29 results
De systematiske bilmålingene som er gjort i Skjomen og Ofoten omfatter målinger i kaledonske bergarter i Hårjellsmulden og på sørsiden av Ofotfjorden innover til Rombaken. Videre omfatter det målinger i prekambriske grunnfjells- bergarter i Rombaksvinduet og bergarter av lignende alder i Tysfjordkulmina- sjonen på nordsiden av Tysfjord og i Efjord-området. Det er ved beskrivelsen av den enkelte anomali gitt en vurdering, eventuelt med forslag til videre undersøkelser.
Som en del av NGU's råstoffundersøkelser i Nord-Norge 1975 ble det foretatt geologisk kartlegging i Mikkeljord bly/sinkforekomst. På samme tid ble det foretatt en regional bekkesedimentundersøkelse i en dolomittsone som strekker seg fra Susendalen til Røsvatnet. I tillegg til å beskrive overnevnte under- søkelser gir rapporten en sammenstilling av tidligere arbeider i området.
Det ble målt 2 profiler med magnetometer nær Tokdalsvatn. VED PROFIL B ble det registrert en 0,5 -1,0 m mektig sone med magnetitt i amfibolitt. VED PROFIL A viser de magnetiske målinger større bredde på anomalien, dette skyldes sannsynligvis isoklinale foldestrukturer i området. Området er lite blottet og det er derfor vanskelig å anslå mektigheter og ut- holdenhet av magnetittmalm.
Rapporten inneholder en vurdering av følgende 8 kyanittlokaliteter i Leir- fjord kommune i Helgeland; Lelandsåsen (33 4051 73281), Næss (33 4112 73310), S for Ranaelven (33 4151 73341), SV for Tovåsen (33 4112 73322), Hgd 704 (33 4091 73331), Kalifjell (33 4071 73321) og Låvangsbukten (33 4130 73372). Prøvene fra lokalitetene er delt inn i to grupper etter mengden kyanitt. I gruppe I finnes de minst lovende forekomstene. Mengden kyanitt er lav, max 9%. Kyanittkornene er fulle av inneslutninger.
Det ble målt på 6 kartblad i Hamarøy - Tysfjordområdet. Av disse ble 4 kart- blad ferdigmålt. Det ble funnet 26 radioaktive anomalier, hvorav 3 sterke anomalier er alle knyttet til pegmatitten. Deler av Tysfjordgranitten må ansees som et radioaktivt anomaliområde. Radioaktiviteten er størst på de sydligste kartblad. Thoriumgehalten er vel dobbelt så høy som urangehalten i granittene. Det foreslås at deler av kartblad Innhavet tas ut som forsøksområde for radio- metriske flymålinger.
Dette er en befaringsrapport. Skulle vurdere konsekvensene av pågående uttak av sand og grus i Vefsnas utløp, og om mulig hvilke mengder en kan ta ut. NGU har lagt ut forslag som de henstiller Nordland fylke om å bistå med gjennomføringen av.
På forespørsel fra Hattfjelldal kommune undersøkte ingeniør Per Ryghaug ved NGU en kvartskrystallforekomst i Vågfjellet på Krutå. Det har tidligere vært drift på forekomsten. Kvartsgangens utbredelse innover i fjellsiden er ikke kjent, men det er grunn til å tro at den fortsetter et godt stykke innover og at den fortsatt inneholder en del druserom. På grunn av betydelig over- fjell vil en eventuell drift måtte skje som underjordsdrift.
For å kunne fastlegge en nødvendig dykking av utløpstunellen ved kraftverket i Kolsvik ble det målt fem seismiske profiler. Vanlig seismisk refraksjonsmetode ble brukt. Resultatene blir gitt i opptegnede profilsnitt.
Kartene dekker også deler av kommunene Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Bodø, Skjerstad og Fauske. Den geologiske oppbygningen i området Bjøllådalen - Stormdalen - Flatådalen er beskrevet. Dekkebergartene over det prekambriske grunnfjellet i Saltfjell- massivet er beskrevet og profiler som viser oppbygningen er laget. Det er også forsøkt å trekke sammenligninger og korrelasjoner med områdene omkring.
I forbindelse med uttaking av sand til sandblåsing og mørtelsand for et massetak, ble NGU gjennom HISU anmodet om å kartlegge et begrenset område for å påvise kvalitet og kvantitet av sand. - Kartlegging og seismiske undersøkelser er utført. - Materialet skulle være egnet til sandblåsing. Til mørtel bør materialet undersøkes nærmere ved prøvestøping.
På grunn av vannforsyning til øya Ylvingen i Vega kommune har denne gjennom A/S Prosjektering i Trondheim fått utarbeidet en rapport med tre alternativer. NGU ble gjennom HISU anmodet om å vurdere alt. 2 og 3. - Kartlegging er utført ved flyfototolkning og markarbeid. - Et vannmagasin ved Lankviken, alt. B (2), vil gi den gunstigste løsning for å dekke øyas vannbehov. En kombinasjon med grunnvannsboring i tilknytning til vannledningene fra alt. B (2) kan gi større vannmengder.
