216 results
Rapporten inneholder data og resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område syd for Karasjok tettsted, Finnmark fylke. Området grenser i syd mot det området som i 1980 ble målt for USB. (Rapport nr. 1800/38C). Det ble utført magentiske-, elektromagnetiske, - VLF- og radiometriske målinger. Området dekker ca. 600 km2, og det ble fløyet ca. 2400 km profil. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 250 meter.
Kortfattet beskrivelse til deler av kartblad 1521 II Hølonda. Arealet omfatter statseiendommer i Melhus og Meldal.
Rapporten oppsummerer hva som hendte året 1981 innenfor seksjon for Data og systemtjeneste. Rapporten omhandler innkjøpt utstyr og datanett, kursvirksom- het, reiser, rapporter, arbeidsoppgaver utført, fordeling av databehandlings- ressursene og en oversikt over utstyr/oppgaver i perioden 1974 til 1981.
Regionale undersøkelser Foreløpige utgaver av de kvartærgeologiske kartene Carajavri, Kautokeino, Raisjavri og Mållejus i M 1: 50.000 ligger vedlagt. De stratigrafiske undersøkelser i Kautokeino-området viser en øvre morene- pakke (morene B,C,D) som innledes av en isbevegelse mot ca. 70g som via 40-50g dreier til 20g (morene D). Morene C avsettes av en isbevegelse mot ca. 380g. Den yngste morenen (B) avsettes mot ca. 0-10g.
Etter henvendelse fra Berlevåg kommune har NGU foretatt kartlegging av løsmasser rundt Berlevåg tettsted. Løsmassenes kvalitet og mengde er vurdert. Det er tatt prøver av sand og grus fra tre områder med tanke på betong- og vegformål. Det er mulig å bruke sand fra et område som betong- tilslag. Derimot er det vanskelig å finne materialer som kan brukes til vegformål.
Det gis en vurdering av Høyeholen som naturgrunnlag for henleggelse av kommunalt avfall i kontrollert fylling, og det skisseres plasslokalisering og tiltaksomfang.
Rapporten viser resultatene av 10 vertikale elektriske sonderinger utført med Metraterr 2 jordplatemåler. Målingene er tolket både ved hjelp av en direkte metode og ved kurvtilpasning. Modellkurvene er beregnet på lommekalkulator (HP-41 CV).
Den vestlige fjerdedel av kartbladet er kvartærgeologisk kartlagt og be- skrevet. Dette utgjør NGU's andel av et samarbeidsprosjekt mellom Fylkeskart- kontoret i Hedmark, Norges Landbrukshøgskole og NGU. Den dominerte jordart i området er morene, denne er på kartet inndelt etter tykkelse. Morenematerialet er rikt på sand og grus. Siltinnholdet er stort sett mindre enn 25 %. Leir mangler. Materialet egner seg til slitelagsmasser på skogsbilveger, men en må regne med teleproblemer.
Eksisterende loddboring i helleskifer gir vann av dårlig kvalitet. Problemene kan helt eller delvis skyldes pumpeinstallasjonene og lite bruk av borhullet. Rensetiltak og eventuelle nye boringer er foreslått.
Det er tatt ut to mulige lokaliteter for borebrønner i fjell for å supplere vannforsyningen til ca. 100 husstander i tett småhusbebyggelse. En av de to eksisterende brønner er forurenset, og slike problemer kan en heller ikke være sikker på å unngå ved en suppleringsboring.
På Harelifjell ble det totalt boret 740 m fordelt på 10 hull. På Leirvassfjell ble det totalt boret 227, 8 m fordelt på forlengelse av to hull fra -81.
I 1981 utførte folk fra industrimineralseksjonen ved geologisk avdeling, NGU, magnetiske bakkemålinger i Framfjord-området i Vik i Sogn med henblikk på leting etter nye talkforekomster. En klar anomali ble funnet. Diamant- boring viste at anomalien skyldes magnetittanrikninger i løsmassene. Målingene resulterte ikke i nye talkforekomster. Målinger over kjente fore- komster viste at magnetometri er en noe usikker metode ved talkprospektering.
De seismiske profiler skulle bidra til å klargjøre grunnforholdene på et sted hvor kommunen planlegger en ny søppelplass.
Det er anvist boreplass for borebrønn i fjell for enebolig. Boringen som går i gneisbergarter vil sannsynligvis gi nok vann, men en kan ikke vente å få store vannmengder.
I forbindelse blantannet med ny trase for avløpstunnel, er de mest utsatte borebrønner langs traseen befart, og fare for ødeleggelse vurdert.
En utført boring er feilplassert i forhold til tidligere anvisning. Tidligere anviste borelokaliteter (rapport av 8. juli 1981) er påvist for anleggsleder. En ny boreplass er tatt ut.
Sommeren 1978 ble det foretatt en bekkesedimentundersøkelse rundt uranfore- komsten på Orrefjell i Troms. Resultatene fra den undersøkelsen er beskrevet i NGU-rapport nr. 1750/48B. Sommeren 1980 ble det prøvetatte området utvidet mot nord, mellom Salangen og Skoelv. Undersøkelsene i 1980 førte til to urananomalier like nord og nordøst for uranforekomsten på Orrefjell. Dessuten ble det funnet en svak blyanomali på sydsida av Rundfjell.
Revurdering av brønnskadesak som følge av nye opplysninger.
Omfatter ombygging eventuelt flytting av grunnvannsanlegget på Braskereidfoss.
Omfatter etterundersøkelser i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning fra løsavsetningene i Skjolden.
Det var boret 4 brønner i et område med underliggende saltholdig vann. Den siste brønnen ble boret dypest, og etter "trykking" økte kloridinnholdet med 70 % i en nærliggende borebrønn. Diskusjon om mulig årsakssammenheng.
