216 results
Rapporten gir informasjon om etterprøving av Kontas' metode og om dens til- pasning til vår apparatur, Perkin - Elmer, modell 5000 atomabsorpsjon spektrofotometer utstyrt med grafittovn, modell HGA-500 og prøveveksler AS-40. Metoden går ut på at prøven utlutes med kongevann. Løsningen fortynnes og gullet felles med kvikksølv som bærer og tinn(II)-klorid som reduksjonsmiddel.
Anvisning av boreplass, landsted, Kjøvangen.
Rapporten beskriver resultatet av sjaktgraving i en sand- og grusforekomst ved Mulvik i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad 14204 Stangvik M 1:50 000 viser at forekomsten er en av de største ubebygde sand og grusforekomstene i området. Det konkluderes med at detaljundersøkelser er nødvendige for å få opplysninger om hele forekomstens utbredelse, mektighet og materialsammensetning.
Somrene 1979 og 1980 ble det utført geokjemisk jordprøvetaking i et ca. 3 km2 stort område ved Geitvann blysjerp. Undersøkelsen førte til sterke kobber-bly- sink-anomalier ved alle de kjente skjerpene i området, men det framkom ikke indikajsoner på ukjente mineraliseringer.
614 lokaliteter i Oppland er prøvetatt med bekkesedimenter og humus. Innholdet av HNO3-løselig Cu, Zn, Pb, Ni, Co, Fe, Mn og V i de to media er studert med hensyn på korrelasjon mellom media og i lys av høyde over havet og nordlig bredde. Den lineære korrelasjonskoeffisienten for et metall i bekkesediment og samme metall i humus varierer fra 0.19 for Co til 0.67 for Ni.
Oversikt over virksomheten i 1982 og tidligere rapportert ved faggruppe for løsmasse, Geologisk avdeling, NGU.
Rapporten meddeler resultater fra CP-målinger ved Annlifjellet i perioden 14.-22. juni 1982. Hensikten var å kartlegge størrelsen av en kjent kissone. Målingene viser at sonen er delt i minst 5 mindre soner. Lengden langs strøket for de to større sonene er tolket til 400 m, men lengden langs fallet er anslått til 250+50 og 200+50 meter. For to mindre soner er lenge\den langs strøket tolket til 75 og 150 meter, mens lengden langs fallet for begge er anslått til 60+20 meter.
Det er utført systematisk prøvetaking og radiometriske målinger i området Iptovann-Rundtindvann-Lapviklemmen. Undersøkt område ligger inne i et prekambrisk granitt-kompleks. Ut fra undersøkelsene framkommer noen områder med forhøyet aktivitet på uran, sett ut fra bakgrunnsnivået som i dette området er høyere enn vanlig. Prøvene fra området er også analysert på Sn, og 12 av analysene gir verdier over bakrunnsnivå. En prøve viser 32 ppm Mo.
Klystrafjell granittgang ligger i amfibolitt-komplekset i Iveland og Evje. Gangen er over 1 km lang og 200 m bred og viser bare lokalt en pegmatitt- utvikling i overflaten. Forekomsten er kartlagt av tidligere statsgeolog O.F.Frigstad og undersøkt med tyngdemålinger av NGU i 1973. I sommer ble gangen kartlagt på nytt i målestokk 1:5000. Det ble satt ut et stikningsnett og foretatt diamantbor- inger (3 loddhull, ialt 61.96 m).
Det er utført kvartærgeologisk kartlegging av et avgrenset område ved Jørstad i Snåsa kommune, Nord-Trøndelag fylke. På grunn av at Jørstadelva i sin nå- værende form eroderer kraftig langs elveskråningene, er elveløpet tenkt lagt i ny trase. Kartleggingen er ment å være et grunnlag for mer detaljerte under- søkelser med tanke på rasfare, elveerosjon og eventuell omlegging av elve- løpet. Under kartleggingen er det registrert 6 rasgroper fra tidligere kvikkleire- skred.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til gårdsbruk og spredt boligutbygging i Øvre Stordalen og Øvre Norddalen. Bergarten var de fleste steder biotittskifer med strøk nordøst-sydvest og med steilt fall mot nordvest. 6 boresteder ble tatt ut.
Det meste av Sanddøla-/Luruanleggets tunneler og bergrom er planlagt å ligge i grunnfjellsgneis. Eventuelle ingeniørgeologiske problemer forventes i første rekke å oppstå i forbindelse med Sanddølaforkastningen og da spesielt i Bergfoss- og Trangenområdet. Ut ifra stabilitets- og erosjonsforhold vurderes en regulering av Laksjøen alene å være beste alternativ for etablering av hovedmagasin i Lierne.
Etter en orientering om hovedpunkter i Finnmarks kvartærgeologi, er det gitt en oversikt over NGUs aktiviteter i kvartærdelen under Finnmarksprosjektets fase O. På bakgrunn av påbegynte arbeidsoppgaver, samt status for Finnmarks kvartærgeologiske kartlegging, er det gitt en oversikt over problemstillinger som foreslåes bearbeidet i det kommende 10-årige Finnmarksprogrammet.
