14 results
Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.
Rapporten omfatter etterundersøkelser i forbindelse med en eventuell grunn- vannsforsyning til Gaupne fra løsavsetningene langs Jostedøla.
Til hjelp for NGU's diamantborere ble det målt tre seismiske profil i Framfjord. Hensikten var å finne dypet til fast fjell. Dyp vekslende mellom 2 og 40 m ble påvist. To lag i løsmassene ble observert. Toppsjiktet hadde hastighet 300-550 m/sek. og under vannspeilet var hastigheten 1 300 - 1 600 m/sek.
Kvartærgeologisk kartlegging er utført i dalgangene innen følgende blad: -AM 080 -AM 081 -AN 080 -AN 081 Kartgrunnlaget er i M 1:10 000, nedfotografert fra økonomisk kartverk. Oversikt over boringer og seismiske målinger er gitt i egne tabeller.
Anorthositts løselighet i syre.
Magnetiske målinger er utført i borhull nr. 1, 1982 ved Framfjord i Sogn. Måleforholdene er ugunstige da det er meget dårlig kontrast mellom de mag- netiske soner og de omkringliggende bergarter.
Boreplasser i fjell for vannforsyning til småindustri, Otneim og boligfelt, Årsheim.
Sommeren 1980 ble det foretatt detaljprøvetaking av rutilførende eklogitter ved Kvammen, Fureviknipa, Engebøfjellet og Solvik. Økonomisk interessante rutilgehalter på 5-6% er kun påvist i dm - m store partier. Rutilanrikende partier i 100 m-størrelse inneholder i Fureviknipa og Engebøfjellet gjennomsnittsgehalter på inntil 3-3,5% rutil, mens Kvammen og Solvik er noe fattigere.
I 1981 utførte folk fra industrimineralseksjonen ved geologisk avdeling, NGU, magnetiske bakkemålinger i Framfjord-området i Vik i Sogn med henblikk på leting etter nye talkforekomster. En klar anomali ble funnet. Diamant- boring viste at anomalien skyldes magnetittanrikninger i løsmassene. Målingene resulterte ikke i nye talkforekomster. Målinger over kjente fore- komster viste at magnetometri er en noe usikker metode ved talkprospektering.
Omfatter etterundersøkelser i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning fra løsavsetningene i Skjolden.
Etter ønske fra kommunen ble det sonderboret ved Tverrelva. Det ble boret 25 m, og det er antatt økende finstoffinnhold under ca. 11 m. Det anbefales å drive sandspiss for uttak av vann- og masseprøver. Den lave elvesletten på motsattside av Aurlandselva ved Lunde hadde for grov stein i toppen til at sonderutstyret kom ned. Det anbefales å gjøre seismiske undersøkelser, evt. bore med tyngre utstyr.
Trykt i farger. Beskrivelse i NGU Skifter nr. 62
Arbeidets formål har vært å kartlegge Jotundekkets anorthosittiske bergarter for påvisning av forekomster av anortositt som kan egne seg som råstoff for Al-produksjon. I rapporten er samlet resultater av undersøkelsene utført av NGU og andre siden 1975. Arbeidet har medført omfattende feltundersøkelser, XRF-analyser for hoved- og sporelementer, og mikrosondeanalyser. Undersøkelsene har medført en nytolkning av tektonostratigrafien i de kaledonske dekkeområdene mellom Hardanger og Sogn.