90 results
Oppgaven ved boringene var å foreta en kvalitativ bestemmelse av kvartsen i forekomstens sydligste del. Det ble boret 3 hull med samlet lengde 167,80 meter. Kvartsforekomsten ved Boen er en del av den store grunnfjellsbreksje som er en kvartsfylt rivningsbreksje. Kvartsitten var tildels sterkt oppknust og meget vanskelig å bore. Se forøvrig NGU Rapport nr. 753.
I forbindelse med en linjeomlegging på Vestfoldbanen syd for Holmestand stasjon er det boret to hull på henholdsvis 47 m. og 30 m. plassert ved Km. 90,12 og Km. 90,25. Boringen ble utført i tidsrommet 22/4 - 4/5 1968. Det er boret med utstyr for 32 mm. kjerne og kjernekassene er sendt til NGU, Trondheim. Borkjernene er beskrevet av geolog Sverre Svinndal og kjernebeskrivelse finnes på egne skjemaer. I hull nr.
I 1966 ble det tatt 9 forskjellige bergartsprøver: 4 prøver av grunnfjellsbergarter fra Folladalen i Trollheimen, 3 prøver av en granitt ved Eidfjord, Indre Hardanger, 1 prøve av en granittgneis fra Hardangerjøkulen og 1 prøve av en rhyolitt fra Hjartdal i Telemark. Resultatene er publisert i 1967 av Lab. voor Isotopen Geologi i Amsterdam.
Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført prøve- taking av kalkstein ved fabrikkområdet ved Hylla 1/4-1968. Kalksteinen hører med til den store kalkbenken som det har vært drift på i en årrekke. Prøvene er tatt vinkelrett på fallet, slik at de skulle gi et representativt bilde av heng- og liggsonen. Det ble tatt 5 prøver. Det er analysert på CaO, MgO, S, P2O5, Fe2O3 og uløst. Fra analyseresultatene framgår det at det opptrer en meget god kalkstein i liggsonen.
Prøvetakingen er utført etter anmodning av direktør Sandvik, Orkla Grube A/B. Hensikten med prøvetakingen var å foreta en orienterende undersøkelse om blåkvartsen kan anvendes til ferrosilisium. Ytterøya blåkvartsforekomster omfatter to forekomster; Øvre forekomst og Nedre forekomst. Det ble tatt i alt 8 prøver, 6 fra Øvre forekomst og 2 fra Nedre forekomst. En mineralogisk undersøkelse viser at prøvene inneholder kvarts og magnetitt som hoved- komponenter.
Det ble foretatt målinger i 8 hull: nr. 123, 334, 525, 535, 606, 607, 608 og 609. Målingene forløp tilfredstillende, og det ble observert anomalier som gir grunnlag for tildels sikre anvisninger.
Vannverket ønsket flere borebrønner i fjell. Nye boreplasser ble tatt ut.
Rapporten inneholder: 1. Beskrivelse av resultatene fra 18 diamantborhull boret i området ved Ytterøen Kisgrube. 2. Geologiske borrapportskjemaer med geologisk logg og analyser. 3. Skiftrapportskjemaer fra boringer. 4. Kart med hullenes plassering og profiler gjennom borhullene. 5. Resultatet av elektromagnetiske målinger i borhullene 13, 17 og 18, jfr. GM Rapport nr. 747/Supplement.
Etter anmodning fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, Trondheim, ble det utført diamantboringer ved de gamle klebersteinsbruddene i Klungen i tids- rommet 8/11-3/12-1967. Hensikten med diamantboringene var en kvalitets- bestemmelse av klebersteinen på vestsiden av de to dagbruddene. Det er påsatt 8 loddhull. Samlet borlengde var 107.75 m. Resultater: Klebersteinens homogenitet varierer langt sterkere enn tidligere antatt.
Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført befaring av Hald kalkfelt på Inderøya, 2/4-1968. Hald kalkfelt utgjør en del av en større kalkbenk. Det undersøkte området opptrer i en mindre ås fra 100m til 350 m nord for Hald gård. Kalkbenken har et strøk på 220-230g og et fall på 10-30g mot nordvest. En forkastning antas å dele åsen i to halvdeler slik at kalksteinen opptrer i vestre halvdel,mens den østre består av foldet grønnskifer.
