19 results
På bakgrunn av flere kjente Mo- og U-mineraliseringer er det foretatt be- faringer langs grensen mellom den prekambriske bunngranitten og de over- liggende metasedimenter flere steder i ytre Sørfold og ved Linnajav'ri i Hamarøy. Det ble lagt vekt på de generelle geologiske trekk som karakteriserer grensen, og ingen nye mineraliseringer ble funnet. I ytre deler av Sørfold var det vi trodde var bunngranitt i virkeligheten en granitt som intruderte glimmergneiser.
Etter anmodning fra Vefsn kommune har NGU's faggruppe for ingeniørgeologi og byggeråstoff undersøkt en del løsmasseforekomster for å vudere brukbarheten av disse til vei- og betongformål. Undersøkelsene viser at de fleste avsetningene har et noe for lavt innhold av grivere masse som grus og stein, for å være vel egnet til veiformål. De mekaniske egenskapene synes heller ikke å være de beste da både sprøhet og flisighetstestene gir forholdsvis høye verdier.
Det er totalt boret 20 brønner på Røstlandet, men en rekke uheldige faktorer har ført til at bare 7 av hullene synes drivverdige. Resultatene fra kort-tids prøvepumping med bl.a. vannanalyser legges til grunn for programmet for lang-tids prøvepumping, og anbefalinger for evt. fremtidig grunnvannsanlegg.
Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.
I Sørfold området er grænsezonen mellom Prækambrisk grundfjeld (gnejs/granit) og de overliggende metasedimenter undersøgt med hensyn til kontaktrelationer og Mo-U-W mineraliseringer. Under feltarbejdet blev indsamlet systematiske prøver i profiler på tværs af kontaktzonen og udført radiometriske målinger. Feltarbejdet blev udført i området øst for Leirfjorden fra Kvarv i syd over Sørfjordmo til Horndalsvatnet i nord.
I forbindelse med planer om etablering av Stasjonært pukkverk på Dønna er det utført orienterende undersøkelse av innsendte prøvestuffer. Resultatene tyder på at gneissgranitten fra Gleisfjellet kan brukes til pukkproduksjon for lokale behov.
NGU utførte sommeren 1982 en registrering og prøvetaking av leirforekomster mellom Mosjøen og Bodø i Nordland fylke, med tanke på å finne forekomster egnet til produksjon av lettklinker til byggeråstoff. Det ble innsamlet i alt 48 prøver fra 28 beskrevne delområder. På grunnlag av analysene av prøvene og feltregistreringene er følgende fore- komster plukket ut som de mest aktuelle. Områdene er skrevet i prioritert rekkefølge: Nr. 10 Valnesfjord, nr. 11 Fauskemyrene, nr.
Omfatter resultatene fra undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsutnyttelse fra løsavsetninger i Øvre Saltdal.
På Ste ble det boret 69,3 m fordelt på 8 hull. Senterkoordinatene for bor- området er 34 5056 77326 På Harelifjell ble det totalt boret 8 m fordelt på 13 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 33 5257 74675 På Bergeneset ble det boret et hull på 32m ved gabrobruddet, 33 4350 76820.
I tidligere innsamlede fastfjellsprøver fra Høgtuva ble det registrert tinn. Det er foretatt tungmineralvasking i elver og bekker som rant i eller drenerte fra de store prekambriske granitt- og gneismassivene i Høgtuva og Sjona-områdene. Det ble også tatt fastfjellsprøver. Av 151 vaskekonstentrat inneholdt 19 prøber detekterbart tinn med XRF. 55 av prøvene inneholdt scheelitt. Fastfjellsprøvene (23 stk.) hadde alle mindre enn 10 ppm Sn.
Til tross for at prøveboringer ikke er utført på anviste lokaliteter, fra- falles grunnvannsalternativet for Vevelstad kommune dersom nye kostnadsover- slag og vannbehov er korrekte.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over områder kalt Skjomen syd for Narvik og Ballangen vest for Narvik i Nordland fylke. Områdene dekker henholdsvis ca. 160 km2, og ca. 150 km2, og med fly- høyde 200 fot og profilavstand 200 m ble det fløyet tilsammen ca. 1 570 km profil. NGU, Geofysisk avdeling, har tidligere utført magnetiske målinger fra fly over områdene.
Etter forespørsel fra Dønna kommune er det utført en orienterende kvalitetsundersøkelse av innsendt prøvemateriale fra Breivika m.t.p. egnet- het som betongtilslag. Alle analyser er utført ved NGU. Det anbefales ikke at materialet blir brukt som betongtilslag uten at det foretas oppfølgende undersøkelser, der bl.a. prøvestøping bør inngå. En har forøvrig angitt ulike alternativ for de oppfølgende undersøkelsene og gitt generelle anbefalinger for materialforbedrende tiltak.
På Harelifjell ble det totalt boret 740 m fordelt på 10 hull. På Leirvassfjell ble det totalt boret 227, 8 m fordelt på forlengelse av to hull fra -81.
Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blitt utført i utvalgte vassdrag i Nordland. De innsamlete data er forsøkt veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.
Det er utført systematisk prøvetaking og radiometriske målinger i området Iptovann-Rundtindvann-Lapviklemmen. Undersøkt område ligger inne i et prekambrisk granitt-kompleks. Ut fra undersøkelsene framkommer noen områder med forhøyet aktivitet på uran, sett ut fra bakgrunnsnivået som i dette området er høyere enn vanlig. Prøvene fra området er også analysert på Sn, og 12 av analysene gir verdier over bakrunnsnivå. En prøve viser 32 ppm Mo.
Undersøkelsen omfatter 14 seismiske profiler med samlet lengde vel 3 km. Åtte profiler på tilsammen 2 km er plassert på den østlige delen av leirflaten innerst i Drevja-bukta. De øvrige målingene er utført langs østsiden av bukta sør for leirflaten. Det er funnet løsmassetykkelser på vel 50 m i den nordre vika og vel 20 m i den søndre vika østligst på leirflaten. Løsmassene har størst mektighet på den ytre del av leirflaten der fjellet trolig ligger dypere enn 120 m under overflaten.
I forbindelse med leting etter Mo, W og U-mineraliseringer i Beiarn-Saltdal- regionen ble det sommeren 1978 utført en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i tre adskilte områder ved henholdsvis Skjerstad i Skjerstad kommune, Straumen i Fauske kommune og Junkerdalen i Saltdal kommune. Det framkom urananomalier fire steder: Ved Kletkovfjellet, Sisotind, Middagskollen og Junkerdalen. I Junkerdalen framkom det også høye Mo, Zn, Pb og Cu-verdier.