Etter henvendelse fra Vevelstad kommune til HSIU ble NGU anmodet om å undersøke en forekomst av gabbro i Andalsvågen. - Formålet var å vurdere tidligere undersøkelser og å prøveta bergarten for videre foredling. - Forekomsten består av en homogen gabbro som bør kartlegges nærmere dersom en er interessert i drift.
Rapporten består av to bind med borhullsprofiler i M:1:2 000: Ett bind med 14 Ø-V profiler og ett bind med 12 N-S profiler. Profilene viser boringene 1971.1975, med registrert geologi og en grafisk fremstilling av analyseverdien for sulfidbundet nikkel inntegnet langs hullene. profilene viser også boringen e fra tidligere undersøkelsesperioder. Bindene fører dessuten et geologisk/ elektromagnetisk kart over feltet i samme målestokk.
Rapporten beskriver oppfølging av geokjemiske anomalier fremkommet ved NGU's undersøkelser 1975. Det er tatt 50 mineraljordprøver som er analysert på bly, sink, sølv og kadmium. Det er ikke fremkommet i konsentrasjoner som kan indikere ukjent malmineral- isering. Ved undersøkelsene ble det funnet 3 områder med klare tegn til tungmetall- forgiftning som ble bekreftet av høye konsentrasjoner av sink og kadmium i humus. Forgiftningsfeltene er knyttet til kjente mineraliseringer.
Etter oppdrag fra Saltfjell- Svartisen utvalget utførte NGU sommeren 1975 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et ca. 1 300 km2 stort område mellom Saltfjellet og Svartisen. Prøvene beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av undersøkelsen.
Kvartærgeologisk kartlegging i M 1:50 000 er utført i Bjøllådalen og Harodalen på Saltfjellet etter oppdrag fra Saltfjell-Svartisen utvalget i Bodø. Området omfatter midtre og nordre del av Bjøllådalen, samt søndre del av Harodalen. Det vil senere inngå som deler av de kvartærgeologiske kartene 2028 I. Beiar- dalen og 2028 II Bjøllådal, M1:50 000. Prøver er analysert for kornfordeling. Isbevegelsene og isavsmeltingsforløpet er rekonstruert.
Ved denne regionale geokjemiske undersøkelse av bly/sink-mineralisering i kalk /dolomitt, har det utpekt seg tre områder som bør prioriteres for nærmere undersøkelse. 1. Forlengelsen av kalkstein/dolomitt-sonen håfjellet-sagfjorden. 2. Dolomittsone i Tømmerelva på Senja. 3. Dolomittsone vest for lysheia, Reisafjorden. SONE 1 Bør undersøkes nærmere mellom herjangsfjorden og Sagfjorden på grunn av kalk/dolomitt-sonens lengde og allerede kjente mineraliseringer.
Husvik bly-sinkforekomst opptrer som en ca. 1,5 km lang nord-sydgående sone hvor mineraliseringen er blittet i en rekke dagstrosser, stoller og røsker. Forekomsten har hatt flere driftsperioder siden 1897. Etter avtale med HISU utførte NGU følgende undersøkelser i 1974: Geologisk kartlegging, geokjemisk prøvetaking av mineraljord og geofysiske målinger (IP,SP, ledningsevne) over malmsonen.
Malmen i Sinklien består av en massiv sbovelkis-sinkblende linse, som ligger konkordant med sideberget i en Mg-fattig sone på overgangen mellom kalkspattmarmor og dolomitt. Det er kjent flere andre små sulfidanrikninger i dolomitten, men det er ingen sammenhengende mineralisering. Malmens opprinnelse er usikker, men det er sannsynligvis en syngenetisk stratiform malm.
I overensstemmelse med avtale mellom A/S Norcem og NGU, ble det sommeren 1974 utført en nærmere undersøkelse av Granåsen dolomittfelt. Oppgaven be- stod i en geologisk detaljkartlegging av feltet. Videre ble NGU's boravdel- ing engasjert til å bore fire sonderhull i feltet. Ved plassering av hullene har man tilstrebet en plassering som kunne gjenspeile "kvantitet" og "kvali- tet" i de sentrale partier av feltet.
På bakgrunn av tidligere rekognoserende undersøkelser ble det foreslått detaljundersøkelse av kvartsittdraget mellom Kyllingvann og Opsal (opsal kvartsittfelt). Detaljundersøkelsen omfattet geologisk detaljkartlegging og diamantboring. Innenfor Opsal kvartsittfelt ligger en "kvartsitt"-reserve beregnet til ca. 0.3 mill. tonn totalt.
Som en del av et større prosjekt som går ut på å undesøke bly sink forekomster i Nord-Norge ble det sommeren 1975 foretatt detaljkartlegging i målestokk 1: 5000 ved Svenningdal bly-sølv forekomst. Den følgende rapporten er presentasjon av denne kartleggingen og et referat av tidligere arbeider i feltet.