333 results
I brev fra Industridepartementet om å bistå med en behandling av en søknad til støtte om sand og grusundersøkelser i Godfjord. NGU befarte området og tok prøver for sprøhet og flisighet, og humusinnhold. - Prøven fra Hognfjordeidet viser at materialet ikke er brukbart til bærelag og dekke p.g.a. for svake mekaniske egenskaper . - De kvartærgeologiske forhold og berggrunnen tilsier at mulighetene er tilstede for å finne tilfredstillende materiale.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 300 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Det var ønsket vann til 3 eneboliger. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er finkornet hyperitt.
Det var ønsket vann til en husholdning og et drivhus. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er sliregneis og noe amfibolitt. Hovedstrøk nordøst - sydvest med ca. 70 grader fall mot sydøst.
1.FEIOS. To alternativer ble tatt ut for dypbrønnsboring i gneisgranitt. Boringen skal supplere eksisterende vannforsyning som er basert på borhull i samme bergart. 2.STEINGJERDET. Stripet massiv gneis. Plass for et eventuelt borhull tatt ut. Risikobetont boring. 3.BERGUM, ÅFET. Tett foldet fyllitt. Boring frarådet.
Oversiktsbefaring med sikte på fellesvannverk, behov ca. 75 l/min. Foreslått forundersøkelser ( dypsnittboringer ).
Det var ønsket en tilleggskilde for kafeteria, som sikkerhet. Har i dag en gravet brønn. Bergarten er forholdsvis finkornet gneis. Boreplass ble tatt ut.
Det var ønsket en ny vannkilde til skolen. Bergarten er finkornet, massiv øyegneis. Boreplass ble tatt ut.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 200 l/min. Freslått gravet brønn m/ masseskifte / filterduk pga. enskornete, finkornete avsetninger og liten mektighet.
Boring i forbindelse med vannforsyning til tresliperiet. Små muligheter i løsavsetningene, vesentlig leire.
Rapporten omhandler muligheter for vannforsyning fra fjell og løsmasser til boligfelt - skole i området nord - vest for Gjesåssjøen.
Vurdering av skade på vannforsyning som følge av Storsjøreguleringen. 3 brønner ble vurdert. Se også rapport av 1/7-76.
De tidligere undersøkelsene i Hersjøfeltet omfatter bl.a. Turammålinger utført i 1948, 1971 og 1974 samt EM borhullsmålinger i 1971. I årene etter 1969 er det boret en rekke hull på malmforekomstene i området. Formålet med Turam-målingene i 1974 var å foreta en nøyere kartlegging av A-forekomsten. Foreliggende undersøkelse var nærmest en fortsettelse av målingene i 1974, og oppgaven var om mulig å følge A-forekomsten ytterligere mot dypet.
Sonderboringer og undersøkelsesboringer er foretatt for å bestemme grunnvannsmulighetene for Alvdal tettsted og for boligkonsentrasjon ved Strømmen nord for Alvdal.
Forundersøkelsr for fellesvannverk, antatt behov ca. 300 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Rapportene gir en oversikt over forfatterens tidligere arbeider i Grongfeltet. Den følger opp med undersøkelse av 360 prøver fra 1975. Det er tatt bekkesedi- ment- jordprøve- og moseprøver. En del Mo-anomalier påvises. Malmpotensialet diskuteres for Mo og kobber. Resultatene gis i form av kart og tabeller.
Etter henvendelse fra Vevelstad kommune til HSIU ble NGU anmodet om å undersøke en forekomst av gabbro i Andalsvågen. - Formålet var å vurdere tidligere undersøkelser og å prøveta bergarten for videre foredling. - Forekomsten består av en homogen gabbro som bør kartlegges nærmere dersom en er interessert i drift.
KAUPANGERSKOGEN . Det ble tatt ut to alternativer for dypbrønnsboring. NORNES BOLIGFELT. To alternativer ble vurdert for ansettelse av supplerings- boring i fjell. Forekomstens koordinater: 32 0485 9182, 0485
Undersøkelsesboringer i Neiden viste dårlige resultater i forbindelse med utnyttelse av grunnvann fra løsavsetninger. Det opptrer kvikkleire i området. I Karasjok ble boringer utført i løsmasse i forbindelse med vannforsyning og avløp. Vannforsyning er løst ved fjellboring fordi vannet i løsmassene inneholdt for mye jern.
