330 results
Det er utført geologiske og geotekniske undersøkelser av pløyespor og synke- groper etter isfjell på Romerike, særlig med tanke på å overføre viten til tilsvarende forhold på kontinentalsokkelen. Med Brøyt-X er det gravd to grøfter ned til 2,5 m dyp, og med 54 mm stempel- prøvetaker og NGUs borerigg er det tatt kontinuerlige prøver ned til 7 m dyp på 3 forskjellige steder. Det er også utført vingeboringer ved 2 av prøve- hullene.
NGU har gjennom sitt Finnmarksprogram utført omfattende sand- og grus-undersøkelser i 1984 (NGU-rapport 85.123) og oppfølgende undersøkelser i 1985. Siste års undersøkelser er utført ved hjelp av seismiske målinger, Borros boremaskin og traktorgraver. I laboratoriet er det utført kornfordelingsanalyser, mineraltellinger og mørtelprøvestøping. Forekomsten ved Økseidet har mer enn 300 000 m3 sand og grus i et større område øst for FV. 4.
Det er utført CP-, IP-, RP- og SP-målinger i Eikerfeltet høsten 1985. CP-målinger med jording i Berg gruve indikerer noe igjenstående malm på dypet, men ikke i økonomiske mengder. Åsgruva og Haugset gruve fremstår som ubetydelige mineraliseringer ved Cp-målinger. IP, RP- og SP-målinger over kartlaget VLF-anomalier indikerer at disse skyldes sprekkesoner i fjellet. Det indikeres kisimpregnasjon til side for sprekkesonene, og i et tilfelle indikeres mineralisering i sone.
Måling av radioaktivitet fra bil er foretatt på 5 kartblad i M 1:50 000 i det sydlige Oslofelt. Alle kartene er målt ferdig. Det ble funnet 21 anomalier med radioaktivitet over 600 i/s. De tre anomalier ved Stevolden nær Eidanger på kbl. Porsgrunn kan indikere at larvikittens grensesone mot basalt generelt har høy radioaktivitet. Denne grensesone bør undersøkes nøyere.
Rapporten gir en fremstilling av NGUs innsats i forbindelse med kartleggingen av det radioaktive nedfallet i Norge etter Tsjernobylulykken. En tidligere rapport nr. 86.160 er en fagrapport der målemetoder og resultater blir presentert. Rapporten er delt i følgende hovedkapitler: Forord, bakgrunn, kartlegging av nedfallet, informasjon til presse og publikum, NGUs bidrag til fremtidig beredskap og overvåking.
Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger langs 3 profiler over en grusforekomst ved Nyelv i Nesseby kommune. Målingene hadde tilknytning til en undersøkelse som Løsmasseavdelingen ved NGU gjorde for å finne en forekomst med tanke på betongproduksjon.
Omfatter forurensning av fjellbrønner på Isenestoften, samt vurdering av grunnvannsforsyning til Kåfjord fra borebrønner i fjell, eller nedlagt gruve. Videre mulighetene til felles vannforsyning fra løsmasser til Kviby.
Rapporten inneholder beskrivelse av hvilke data som ligger i databasen, opplysning om programmet som oppretter forbindelse mellom brukeren og databasen, samt beskrivelse av hvilke muligheter som eksisteret. Blandt annet kan det foretas relativt komplekse søk i databasen der brukeren definerer søkebetingelsen. Videre tilbys brukeren relativt stor fleksibilitet med hensyn til sortering av søkeresultat og han kan få resultatet listet ut eller overført til en egen plottefil.
Bærbar XRF-analysator har vært utprøvd i feltsesonger. Hittil har 6 aktuelle elementer vært bestemt: Ca, Ti, Sn, La + Ce og Ba. Det er også foretatt laboratoriemålinger på de samme elementene. Analysatoren er enkel å betjene og har gitt pålitelige semikvantitive måleresultater. Største fordel ved instrumentet er at målingene kan utføres på stedet og begrense prøvetaking og kjemiske analyser vesentlig.
Rapporten tar utgangspunkt i dagens rutiner i forbindelse med ionekromatografi. Den tar for seg svakheter, mangler og hvordan rutinene kan forbedres ved å ta i bruk EDB. Rapporten er stort sett EDB-teknisk.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt barnehage. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
På oppdrag fra A. Hogseth har NGU undersøkt en pukkforekomst ved Aremoen i Sørum. Forekomsten er ikke avgrenset. Det er tatt prøver i 4 lokaliteter, og det er utført tynnslipanalyse og fallprøve på samtlige. På 2 prøver er det utført abrasjonsanalyse. Undersøkelsene viser at forekomsten består av gabbro som er svakt omvandlet og lett forvitret i overflata.
Det skal bygges opp et register over sand- og grusforekomster i Finnmark fylke i løpet av Finnmarksprogrammets planperiode (1982-91) etter retningslinjene i det landsomfattende "Grusregisteret". I Nesseby kommune er det registrert 76 sand- og grusforekomster hvorav 27 forekomster er volumberegnet til å inneholde 280 mill. m3 sand og grus. Av dette ligger knapt 10 mill. m3 på nordsida av Varangerfjorden, mens resterende ligger på sørsida. En forekomst som alene inneholder 70 mill.
PGL holdt kurs om stein i vei på Vettre i januar 1986. Foredraget tar for seg "stein" (bergarter) fra fast fjell og løsmasser. Det gis en kort definisjon på steinmateriale. Følgende geologiske forhold gjennomgås: Transport- og avsetningsbetingelser, Kornform, mekaniske og fysiske egenskaper og en visuell kvalitetsklassifisering av stein. Geografiske forhold regionalt og lokalt gjennomgås. Status for Grus- og Pukkregisteret ved NGU er også tatt med.
High-temperature ultramafic complexes in the North Norwegian Caledonides: I - Regional setting and field relationships.M.C. Bennett, S.R. Emblin, B.
En befaring/kartlegging av kleberstenspotensialet i Skjerstad kommune viser flere sonerte peridotittkopper med stedvis klebermineralisering. Overdekningsgraden er ganske betydelig. Det foreslås derfor at utvalgte områder må detaljkartlegges og at forekomsten ved Stolpelia oppbores.
Omfatter videre utbygging av grunnvannsanlegget på Braskereidfoss i området øst for Glomma ved Braskereidfoss kraftverk. Vannførende mektighet av løsmateriale er ca. 20 m, med kommunikasjon til Glomma.
Kartlegging av grunnvannsressursene i Finnmark fylke er en del av NGUs Finnmarksprogram. I den forbindelse er mulighetene for grunnvann i løsmasser og fjell blitt vurdert i området rundt Porsangerfjorden. Bergartene i området synes gode for uttak av grunnvann i fjell. For grunnvannsuttak i løsmasser er horisontale brønner alternativet.
Datagrunnlaget for denne tolkninga har vært: 1) Geologiske blotningskart samt en tektonostratigrafisk tolkning av disse, 2) Petrofysikk: 6000 in-situ susceptibilitetsmålinger, 1200 bergartsprøver målt på susceptibilitet, tetthet og remanens, 3) Magnetiske og elektromagnetiske helikoptermålinger og 4) Gravimetriske bakkemålinger.

Pages