Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

5885 results
Under 1. verdenskrig ble det foretatt prøvedrift på apatitt i denne fore- komsten. Driften har vært ubetydelig. Innslaget er idag vanskelig tilgjeng- elig p.g.a. rasfare. De innsamlete prøver er fra berghallen og fra sidene på innslaget. På det innsamlede materialet er det utført kjemiske og spektro- grafiske analyser. Apatitt forekommer i opptil 1-2 cm store individer, er delvis oppbrutt og gjennomsatt av kalkspat, dels ligger det inneslutninger av kalkspat i apatitten.
Halvårsrapporten gir en oversikt over virksomheten med bearbeiding og produksjon av kart i 1985. En oversikt over fylker og kommuner som blir registrert i 1985 er tatt med. Alle fylkes- og kommunerapporter om Grusregisteret fra NGU og fylkeskartkontoret er også vedlagt.
Ved flymålingene som ABEM. Stockholm, utførte i Rørostraktene i 1959 ble det observert anomalier i Kvernenglia ca. 5 km syd for Kongens Grube. A/S Røros Kobberverk har senere foretatt el.magn.gunnmålinger i området og dessuten røsket og boret noen korte hull på den indikerte leder. Ved røskingene og boringene ble det påvist en relativt flattliggende plateformet kissone som har ca. 300 meter langt utgående i nord-sydlig retning. Sonen har liten mektighet.
Sommeren 1989 ble borarkivene til geokonsulentene i Trøndelag og vegkontoret i Nord-Trøndelag gjennomgått. Alle rapportreferanser tilknyttet Nord-Trøndelag og Fosen ble samlet i en database,som i tilllegg inneholder lokalisering av borpunkter (UTM-ref), opplysninger om metode (boring/geofysikk), type registrering og klassifisering i grupper. Ved utgangen av 1989 inneholder databasen ca. 1000 referanser.
Det var ønskelig å få skaffet opplysninger om grunnforholdene i Namsos Vestre havn, og NGU ble anmodet om å utføre seismiske målinger i området. Størsteparten av området besto av en langgrunn bukt som i stor utstrekning var tørrlagt ved lavvann. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. I alt 26 profiler ble målt. Det ble registrert overdekninger varierende fra 0 til ca. 75 meter mektighet.
I september 1992 utførte NGU et maringeolosk tokt i Aust-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene fra Tromøya i sør til fylkesgrensa i nord. Ut fra ca. 300 km med seismiske profiler og 60 sedimentprøver med grabb er det avgrenset 12 sikre eller mulige skjellsandområder mellom Tromøya og Gjernestangen (Tegning 93.024-02 og 93.024-04). I tillegg er det merket av en rekke mindre, mulige skjellsandområder (merket med S) som ikke er arealavgren- set.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) har etter oppdrag fra Staterns Vegvesen i Sogn og Fjordane utført skredkart- legging og skredfarevurderinger i Lærdal frå Lærdalsøyri til Borlaug. Undersøkingane har hatt som mål å greia ut skredfaren ved ulike vegstrekningar i samband med den nye stamveien mellom Oslo og Bergen.
Høgtrykksionekromatograf modell 2010i fra DIONEX er tatt i bruk for bestemmelse av F', C', NO2', PO4''', Br', NO3' og SO4''ÿi vann. Instrumentet, som ble innkjøpt i 1983, er etter hvert bygget ut og automatisert med prøve- veksler og integrator m/printer-plotter. Det er etablert forbindelse mellom integrator og en PC.
I forbindelse med pukkundersøkelser som ble foretatt i 1988 i de sørlige deler av Buskerud fylke ble fem prøver tatt innenfor Hurumlandet. Resultatene er sammenstilt med andre analyser av tilsvarende bergart fra eksisterende pukkverk. Den finkornete Drammensgranitten faller inn under klasse 2 etter fallprøven, mens den grovkornete kommer inn under klasse 4. Det er ikke påvist noen forskjell i abrasjonsverdien for de to Drammensgranitt-variantene.
