333 results
Antall profilkilometer 17.300. Profilavstand 1 kilometer. Flyhøyde 1000 fot over terrenget. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1975. Prosjektleder H. Håbrekke.
Det ble målt tre seismiske profiler over påhuggstedet for et planlagt vannbasseng inne i fjellet ved Steinan. Vanlig seismisk refraksjonsmetode ble brukt. Resultatene blir gitt i opptegnete profilsnitt.
Forundersøkelse i forbindelse med vannforsyning fra områdene a) syd og nord for Nusttjern, b) på begge sider av Glomma ved Sandnes, c) mellom Hernesmoen og Galterud, d) Vallsjøen. Mulighetene for et eventuelt grunnvannsuttak synes best egnet i den ytre del av Hernesmoen mot Glomma. Den vannførende sonen er imidletid noe begrenset mot underliggende leire.
Det var ønsket tilskuddsvann til et privat vannverk. Boreplass ble tatt ut. Bergarten er gneisgranitt.
De systematiske bilmålingene som er gjort i Skjomen og Ofoten omfatter målinger i kaledonske bergarter i Hårjellsmulden og på sørsiden av Ofotfjorden innover til Rombaken. Videre omfatter det målinger i prekambriske grunnfjells- bergarter i Rombaksvinduet og bergarter av lignende alder i Tysfjordkulmina- sjonen på nordsiden av Tysfjord og i Efjord-området. Det er ved beskrivelsen av den enkelte anomali gitt en vurdering, eventuelt med forslag til videre undersøkelser.
Som en del av NGU's råstoffundersøkelser i Nord-Norge 1975 ble det foretatt geologisk kartlegging i Mikkeljord bly/sinkforekomst. På samme tid ble det foretatt en regional bekkesedimentundersøkelse i en dolomittsone som strekker seg fra Susendalen til Røsvatnet. I tillegg til å beskrive overnevnte under- søkelser gir rapporten en sammenstilling av tidligere arbeider i området.
Det ble målt 2 profiler med magnetometer nær Tokdalsvatn. VED PROFIL B ble det registrert en 0,5 -1,0 m mektig sone med magnetitt i amfibolitt. VED PROFIL A viser de magnetiske målinger større bredde på anomalien, dette skyldes sannsynligvis isoklinale foldestrukturer i området. Området er lite blottet og det er derfor vanskelig å anslå mektigheter og ut- holdenhet av magnetittmalm.
Geokjemiske data fra NGU's blyprosjekt korreleres med prevalense data for multiple sclerose. Denne forberedende undersøkelsen synes å indikere at: -kompleks geologi gjør det nødvendig å inndele de geokjemiske data i små homogene underområder -de medisinske data må inndeles i mindre enheter enn herreder -metallinnhold i de ulike geologiske formasjoner bør bedømmes -det kan være ønskelig med supplerende prøvetaking.
Rapporten omfatter: Bergrunnsgeologi, kvartærgeologi og geologiske ressurser av økonomisk betydning med karter M 1:500 000. Den berggrunnsgeologiske beskrivelse inneholder følgende: Innledning grunnfjellet, senprekamriske til kambriske bergarter, overskjøvne (alloktone bergarter), geologisk utvikling, geologiske forekomster som foreslåes fredet, litteratur; berggrunnsgeologi.
Rapporten inneholder en vurdering av følgende 8 kyanittlokaliteter i Leir- fjord kommune i Helgeland; Lelandsåsen (33 4051 73281), Næss (33 4112 73310), S for Ranaelven (33 4151 73341), SV for Tovåsen (33 4112 73322), Hgd 704 (33 4091 73331), Kalifjell (33 4071 73321) og Låvangsbukten (33 4130 73372). Prøvene fra lokalitetene er delt inn i to grupper etter mengden kyanitt. I gruppe I finnes de minst lovende forekomstene. Mengden kyanitt er lav, max 9%. Kyanittkornene er fulle av inneslutninger.
Radiometriske Bilmålinger ble utført på 17 kartblad. Av disse er 8 kartblad ferdig målt. Det ble registrert ialt 46 anomalier, hvorav 8 så sterke at de er særskilt beskrevet. De fleste av disse ligger i pegmatitt. I en av disse peg- matitter, Einerkilen, har det vert forsøksdrift på uran. Det er kalkulert med at forekomsten inneholder 2,5 tonn uran.
Radiometriske bilmålinger er utført i kyststrøkene mellom Fosen i Trøndelag og Nordfjord i sogn og Fjordane fylke. Det ble målt på 65 kartblad, hvorav 28 kartblad ble ferdigmålt. Det ble registrert 79 anomalier, hvorav en meget sterk anomali. Det er ingen grunn til nærmere oppfølging av anomaliene.