Bekkesedimenter er prøvetatt i tetthet 1 prøve pr. 25 km2 innenfor et område på 110 000 km2 i Trøndelag og på Østlandet. Området dekker 159 kommuner med en befolkning på 1 430 000. For hver kommune er det laget en samleprøve av under- prøver innenfor kommunen. Disse 159 samleprøvene er analysert for 22 syre- løselige elementer. Resultatene er bearbeidet og korrelert med dødelighetstall for 22 sykdomsgrupper. Flere positive og negative signifikante korrelasjoner opptrer, bl.a.
Et edb-program, GRID30, omregner data fra spredte punkt til data i rutenett (grid). Datamaterialet er dødelighetsrater fra 442 enkeltkommuner i Norge. Programmet lager to kart, ett rådatakart og ett løpende gjennomsnitt. Interpoleringsradiusen er varierende og avhenger av folketallet (minimum 20 000)innenfor sirkelen. Dødelighetsdata for enkeltkommunene blir veid med hensyn på folketall og avstand fra midtpunktet i gridcellene. Celler med færre enn 100 innbyggere blir ikke skravert.
Undersøkelsen er utført i forbindelse med løsmassekartlegging i Valldalen. To seismiske profiler med lengder 330 m 640 m er målt i kryss over sand- og grus- avsetningen like nord for Sylte sentrum. Målingene viser at fjellsiden som avgrenser mot øst, går steilt ned under av- setningen, men flater ut vestover. Under den vestlige delen av avsetningen er fjellet mer enn 40 m under havnivå og løsmassetykkelsen fra den øvre terasse- flaten er mer enn 120 m.
7N HNO3 benyttes som ekstraksjonsmiddel for bekkesedimenter og annet geologisk materiale ved NGU. For å undersøke salpetersyrens innvirkning på selve mineralkornet, er det utført ekstraksjon med 7N HNO3 på utvalgte mineraler tynnet med kvarts og på internasjonale standarder. Løsningene er analysert med plasmakvantometeret på 29 elementer. Tabeller og scatterdiagram viser ekstraksjonsutbytte for hovedelementer og sporelementer. Det er beregnet korrelasjonskoeffisienter.
Undersøkelsen omfatter 14 seismiske profiler med samlet lengde vel 3 km. Åtte profiler på tilsammen 2 km er plassert på den østlige delen av leirflaten innerst i Drevja-bukta. De øvrige målingene er utført langs østsiden av bukta sør for leirflaten. Det er funnet løsmassetykkelser på vel 50 m i den nordre vika og vel 20 m i den søndre vika østligst på leirflaten. Løsmassene har størst mektighet på den ytre del av leirflaten der fjellet trolig ligger dypere enn 120 m under overflaten.
Det ønskes vannforsyning til 500 p.e. eller ca. 250 l/min mot utjevnings- magasin. Forundersøkelsen antyder område 3 (se vedlegg) som akseptabelt for anlegg av prøvebrønn. Også i dette området opptrer grunnvann mot noe høyt jerninnhold i dypeste deler av profilet, anlegg av 6" prøvebrønn og prøve- pumping for kapasitet og kvalitetsutredning anbefales.
Det er gjort radiometriske målinger med gammaspektrometer samt prøvetaking med tanke på oppredningsforsøk. Det er videre gjort systematisk prøvetaking i stikningsnett for å få et bedre grunnlag for vurdering av gjennomsnitts- gehalter av de økonomiske interessante elementer. Resultatene er framstilt i symbol-kart.
I forbindelse med leting etter Mo, W og U-mineraliseringer i Beiarn-Saltdal- regionen ble det sommeren 1978 utført en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i tre adskilte områder ved henholdsvis Skjerstad i Skjerstad kommune, Straumen i Fauske kommune og Junkerdalen i Saltdal kommune. Det framkom urananomalier fire steder: Ved Kletkovfjellet, Sisotind, Middagskollen og Junkerdalen. I Junkerdalen framkom det også høye Mo, Zn, Pb og Cu-verdier.
Målingene var en videreføring av målingene i 1979 og 1980 i det samme området. Vest for Øvervatnet tyder årets målinger på at det kun er impregnasjonen ved 2375X - 975Y som kan ha økonomisk interesse i dette området. Impregnasjonene nord for Øvervatnet har vesentlig lavere ledningsevne, og er trolig svakere mineralisert enn impregnasjonene i området vest for Øvervatnet. Nord for Birgivifjellet ble det påvist tre meget sterke SP-anomalier.
Det er tilgjengelig et program for produksjon av temakart på grafisk skjerm. Programmet kan gi to produkter: 1. Symbol-kart (kladas-kart). Koordinatfestede dataverdier plottes i form av et symbol, med størrelse avhengig av dataverdien. Dataverdiene grupperes før plotting. 2. Diagram over kumulativ frekvensfordeling. Størrelsen av kartene er god f.eks. til rapporter. Programmet er egnet til kontroll av data før plott taes ut på en større plotter.
Områdene som Geofysisk Malmleting (GM) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har målt med Turam (EM 500 Hz) i tidsrommet 1934 - 1981 er plottet på kart i målestokk 1:50 000. Kartene befinner seg i NGU's arkiv. Rapporten består av to tabellariske oversikter over målingene. I den første er oppdragene ordnet etter kartbladnummer, i den andre etter oppdragsnummer. Oppdrag med lavere oppdragsnummer enn 500 er utført av GM.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Trykt i farger. Beskrivelse i NGU Skifter nr. 62
Beskrivelsen finnes på kartet.

Pages