Rapporten gir status for hvert profil for flymagnetiske målinger på kontinentalsokkelen 1974.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for Bismo i Sjåk.
Plass for et suppleringsborhull ble tatt ut.
Forundersøkelser i forbindelse med nytt brønnområde for Rena tettsted.
En spørreundersøkelse er foretatt hos offentlige etater og en rekke private firmaer i kyst - Norge vedrørende den distriktsvise råstoffsituasjonen for sand og grus. Av svarene går det fram at 67% av de 285 kystkommunene har underskudd av naturlig masse. NGU har tatt iniativet til en undersøkelse av undersjøiske forekomster. Prosjektet kalles "Sand og grus på sokkelen".
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk for ca. 200 pe. Meget gode forhold. Foreslått 6" - rørbrønn, vertikal m/7m slissefilter mellom 8 og 15 m. under terreng.
Forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løs- avsetningene ved Snarumselva, til industrifelt på Slettemoen. Undersøkelsene positive.
Forklaring av hvorfor boringen på Holtlars eiendom ble mislykket.
Rapporten består av to bind med borhullsprofiler i M:1:2 000: Ett bind med 14 Ø-V profiler og ett bind med 12 N-S profiler. Profilene viser boringene 1971.1975, med registrert geologi og en grafisk fremstilling av analyseverdien for sulfidbundet nikkel inntegnet langs hullene. profilene viser også boringen e fra tidligere undersøkelsesperioder. Bindene fører dessuten et geologisk/ elektromagnetisk kart over feltet i samme målestokk.
Det var ønsket vann til en husholdning. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er gneis.
Radiometriske bilmålinger er utført på 8 kartblad i Østfold (Akershus). Av disse er 3 kartblad ferdigmålt. Det ble registrert 56 anomalier på kartbladene av disse ligger 53 anomalier i Østfoldgranitten. De øvrige 3 anomalier ligger i gneiser. Det ble ikke registrert noen sterke anomalier på kartbladene. Østfoldgranitten viser en aktivitet på 100 - 300 1/s, gjennomgående 200 - 250 1/s.
Radiometriske bilmålinger er utført på 18 kartblad i Nord-Oppland. Av disse er 10 kartblad ferdigmålt. Det ble registrert 46 anomalier på kartbladene, ingen sterke. I prekambriske områder ble det registrert 12 anomalier. De øvrige 34 anomalier ligger i senperkambriske og i kambrosiluriske sedimenter. I Jotunheimen eruptivbergarter ble det ikke registrert noen anomalier. Området virker lite interessant for uranprospektering.
Rapporten beskriver oppfølging av geokjemiske anomalier fremkommet ved NGU's undersøkelser 1975. Det er tatt 50 mineraljordprøver som er analysert på bly, sink, sølv og kadmium. Det er ikke fremkommet i konsentrasjoner som kan indikere ukjent malmineral- isering. Ved undersøkelsene ble det funnet 3 områder med klare tegn til tungmetall- forgiftning som ble bekreftet av høye konsentrasjoner av sink og kadmium i humus. Forgiftningsfeltene er knyttet til kjente mineraliseringer.
NGU har gjennomført undersøkelse av løsmasseforekomstene i Storfjord kommune, med beliggenhet, mektighet og kvalitet. - Bakgrunnen for undersøkelsen var ønske om etablering av betongfabrikk, og for bruk i arealplanlegging i kommunen. Også Statens Vegvesen er interessert i undersøkelsen. - Rapporten bygger på tidligere undersøkelser, feltundersøkelser og laboratoriearbeid.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til transformatorstasjon.
I Kongsvinger - Skarnes - Elverumtraktene skulle der utføres kvartærgeologiske og hydrologiske undersøkelser i tilknytning til forskjellige forurensningsproblemer. NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger for å finne grunnvannsspeil samt tykkelsene av løsmasselagene. Målingene forløp tilfredsstillende. Seismogrammenes kvalitet ble jevnt over god.

Pages