Det ble målt på 6 kartblad i Hamarøy - Tysfjordområdet. Av disse ble 4 kart- blad ferdigmålt. Det ble funnet 26 radioaktive anomalier, hvorav 3 sterke anomalier er alle knyttet til pegmatitten. Deler av Tysfjordgranitten må ansees som et radioaktivt anomaliområde. Radioaktiviteten er størst på de sydligste kartblad. Thoriumgehalten er vel dobbelt så høy som urangehalten i granittene. Det foreslås at deler av kartblad Innhavet tas ut som forsøksområde for radio- metriske flymålinger.
Innledningsvis gir rapporten en definisjon av begrepet selvpotensialer (SP), oppsumerer historikken, og beskriver utstyr og målemetoder. Rapportens hoved- del er et forsøk på å legge grunnlag for en mer samlet forståelse av SP- fenomenet basert på 1) kritisk gjennomgåelse av gjeldene SP-teorier, 2) egne teoretiske betraktninger og 3) egne empiriske data. En fyldig litteraturliste finnes bak i rapporten.
Dette er en befaringsrapport. Skulle vurdere konsekvensene av pågående uttak av sand og grus i Vefsnas utløp, og om mulig hvilke mengder en kan ta ut. NGU har lagt ut forslag som de henstiller Nordland fylke om å bistå med gjennomføringen av.
Det ble tatt ut 2 alternativer for plassering av en dypbrønnsboring. Bergarten i området består av en veksling mellom kvartssandslim og skifer (alunskifer).
- Kvartærgeologisk kartlegging ble utført i forbindelse med utvidelse av kirkegård ved Bjorelvnes og for å finne eventuelle løsmasseforekomster til veg og betongformål på Sandholmen i Gisundet i forbindelse med arealplanlegging innen kommunen. - Rapporten bygger på gjennomgåelse av tidligere undersøkelser, feltundersøkelser og laboratoriearbeid. - Det var unødvendig å undersøke hele avsetningen ved Bjorelvnes før endelig konklusjon. Materialet her er lite egnet til betongformål.
På forespørsel fra Hattfjelldal kommune undersøkte ingeniør Per Ryghaug ved NGU en kvartskrystallforekomst i Vågfjellet på Krutå. Det har tidligere vært drift på forekomsten. Kvartsgangens utbredelse innover i fjellsiden er ikke kjent, men det er grunn til å tro at den fortsetter et godt stykke innover og at den fortsatt inneholder en del druserom. På grunn av betydelig over- fjell vil en eventuell drift måtte skje som underjordsdrift.
Undersøkelsene har kommet i stand som en avtale mellom A/S Norcem og NGU, der A/S Norcem skulle yte et tilskudd til Nord-Norge-prosjektet. Denne rapp- orten behandler resultater fra boringer i 1974 (4 lange og flere korte bor- hull). Diamantboringen i Sandstrand kalkfelt sommeren 1974 dannet avslut- ningen på et omfattende diamantborprogram som ble påbegynt februar 1974. I alt er det boret 3416.15 m i kalkfeltet, fordelt på 25 langhull og 3 korte hull.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til 2 hytter. Boreplass ble tatt ut. Bergart er sliregneis.
For å kunne fastlegge en nødvendig dykking av utløpstunellen ved kraftverket i Kolsvik ble det målt fem seismiske profiler. Vanlig seismisk refraksjonsmetode ble brukt. Resultatene blir gitt i opptegnede profilsnitt.
Hensikten med undersøkelsene var å detaljkartlegge områdene nordøst, nord- vest og sydvest for A/S Fesil-Nord & Co's konsesjonsområde, samt å foreta en systematisk innsamling av prøver av kvartsitten i de nevnte områder som supplement til tidligere innsamlet materiale. Hele området ble gjennomtrålet samtidig som det ble gjort en rekke strukturmålinger, og de profiler som syntes best egnet til systematisk prøvetaking ble avmerket og seinere prøve- tatt.
Det ble gjort gravimetri for å kunne beregne størrelsen på en pegmatittkropp som var omgitt av amfibolitt og glimmerskifer. Det ble målt tre profiler over kroppen. Ved hjelp av de målte anomalikurvene og modellberegninger har en funnet at pegmatittkroppen har et dyp (tykkelse) på ca. 300 m.
Kartene dekker også deler av kommunene Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Bodø, Skjerstad og Fauske. Den geologiske oppbygningen i området Bjøllådalen - Stormdalen - Flatådalen er beskrevet. Dekkebergartene over det prekambriske grunnfjellet i Saltfjell- massivet er beskrevet og profiler som viser oppbygningen er laget. Det er også forsøkt å trekke sammenligninger og korrelasjoner med områdene omkring.
