333 results
I forbindelse med anskaffelse av nye geofysiske instrumenter (gamma spektro- meter, protonmagnetometer og digital datalogger) for bruk i helikopter og fly ble utstyret montert i et Lama helikopter og testet over et område med kjent uranmineralisering (alunskifer) og thoriummineralisering syd for Kongs- berg. Rapporten gir tekniske data fra denne prøve målingen.
Opptakene i 1976 ble utført etter en periode med ekstrem tørke. Dette reduserte tolkningsmulighetene på IR-bildene betydelig. På grunn av feil under fremkallingen av filmen fra Gjøvikområdet, må disse bildene betraktes som ubrukbare til fototolkning av løsmasser. Bildene fra Hønefossområdet er noe for røde, men brukbare. Til tross for disse vanskene synes forsøket likevel lovende. Særlig gjelder dette muligheten for sikker registrering av bart fjell og myr.
De er utført Turammålinger i alt 6 ganger på Olavsmalmen. Målingene i 1975 ble utført på NGU's initiativ uten tanke på malmfunn. Målingene ble gjort fordi en ønsket å få kartlagt det "endelige" feltbilde over forekomsten etter at driften i Olavsgruva var innstilt for godt. Rapporten summerer opp resul- tatene fra alle utførte Turammoppdrag på Olavsmalmen i årene 1935, 1943, 1944, 1966, 1967 og 1975.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 150 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Forslag til gjennomføring av 5" boring med prøvepumping i løsmassene langs Lågen ved Langlykkja. Det er tidligere utført en 5/4" undersøkelsesboring. Utfallet av 5" boringer er avgjørende for en eventuell flytting av grunnvannsanlegget på Østenden av Lågen.
Det er utført radiometriske bilmålinger Gratangen - Skibotn - Kautokeino. Ved målingene ble det benyttet et instrument fra Gewerkchaft Brunhilde (1300 G) som er et totalstråleinstrument. Som håndinstrumenter er brukt: Dr. Berthold, Knirps 1500 GB-H75 og "Helikopter" 1300 G. Det er kjørt i kaledonske bergarter eokambriske sandsteiner og i prekambriske bergarter i Alta-Kvænangenvinduet og på Finnmarksvidda.
Det var ønsket vann til 2 husholdninger. Bergarten er middelskornet gneis. Boreplass ble tatt ut.
På bakgrunn av tidligere rekognoserende undersøkelser ble det foreslått detaljundersøkelse av kvartsittdraget mellom Kyllingvann og Opsal (opsal kvartsittfelt). Detaljundersøkelsen omfattet geologisk detaljkartlegging og diamantboring. Innenfor Opsal kvartsittfelt ligger en "kvartsitt"-reserve beregnet til ca. 0.3 mill. tonn totalt.
Det er tidligere utført bakke- og borhullsmålinger med ulike metoder ved Rosset gruve, jfr. rapportene nr. 1073, 1200 B og 1346. Foreliggende undersøkelse er en oppfølging av CP-målingene som er omtalt i rapport 1346. De nye Cp-målingene viser at den tynne og uinteressante kissonen som er påtruffet i de nye borhull øst for Rosset gruve er årsaken til indikasjonene i denne delen av området. Det er ikke skrevet rapport over målingene. Tegninger/kurver finnes heller ikke.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt bolig. Boreplass ble tatt ut. Bergarter er sliregneis.
Oppdraget er et ledd i undersøkelsen av grunnlaget for kvarts- (og feltspat-) produksjonen i fylket. I alt 27 forekomster ble befart. Forekomstene ble klassifisert i 4 grupper 1) Forekomster som foreslås diamantboret 2) Forekomster som må nøyere kartlegges og ev. røskes før diamantboring vurderes. 3) Ikke anbefalte forekomster (nærmest uttømte). 4 Ikke drivverdige forekomster som foreslås diamantboret med korte hull. I alt 4 forekomster foreslås kartlagt/røsket før diamantboring vurderes.
Anvisning av borested for vannforsyning til campingplass.
Som ledd i et NTNF-prosjekt ble selvpotensialer, pH og redoxpotensialer målt i borhull fra gruvegang i Tverrfjellet gruver, Hjerkinn. Hensikten var å teste en utviklet sonde for in situ målinger.
I forbindelse med prosjekteringen av Mørre Kraftverk i Åfjord fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger på to alternative steder i Storvatn samt i Mørrefjord og ved Skjærbuvatn. I rapporten er det ikke nevnt noe om målingene ved Skjærbuvatn.
