333 results
Kartlegginga bygger på overflatevurdering av avsetningene der det ikke finnes andre data. Det er samlet inn 63 løsmasseprøver i området.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til 3 forskjellige steder i kommunen. Borplasser ble tatt ut.
Etter oppdrag fra Saltfjell- Svartisen utvalget utførte NGU sommeren 1975 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et ca. 1 300 km2 stort område mellom Saltfjellet og Svartisen. Prøvene beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av undersøkelsen.
Kvartærgeologisk undersøkelse er gjort av sand/grusforekomster ved munningen av Badderelva etter forespørsel fra A/S Sulitjelma Gruber som ønsket å få vurdert morenens kvalitet. Den ytre del av terrasse III på vestsiden av Badderen har de beste sand- og grusmassene til vei og betongformål. Uttak må skje på en landskapsmessig måte og de ytterste deler med fjorden mot sjøen bør bevares. De indre og midtre deler av terasse I er av mer varierende kvalitet og generelt noe dårligere enn terasse III.
Beskrivelse av de hydrogeologiske forhold rundt brønnområdet på Langvik. Vannstandsobservasjonen og pumpeforsøk gir grunnlaget for vurdering av hvilke områder rundt brønnen som er influert når brønnen er belastet. E-6 ble lagt gjennom området. Disse undersøkelser ble gjennomført for å vurdere eventuell forurensingsfare fra E-6.
Det var ønsket grunnvann til et feriehjem. Boreplass ble tatt ut. Bergart i området er granitt.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk for ca. 300 pe. Foreslått gravet brønn og / eller fortsatte dypsnittundersøkelser.
Vannforsyning fra foreslåtte borebrønner i fjell til skolene Dulven, Vidarheim, Vestlund, samt til pleiehjemmet. Videre omhandler rapporten de større anleggene med grusbrønner til forsyning av tettstedene Øyer og Tretten.
Kvartærgeologisk kartlegging i M 1:50 000 er utført i Bjøllådalen og Harodalen på Saltfjellet etter oppdrag fra Saltfjell-Svartisen utvalget i Bodø. Området omfatter midtre og nordre del av Bjøllådalen, samt søndre del av Harodalen. Det vil senere inngå som deler av de kvartærgeologiske kartene 2028 I. Beiar- dalen og 2028 II Bjøllådal, M1:50 000. Prøver er analysert for kornfordeling. Isbevegelsene og isavsmeltingsforløpet er rekonstruert.
Det ble målt ialt 16 kartblad i Modum - Flå området. Det ble registrert 25 anomalier i området, hvorav en sterk. I den nordligste del av området, innen Flågranitten og dens omgivelser ble det registrert flere middels sterke anomalier (200 - 599 1/s). Morenen her viste 100 - 170 1/s. I koboltgruben på Modum viste fahlbåndene en aktivitet på 100 - 300 1/s. I Haugsbygda på Ringerike ble det målt 250 - 500 1/s i alnunskifer.
Fjellsjøforekomsten ble funnet ved Turammålinger i 1945. Den er plateformet og flattliggende. Utstrekningen er ganske stor, men mektigheten liten. Malmen ligger 30-80 meter under dagen og består hovedsakelig av svovelkis med kobberkis og sinkblende. Borhull 288 er påsatt vertikalt og ble boret til 300 meter dyp for å sondere muligheten av å finne malm lenger nede. I ca. 85 meter dyp ble det påtruffet en underliggende sone med striper av kis.
Det ble utført kartlegging av de prekambriske bergarter på en del av kbl. Raisjavrre. Ved kartleggingen ble det lagt vekt på å finne soner av mulig økonomisk interesse. Hovedbergartene i gneisområdet er granittiske gneiser og mer massive granitter av mulig instrusiv opprinnelse. Det regionale strøk i gneisene er omkring NNV-SSØ med steilt fall. I gneisene opptrer linser og bånd av amfibolitter og mørke gneiser. Enkelte av disse kan være av instrusiv opprinnelse.
Resultatene fra geokjemi og helikoptermålinger gir vel definerte og sammen- fallende anomaliområder i Råg'gejav'ri - Niei'daav'zi - og Mir'kujåkka- områdene. Mineraliseringen ved Råg'gejav'ri er undersøkt med korthulls diamantboringer, som har vist at magnetkismalmen her er så fattig at den ikke har noen økono- misk interesse.
Befaringsrapport juli. Det var ønsket mer vann til det kommunale vannverket, og nye boresteder ble tatt ut. Bergart er rombeporfyr.
Ved denne regionale geokjemiske undersøkelse av bly/sink-mineralisering i kalk /dolomitt, har det utpekt seg tre områder som bør prioriteres for nærmere undersøkelse. 1. Forlengelsen av kalkstein/dolomitt-sonen håfjellet-sagfjorden. 2. Dolomittsone i Tømmerelva på Senja. 3. Dolomittsone vest for lysheia, Reisafjorden. SONE 1 Bør undersøkes nærmere mellom herjangsfjorden og Sagfjorden på grunn av kalk/dolomitt-sonens lengde og allerede kjente mineraliseringer.