Til hjelp for planlegging av nytt vannverk i Rauma kommune ble det målt en del seismiske profiler ved Vengedalsvann. Vanlig seismisk refraksjonsmetode ble brukt. Resultatene blir gitt i opptegnede profilsnitt.
I samband med kartleggingen av de store grusforekomstene i Ørsjødalen ble det målt en del seismiske profiler. Dette for å finne ut lagdeling og mektigheter. Vanlig seismisk refraksjonsmetode ble brukt. Tildels store løsmassetykkelser ble påvist. Resultatene blir gitt i opptegnede profilsnitt.
BYGSTAD: Vurdering av grunnvannsmuligheter fra fjell ble vurdert. Det ble tatt ut 7 steder for plassering av eventuelle borhull. ERDAL: 2 alternativer ble tatt ut for plassering av borhull. KLAKEGG: Mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmassene basert på infiltrasjon fra Stardalselva ble vurdert. SUNDE: Planlagt boligfelt for 120 boliger. Dypbrønnsboring i fjell ble realistisk. Mulighetene for uttak av vann fra løsmassene basert på infiltrasjon fra Bergavatnet ble vurdert.
Dette arbeid er et resultat av det samarbeid som ble inngått i 1970 mellom Veglaboratoriet og Oppland vegkontor som den ene part, og Geologisk institutt, avd.B ved Universitetet i Bergen som den andre. Prosjektet har vært en del av de kvartærgeologiske undersøkelser som Geologisk institutt, avd.B, ved Ole Fr. Bergersen, har drevet i Gudbrandsdalen i årene 1970 - 76.
Det foreligger ingen formell rapport over målingene. Resultatene av målingene over Kodalforekomsten ble meddelt oppdragsgiver Norsk Hydro A/S i et brev samt et kart som viser potensialbildet over forekomsten. I tillegg til de ordinære CP-målinger i Kodal ble det foretatt ledningsevnemålinger på bakken og i de borhull som det ble jordet i. Den foreløpige konklusjon ut i fra CP-målingene over Kodalforekomsten: 1. Forekomsten går minst 1000 meter mot dypet, muligens betydelig dypere. 2.
I forbindelse med NGU's Nord-Norge-prosjekt er skiferforekomsten i Friar- fjord, Lebesby kommune, Finnmark, befart, kartlagt og diamantboret. Resul- tatet av disse undersøkelsene viser skiferforekomst av størrelsesorden 30 mill. m3 med beliggenhet nær fjorden. Etter gjennomgåelse av tidligere rapporter, kartleggingsarbeider og samtaler med kjentfolk finner NGU det riktig å anbefale at mulighetene for gjenåpning av skiferbruddene vurderes.
Befaringsrapport september. Tidligere uttatte boresteder mått flyttes p.g.a. eiendomsgrenser. Bergart er rombeporfyr. Boreplasser ble tatt ut.
Undersøkelsene utført på esker i Hittersjøen med Siff som ansvarlig for gjennomføring. Rapporten anbefaler en prøvebrønn for pumping.
I forbindelse med uttaking av sand til sandblåsing og mørtelsand for et massetak, ble NGU gjennom HISU anmodet om å kartlegge et begrenset område for å påvise kvalitet og kvantitet av sand. - Kartlegging og seismiske undersøkelser er utført. - Materialet skulle være egnet til sandblåsing. Til mørtel bør materialet undersøkes nærmere ved prøvestøping.
I den granittiske fjellsiden nord for Dalen forekommer feltspatførende kvarts- ganger stedvis rik på molybdenglans og med litt kobberkis og bornitt. Drift fant steds mellom 1915 og 1918, hvor mesteparten av den totale produksjonen på 101 tonn molybdenglans ble tatt fra Hovedgangen, den rikeste av forekomst- ene. Hovedgangen ble omtrent tømt, de øvrige forekomster er mindre og fattig- ere.
På grunn av vannforsyning til øya Ylvingen i Vega kommune har denne gjennom A/S Prosjektering i Trondheim fått utarbeidet en rapport med tre alternativer. NGU ble gjennom HISU anmodet om å vurdere alt. 2 og 3. - Kartlegging er utført ved flyfototolkning og markarbeid. - Et vannmagasin ved Lankviken, alt. B (2), vil gi den gunstigste løsning for å dekke øyas vannbehov. En kombinasjon med grunnvannsboring i tilknytning til vannledningene fra alt. B (2) kan gi større vannmengder.

Pages