14 results
I tilknytning til fundamenteringsproblemer for et høybyg på Sluppen var det av interesse å få fastlagt overdekkets mektighet på byggetomta. Det ble utført seismisk refraksjonsmåling langs et profil, men en fikk ikke inn refrakterte impulser fra fjell. Det betyr at dypet ned til fjell høyst sannsynlig må være mer enn 30 meter på tomta. Lydhastigheten i overdekket (leira) ble fastlagt til ca. 1400 m/sek.
I tilknytning til prosjektering av et kaianlegg skull overdekkets mektighet bestemmes langs tre profiler i sjøen ved Munkaunet. Det har tidliger vært utført seismiske målinger i området (se GM Rapport nr. 357). De resulterende løpetidsdiagrammene har gitt grunnlag for tolkninger som i hovedtrekkene synes entydige. Det ble registrert lydhastigheter på ca. 1600 m/sek. og ca. 5000 m/sek. i henholdsvis overdekke og fjell.
I forbindelse med prosjektering av en dam ved Vatslivann skulle skulle overdekkets mektighet bestemmes langs flere profiler. På venstre side av dalføret ser en fjell i dagen og de seismiske målingene skulle derfor bare foregå fra elva Søa og oppover høyre dalside forbi den påtenkte oppdemmingshøyde. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det opptrer overalt en markert hastighetsgrense i overdekket. For de fleste profiler er lydhastigheten 400 m/sek., 1400 m/sek. og ca.
NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger langs 5 profiler i sjøen ved Munkaunet. Hensikten var å fastlegge dypet til fast fjell i tilknytning til et kaiprosjekt. Målingene goregikk på vanlig måte. Det ble regisrtert lydhastigheter på ca. 1600 m/sek. og ca. 5500 m/sek. i henholdsvis overdekke og fjell.
Ved Turammålinger ved Lergrubebakken i 1960 ble det påvist 4 relativt flatt- liggende, plateformete ledere (A, B, C og D) kfr. GM rapport nr. 293. Etter at det var boret ett hull på hver av disse lederne fikk GM i oppdrag å foreta videre målinger med henblikk på en nøyere kartlegging av leder C's og leder D's utstrekning i sydlig og vestlig retning. Det ble utført vanlige Turammålinger ut fra flere opplegg for energisering, bl.a. med jording i leder C gjennom et borhull.
Ved ABEM 's flymålinger i Rørostraktene sommeren 1959 ble det observert ano- malier ved toppen av Lilleskarven. Killingdal Grubeselskap har undersøkt anomaliene nærmere ved el.magn. gunmålinger og boret 3 - 4 korte hull. Boringene førte ikke til klarhet, det ble kun funnet spor av magnetkis i hullene. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøye kart- legging av de ledere som opptrer slik at grunnlaget for videre boringer ble sikrest mulig. Det ble utført el.magn.
Grunnboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsmasse.
Overdekkets mektighet skulle bestemmes på tre steder. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble i alle profiler registrert en sjiktgrense i overdekket. Sjiktgrensen kan muligens svare til grunnvannsnivået. Ved Midtskog fikk man ingen refraksjoner fra fjell. Det gjennomsnittlige dyp til fjell må her sannsynligvis være minst 60 meter. I ettertid har det ikke vært mulig å finne den eksakte plassering av måleprofilene.
Som et forsøk ble det foretatt en magnetisk, radiometrisk og elektromagnetisk måling fra fly over et ca. 400 km2 stort område nordvest for Røros. Hensikten var å utprøve det elektromagnetiske måleutstyr bygget av Geofysisk Malmleting over et område med kjente indikasjoner på elektriske ledere. Under målingene opptrådte en del feil og forstyrrelser med E.M. utstyret og denne rapport om- handler bare de magnetiske og radiometriske målinger.
Ekvipotensialbildet som ble tegnet på grunnlag av potensialmålingene i 1958/59 i området over Hovedmalmens fortsettelse mot vest er flattrykt i øst -vest- retningen (kfr. GM Rapport nr. 235 A). En mulig årsak til dette kan være at undergrunnens ledningsevne er mindre i Ø-V retningen enn i N-S retningen (anisotropi). Hensikten med de foreliggende målinger var å undersøke dette forhold nøyere. I NGU's arkiv finnes 3 utgaver av rapporten over disse målingene.
Undersøkelsesboringer og prøvebrønner i løsmassen i forbindelse med grunn- vannsforsyning.
I tilknytning til prosjektering av kraftutbygging skulle overdekkets mektighet bestemmes på en rekke steder. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
I tilknytning til fundamentering av et bygg var det ønskelig å få bestemt dypet ned til fast fjell på byggetomta. Det ble utført seismske refraksjonsmålinger langs 2 profiler. Seismogrammene ble gode. Målingene tyder på dyp varierende fra ca. 10 til ca. 16 meter.
I tilknytning til et boligprosjekt skulle overdekkets mektighet bestemmes ved seismiske refraksjonsmålinger. Det ble målt 4 profiler av samlet lengde 390 meter. Seismogrammene ble gode. Usikkerheten i de angitte dyp ned til fjelloverfalten er anslått til + 0,5 m. Dypene varierer stort sett mellom 2 og 3 meter.