Formålet med undersøkelsen var å påvise bergarter som kan brukes til betongproduksjon innen en økonomisk forsvarlig transportavstand fra en løsmasseforekomst ved Alma i Tynset. - Det er foretatt flyfotostudier, og kartlegging i marka med prøvetaking. - Materialet kan ut fra de foreliggende analyser fra alle lokaliteter anvendes som betongtilslag til vanlige kvaliteter opp til B-300. - Bergarter med tilfredsstillende krav ligger i et grønnsteinsbelte på nord og sydsiden av Tronfjell.
Grunnvannsforsyning fra løsmateriale ved Lågen til tettbebyggelsen på østsiden av elva. Det er anlagt 3 stk. 5" brønner. Vannkvalitet god. Dybde ca. 10 meter.
Erfaringene fra undersøkelsene over samvariasjonen multippel sclerose og bly summeres. Valg av prøvetakingstetthet for supplerende geokjemiske under- søkelser blir diskutert sammen med en rapport over utført feltarbeid.
Som en del av et større prosjekt som går ut på å undesøke bly sink forekomster i Nord-Norge ble det sommeren 1975 foretatt detaljkartlegging i målestokk 1: 5000 ved Svenningdal bly-sølv forekomst. Den følgende rapporten er presentasjon av denne kartleggingen og et referat av tidligere arbeider i feltet.
Uttak av borplassering i fjell for bolighus.
Anvisning av borested for vannforsyning til Rødtangen.
Eventuell skade på borebrønn pga. sprengningsarbeid.
Brukerbeskrivelse og systemdokumentasjon for systemet på UNIVAC 1108 for bearbeiding av flymagnetiske data: korrigering, digitalisering og plotting.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergarten er grovkornet gneis.
Rapporten omhandler forslag til masseutskiftning ved anleggelse av en ny rørbrønn i løsmateriale på Evjemoen. Forslag ble gjennomført i juli 1976 i samsvar med oppsettet i skriv 26/3 - 76. Dataene er registrert, anlegget fungerer utmerket.
Antall profilkilometer 19000. Profilavstand varierende 1 - 4 kilometer. Flyhøyde 1500 fot. Sjøkart nr 305 og 306, målestokk 1:350 000 Oppdraget inngås som del av den flymagnetiske kartplan for Kontinentalsokkelen. Målingene utført 1975. Prosjektleder H. Håbrekke
Arbeidet gjelder den flymagnetiske kartplan for kontinentalsokkelen. Arbeidet begynt 1976. Prosjektleder H.Håbrekke
Sommeren 1975 ble det foretatt en kort befaring til Porsangerfjordområdet i den hensikt å velge ut et område innenfor Porsangerdolomitten for en mer omfattende undersøkelse med tanke på eventuell økonomisk utnyttelse. Ut fra en teknisk/økonomisk vurdering valgte en ut et område mellom Børselv- nes og Hestnes. I alt ble det tatt 18 samleprøver (overflateprøver) over en mektighet på ca. 90m. Analyseverdiene ga som gjennomsnitt: 28% CaO og 19.3% MgO.
This report presents a review of previous work on the use of the chemistry of lake bottom sediments in geochemical exploration for ore deposits in some of the glaciated terrains of the world. The conclusions derived and the methods adopted, based on the philosophy that lake sediments can in fact be used for the geochemical exploration for ore deposits in glaciated areas at reconnais- sance level, are described.
I forbindelse med prosjektering av nytt vannverk for Fræna kommune skulle det gjøres seismiske refraksjonsmålinger langs en damakse i Rødalen. Da det ble en del tid til rådighet, ble det bestemt at det også skulle måles et par korte profiler i myrområdet ved Malmdal for vannverk basert på grunnvann.
Det var ønsket vann til 3 boliger. Bergarten er amfibolitt. Boreplass ble tatt ut.
I forbindelse med planleggingen av kraftverk som gikk ut på overføring av Hukla og Kusma til Samsjøen og eventuelt videre derfra til Håen, ble NGU anmodet om å utføre seismiske refraksjonsmålinger på en rekke aktuelle steder. Seismogrammene ble gode og de resulterende diagrammene har gitt grunnlag for tolkninger som i hovedtrekkene synes entydige. Det dreide seg stort sett om beskjedne mektigheter i overdekket. Lydhastighetene i fjellet tyder for det meste på god kvalitet.
Har fått i oppdrag fra Troms byplan å utføre en generell kvartærgeologisk kartlegging i M = 1:5 000 på utvalgte områder. - Kartleggingen skal brukes for arealplanlegging innen kommunen. - Rapporten bygger på gjennomgåelse av tidligere undersøkelser, feltundersøkelser og laboratoriearbeid. - Den kvartærgeologiske kartlegging gir opplysninger om løsmassenes fordeling på overflaten. Kartene bør ikke brukes som grunnlag ved fundamentering av enkeltbyggverk uten at nærmere undersøkelser er utført.

Pages