FORTUN: Vurdering av grunnvannsmuligheter til tre boligkonsentrasjoner. Muligheten for dypbrønnsboring i fjell og løsmasser ble vurdert. DALE: Vurdering av to forsyningsområder i Dale. Mulighetene for dypbrønnsboring i fjell og utnyttelse av kilder ble vurdert. SOLVORN: Vurdering av vannforsyning til Solvorn.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til husholdning og eventuelt til vanning Brønnboring ble frarådet. Bergarten i området er gabbro.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk for ca. 50 pe. pluss jordbruksvanning. Foreslått vertikal rørbrønn.
Husvik bly-sinkforekomst opptrer som en ca. 1,5 km lang nord-sydgående sone hvor mineraliseringen er blittet i en rekke dagstrosser, stoller og røsker. Forekomsten har hatt flere driftsperioder siden 1897. Etter avtale med HISU utførte NGU følgende undersøkelser i 1974: Geologisk kartlegging, geokjemisk prøvetaking av mineraljord og geofysiske målinger (IP,SP, ledningsevne) over malmsonen.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Malmen i Sinklien består av en massiv sbovelkis-sinkblende linse, som ligger konkordant med sideberget i en Mg-fattig sone på overgangen mellom kalkspattmarmor og dolomitt. Det er kjent flere andre små sulfidanrikninger i dolomitten, men det er ingen sammenhengende mineralisering. Malmens opprinnelse er usikker, men det er sannsynligvis en syngenetisk stratiform malm.
Innholdsfortegnelse: A. Innledning B. Utførte undersøkelser C. Resultater 1. Forekomstens dannelse og sammensetning 2. Korngradering 3. Forurensninger 4. Petrografi/mineralogi 5. Prøvestøping D. Sammendrag
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er sliregneis.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. En borebrønn på eien- dommen gir for lite vann. Ny boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er hyperitt.
Rapporten beskriver følgende samordnede malmunderøkelser ved Sagelvvatnet i Balsfjord kommune, Troms: -Geologisk kartlegging ved Sagelvvatnet og diamantboringer ved malmforekomsten i Mosbergvik. -Geokjemiske undersøkelser i Mosbergvik og 3 andre utvalgte områder. -Geofysiske målinger ved malmforekomsten i Mosbergvik. Bergartene består av lavmetamorfe dolomitter, kalksteiner, grønnsteiner og klorittskifre. Konglomerater er vanlig og fossilfunn indikerer Øvre Llandovery alder.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning til Hornset. Uttak av vann fra løsmasser.
Det ble i 1960 boret to brønner, som måtte stoppes da pumping ga setninger på naboeiendom. Rapporten gir forslag til ny prøvepumping etter utforing av borehull, alternativt ny boring. Området er dekket av leire.
Uttak av borplassering i glimmergneis for bolighus.
Det var ønsket vann til en transformatorstasjon. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er grovkornet granitt.
Norges geologiske undersøkelse utførte i august 1975 skiferundersøkelser i Muru statsskog, Lierne kommune, etter oppdrag fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, Utbyggingsavdelingen. Det ble lagt vekt på å vurdere bergartenes skiferegenskaper og å få avklart om en eventuell drivbar skifer var knyttet til bestemte soner innenfor om- rådet. Et berggrunnsgeologisk kart i målestokk 1:50.000 av geolog Arne Reinsbakken ble benyttet under feltarbeidet.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er sliregneis.
Det ble samlet inn jordprøver fra C horisonten, og målt selvpotensialer i samme punkt, i en profil over Hersjøforekomsten. Opplesning av jordprøvene ble analysert på pH, og ledningsevne. Tørkede jordprøver ble analysert på Pb, Fe, Cd, Ca, Cu, Co, Li, Mg, Mn, Na, Ni, Zn, Ag og V. Resultatene er gitt som kurver langs profiler og kotekart. Målingene gir ikke grunnlag for klare konklusjoner og videre undersøkelser foreslås.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Etter oppdrag for Norsk Institutt for by -og regionforskning (NIBR) har NGU utført en kartlegging av løsmassene med registrering av sand -og grusressursene i det nærmeste omland til Hønefoss. Kartleggingen er en del av prosjektet "Grusressurser i Ringerike" og hensikten med NGUs arbeid var å få en oversikt over massenes volum og kvalitet m.h.p. vei -og betongformål. Eggemodeltaet er den største forekomsten med over 300 mill. m3 masse.
I overensstemmelse med avtale mellom A/S Norcem og NGU, ble det sommeren 1974 utført en nærmere undersøkelse av Granåsen dolomittfelt. Oppgaven be- stod i en geologisk detaljkartlegging av feltet. Videre ble NGU's boravdel- ing engasjert til å bore fire sonderhull i feltet. Ved plassering av hullene har man tilstrebet en plassering som kunne gjenspeile "kvantitet" og "kvali- tet" i de sentrale partier av feltet.

Pages