Vatningsbehov udefinert - "så mye som mulig". Boring i fjell neppe til- strekkelig. Kontakt med Statskonsulenten i vatning for råd om inntak i Randselva anbefales.
En samlet plan for kartlegging av naturressursene i Nord-Trøndelag er lagt fram. Programmets tidsramme er 10 år og skal omfatte arbeidsoppgaver som berggrunnskartlegging og løsmassekartlegging som skal være grunnlag for malmundersøkelser, industrimineralundersøkelser, undersøkelser av byggeråstoffer i løsmasser og fast fjell, samt grunnvannsunsersøkelser. undersøkelsene har en total budsjettramme på 64,8 mill. kr, eller 6,5 mill. kroner pr. åar.
UndersUndersøkelser viser at gabbroforekomsten ved Bergeneset har god kvalitet og at reservene er tilstrekkelige for minimum 25 års drift.
Det er gjort radonmålinger i vann ved Orrefjell uranforekomst og omkringliggende områder. Det er målt i bekker, tjern, stillestående overflatevann og grunnvann. Samme prøvepunkter er målt ved forskjellig vannføring, og det framkom interessante resultater. Det ble også tatt prøver av bekkesedimenter i samme område uten at det er framkommet nye interessante anomalier.
Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blitt utført i utvalgte vassdrag i Møre og Romsdal. De innsamlete data er forsøkt veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.
Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blitt utført i utvalgte vassdrag i Nordland. De innsamlete data er forsøkt veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i kommunene Orkdal, Hemne og Snillfjord. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene i det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og forekomster er befart, kartlagt og volumberegnet i den ut- strekning de har vært praktisk tilgjengelig. Det er gjort prøvetaking av løs- massene for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering (mineral- og bergartsbestemmelse).
I forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning til bedriften, utførte Norges geologiske undersøkelse undersøkelsesboringer i august 1982. I ytre del av Orkla og Skjenaldelvas delta i Orkdalsfjorden. På bakgrunn av under- søkelsene er det anbefalt å utføre en 8" rørbrønn for uttak rundt 1 000 l/min. Forholdene er interessante fordi området ligger nær sjøen.
The report combines colour photographs with existing notes on some fragmented ophiolite sequences in Norway. The notes are from the 1981 Uppsala Caledonian Symposium excursion guide to Trøndelag, and from theses on Lyngen by Munday (1970) and Minsaas (1981).
Høsten 1980 ble det laget stikningsnett over Orrefjell uranforekomst som tidligere er geologisk kartlagt. Radiometriske målinger ble gjort i stikningsnettet. Disse viste ikke klar avgrensning av anomaliområdet, og måleområdet ble derfor utvidet sommeren 1981. Anomalikartet gir et godt bilde av uranforekomstens utgående. Målingene er ikke til noen hjelp i den geologiske kartlegging av granittmassivet.
Borhull 2 ble forlenget fra 129.30 til 216.40 m. Det viser at Elsjøfeltet intruderes av biotittgranitt fra undersida. I tillegg viser kjernen 4 andre finkornige intrusiver. Bergartene er propylittisk omvandlet i hele kjerne- lengden, kvarts-sericitt omvandling og breksiering opptrer hyppigst i de nedre deler, mens leiromvandling er vanligst i de øvre deler av lengden. Molybdenglans i uøkonomiske mengder opptrer spredt på stikk eller impregnert i kvarts-sericitt omvandlede soner.
Befart område med 2 dype, lavtytende boringer (130 og 146m, stimulert ved hydraulisk trykking - mansjett på 30 m's dyp - første gir noe vann som "fryser" bort om vinteren) høytliggende i meget bratt dalside N Gol sentrum. Underliggende kraftverkstunnel antas også å ha drenerende effekt. Anbefaler helst videreboring i dypeste hull til godt under kraftverkstunnelnivå, og om nødvendig ny brønnstimulering med mansjetten så dypt at det gis ca. 30-50 m`s "virkestrekning".
Rapporten omfatter forslag til plassering av peilrør for opptak av vannstandskart i forbindelse med grunnvannsuttak ved rørbrønn i løsavsetning.
Rapporten vurderer samarbeid med IKU om bruk av datamaskiner, organisering av seksjonen og tilgrensede aktiviteter, krav til lokaler for seksjonen og alternative lokaler for seksjonen.
Rapporten er en sammenstilling av resultatene fra en visuell vurdering av tilsendt prøvemateriale med tanke på pukkproduksjon.
Påvisning av borelokaliteter for Myklerud grunnvannsanlegg.
Etter ønske fra kommunen ble det sonderboret ved Tverrelva. Det ble boret 25 m, og det er antatt økende finstoffinnhold under ca. 11 m. Det anbefales å drive sandspiss for uttak av vann- og masseprøver. Den lave elvesletten på motsattside av Aurlandselva ved Lunde hadde for grov stein i toppen til at sonderutstyret kom ned. Det anbefales å gjøre seismiske undersøkelser, evt. bore med tyngre utstyr.
Prøveboringer for å dimensjonere infiltrasjonsbrønner. Del II: Tilleggsrapport fra november 1982: Undersøkelsesboring i forbindelse med plassering av infiltrasjonsbrønn ved Tjorputten.
Før feltregistreringene startet har NGU gjennomgått Statens Vegvesens rapporter og enkeltregistreringer fra hele fylket, likeledes alt til- gjengelige materiale fra universiteter og høgskoler og tidligere arbeider utført av NGU. Feltregistreringene ble startet i en del kommuner i 1982, og vil fortsette i 1983 med en planlagt avslutning i 1984. Registreringene vil bli utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 og 1:10 000.

Pages