Området ble i 1941 undersøkt ved elektromagnetiske (Turam) og magnetiske målinger, GM Rapport nr. 24. Denne rapporten konkluderer med at det ikke var indikert mineraliseringer av betydning ved Slettmo grube og Pustbakken skjerp. Foreliggende undersøkelse var et samarbeid mellom A/S Kobberverk og NGU. NGU hadde behov for å prøve sitt utstyr for IP-målinger og det var dessuten av interesse å få klarlagt om det fremkom anomalier på de kjente forekomster ved IP-metoden.
Det ble målt noen profiler over kjente soner med mineraliseringer. IP, SP- og ledningsevne ble målt. En har fått en rekke anomalier som viser klart at mineraliseringene gir anomalier for denne metoden. Ingen store malmer er påvist.
Etter anmodning fra firmaet A/S Smedstad & Sætre, Kvam i Gudbrandsdalen, ble det foretatt en befaring i Klefstadlykkja talkgruver torsdag 7/11-1968. Hensikten med befaringen var å stikke ut retningen til en ny skråsynk. Ifølge tidligere undersøkelser er serpentinkroppen ved Klefstadlykkja fiskeformet med den minste aksen NØ-SV og den største aksen NV-SØ med et svakt fall mot NV.
Undersøkelsene er en fortsettelse av de arbeider som ble utført i 1964 og 1965, kfr. NGU Rapport nr. 548 A og 620 A. Som i de to foregående sesonger ble det utført slingrammålinger, geologiske undersøkelser samt prøvetaking av bunnmorene med henblikk på mikroblokkleting. Rapport 697 med bilag omfatter 4 bind.
Målingene under oppdrag 752 må ses i sammenheng med tidligere og omtrent samtidige undersøkelser i området. Følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr. 16, 24, 554, 715 B, 782 og 783. De nye målingene skulle foregå vestover fra Oskarsjakten over Rødalen Grube og Røsjøen som var islagt. Dette område ble utvidet mot syd over Prussubekken og mot vest ca. 1,5 km forbi Røsjøen.
Vurdering av grunnvannsmuligheter for vannforsyning Lofthus og Måge.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Vannverket har to borebrønner i fjell, og ønsker tilskuddsvann. Ny boreplass ble tatt ut.
Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1967 geokjemiske bekkesedimentundersøkelser i ett område ved Grimsdalen og ett ved Savalen, tilsammen ca. 450 km2. Prøvene ble analysert på syreløselig cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsene.
Det var ønsket vann til et planlagt boligfelt på ca. 15 hus. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
I forbindelse med et veiprosjekt mellom Flatåsen og Huseby skulle grunnforholdene undersøkes for et bro-alternativ Kolstad - Tonstad. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Seismogrammene ble gode, og de resulterende diagrammene later til å ha gitt grunnlag for noenlunde entydige tolkninger. Det ble registrert overdekninger som varierer i tykkelse fra 20 til 70 meter.
Anvisning av boreplass i fjell for grunnvannsforsyning.
Anvisning av boreplasser i fjell og gravde brønner i løsmasser for grunnvanns- forsyning til Nordstraumhalvøya.
Undersøkelsene omfattet deler av kartbladene 1617 I, II, III, IV og 1618 I, II, III, IV. Flere kommuner er berørt. Oppgaven gikk ut på å undersøke de ingeniørgeologiske forholdene for overføringene Gjende- Øvre Sjodalsvatn, Øvre Sjodalsvatn- Sjoa og Sjoa-Tesse-Vågåvatn. I tillegg ble det utført en rekke befaringer i forbindelse med fastlegging av profiler for seismiske målinger.
Det var ønsket grunnvann til kjølevann for laboratoriet. Sted for forsøksboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket å få vurdert muligheten for å dekke deler av fabrikkens behov for kjølevann fra grunnvann. Brønnboring ble frarådet.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til leiren. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Antall profilkilometer 2900. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektomagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Etter anmodning fra firmaet Nicolay Buch, Trondheim, ble det utført befaring av Kvelstad kalkfelt i Vuku 20/2-1968. Kvelstad kalkfelt ligger omlag 300 m rett syd for Kvelstad gård, som igjen ligger omlag 1 km vest for Vuku senter. Kalkbenken som forekomsten er en del av danner en steil skrent på 25-35 meters høyde. Det undersøkte området ligger fra 100 m vest til 100 m øst for et prøvebrudd. Det ble tatt en rekke over- flateprøver loddrett strøkretningen.
