å finne bergarter som egner seg til produksjon av veipukk. Feltarbeidet er utført vesentlig langs vei og bergartsprøver er hentet fra veiskjæringer. Totalt er 8 lokaliteter undersøkt og det er utført fallprøve, abrasjonstest og tynnslipanalyse på samtlige prøver. Lokalitetene Møriaunet og Skola fram- hever seg spesielt med produktverdier like i overkant av 3,0.
Regional geokjemisk kartlegging i Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya er utført. Bekkesedimenter fra 6664 lokaliteter er samlet inn. Grovfraksjonen (-0,18 + 0,60 mm) av disse prøvene er sammenblandet, slik at 653 prøver representerer hele det undersøkte området. Bekkesedimentenes umagnetiske tungmineralfraksjon (-0,18 + 0,6 mm, spesifikk vekt >2.96 g/ cm3) er analysert ved røntgenfluorescense (XRF). Enkelte elementkart og faktoranalysekart for transformerte data viser flere interessante områder.