Det var ønsket tilskuddsvann til vannverket. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Antall profilkilometer 7300. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Borhullsmålingene foregikk parallelt og tildels i de samme områder som bakkemålingene under oppdrag 783. Samtlige målte hull er påsatt vertikalt og på basis av resultater fra bakkemålinger. Borhullsmålingene omfattet 11 hull med samlet lengde ca. 3 000 meter. I Prussubekkdalen ble det målt 8 hull. Videre ble det målt ett hull (104) i vestbredd Røsjøen, ett i Lergruvbakken og ett i Kvernenglia. Borhull 104 ble målt i to omganger. Hullet var boret til 510 m uten at det var truffet malm.
Det har vært utført en rekke geofysiske undersøkelser i Storwartzområdet,kfr. rapportene nr. 4, 14, 37, 41, 61, 82 og 714. I første periode av foreliggende undersøkelse ble det foretatt nøyere kartlegging av "Sigarettene" og andre ledende soner som dekkes av Klættjern. I første periode ble det dessuten målt over Loftsmalmen i Olavsgruva.
Arbeidet er utført som et fellesoppdrag for Stenkontoret og Opdalsten A/S. Formålet var på den ene side å studere undersøkelsesmetoden og på den annen side å belyse forekomsten. Det ble boret ialt 3 hull. Skiferens helning er ca 20 grader mot SØ ved alle borplasser. Resultater: 1. Skifersonen som i dag brytes fortsetter mot dypet i fallets retning etter hvert med en stigende mengde mindreverdig overfjell. 2. Skiferens spalteegenskaper forandres ikke mot dypet. 3.
Dypene til fast fjell skulle bestemmes langs et system av kryssende profiler i et relativt flatt område, med tanke å utbygging av et fremtidig universitet. Målingene ble utført etter vanlig seismisk rfraksjonsmetode. Grunnprofilene ble tegnet med støtte i bordata. Lydhastigheten i toppsjiktet varierte mellom ca. 300 m/s. og ca. 600 m/s. I leira var hastigheten 1400 - 1500 m/s., og i det faste fjell ca. 5000 m/s.
Trafikanter på Femunden har hevdet at det øst for Bjørnebergene opptrer om- råder med store lokale variasjoner i magnetisk misvisning. For å undersøke dette ble det på isen målt 3 profiler for å få området magnetisk kartlagt. De magnetiske profiler viser bare en svak stigning i feltet mot øst og kan ikke forklare større avvik i misvisning. Hele kartbladet Femunden ble i 1966 målt magnetisk fra fly og dette bekrefter rolige forhold i området med en svak stigning mot øst.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 335 km2 stort område ved Gurrogaissa blyforekomst i Porsanger kommune. Prøvene er analysert på saltsyreløselige kobber, nikkel og sink.
Oppdraget gikk ut på diamantboring og avviksmåling av borhullene i forbindelse med malmgeologiske undersøkelser i Rødalen i området ved Kongens Gruve, Røros. Det ble boret 8 hull på tilsammens 1859,50 m. og 4 av hullene ble avviksmålt med et elektromagnetisk Craelius-instrument. Logging og analysering av kjernene ble utført av oppdragsgiver.
Det var ønsket vann for vanning til et gartneri. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten har følgende innholdsfortegnelse: - Sammendrag. - Innledning. - Utførte arbeider i 1967. - Geologi - Malmforekomster. - Resultater. - Malmberegning. - Avbygging av forekomstene i Repparfjord. - Kalkyle for anlegg og drift. - Konklusjon. - Forslag til feltarbeider i 1968. - Oversikt over diamantborhull boret i 1967. - Fortegnelse over underrapporter vedrørende malmundersøkelsene i 1967. - Bilag: 1. Geologisk oversiktskart M: 1:10 000. 2.

Pages