Sand- og grusforekomstene i Gausdal kommune er vurdert til bruk for veg- og betongformål. Forekomstene er vurdert i tre kategorier; I, II og III etter antatt viktighet som byggeråstoffressurs. Her er materialets kvalitet samt forekomstenes arealbruk, mektighet og volum tatt med. Enkelte forekomster er inndelt i God, Middels og Dårlig egnet. 46 sand- og grusforekomster og fire fjellforekomster er registrert og vurdert. De viktigste av disse er nr.
Det er foretatt hydrogeologiske undersøkelser og langtidsprøvepumping av to grunnvannsforekomster i Meldal kommune (Mohåggan og Muan). Undersøkelsene ved Mohåggan viser at en betydelig direkteinfiltrasjon av elvevann finner sted. Dette gir uakseptabel vannkvalitet og lokaliteten er derfor betegnet som uegnet for uttak av drikkevann. 300-400 m nord for Mohåggan ble indik- asjoner på positive forhold for grunnvannsuttak funnet i ett borpunkt.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om : Brønner i berggrunn og løsmasse, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og berggrunnens vanngiverevne. Vann i løsmasser: En sonderboring antyder muligheter for større grunnvannsuttak ved Elvetangen, Grymyr. Vann i berggrunn: Grunnfjellsgneiser (500-2.000 l/t) opptrer i vest og nord.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Fylkeskartkontoret i Vestfold hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1984 og NGU har utført oppdatering av registeret i 1995. Alle registrerte sand- grus- og pukkforekomster i Vestfold er nå digitalisert og "Ressurskart for sand, grus og pukk" i M 1:50 000, er laget for hele fylket.
Denne rapporten beskriver konstruksjon og bruk av ny-utviklet Curie-Balanse som skal brukes ved Termo-Magnetiske analyser (TMA). (TMA) er en diagnostisk metode til å identifisere magnetiske mineraler (Curie Temperatur) samt magneto- mineralogiske fase-overganger. TMA registrerer meningsmagnetisering (Js) som funksjon av temperatur (T), og TMA ved NGU skal utføres ved hjelp av Curie-Balansen som er beskrevet i denne rapporten.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Sogn og Fjordane fylke er kart- leggingen utført som et samarbeid mellom Indre Sogn Interkommunale Service- kontor (ISIS), Hermansverk, og Berdal Strømme A.S, Sandvika.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Vest-Agder fylke er kartleggingen utført av Østlandskonsult A/S, Kristiansand. De registrerete lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Norges geologiske undersøkelse (NG) har på oppdrag fra Statens forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Aust-Agder fylke er kartleggingen utført av Ing. Vidar Tveiten A/S, Seljord. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Bergen kommune skal utføre en ROS-analyse der skredfarevurdering av bebygde og planlagt bebygde områder skal inngå. Norges geologiske undersøkelse har laget et forslag til hvordan denne delen av ROS-analysen bør gjennomføres. Forslaget består av et prosjekt delt i tre faser: Fase I: Grovkartlegging. Påvisning av områder med potensiell skredfare, Fase II: Detaljkartlegging og vurdering av farenivå i de områder som ble pekt ut i Fase I. Fase III: Forvalting av resultatene fra Fase II.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukk- register for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og sjourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGUs database.
Statens vegvesen i Møre og Romsdal planlegger bygging av en undersjøisk tunnel, kalt Eiksundsambandet, mellom Eiksund i Ulstein kommune og Berknes- halvøya med påhugg enten i Ørtsta eller Volda kommune. I denne sammenheng har Norges geologiske undersøkelse (NGU) foretatt en regionalgeologisk vurdering av området for den undersjøiske tunnelen.
I denne rapporten er det samlet forskjellig ikke tidligere rapportert materiale fra undersøkelser i Høgtuva-prosjektet. 1) Sporelementanalyse av borkjerner er foretatt for å undersøke malmsonderingen mot dypet. Analysene viser at forholdene har endret seg fra den dagnære delen hvor U, Th, Zr, Nb, Sn, Mo, Ba og Cu er anriket i Be-sonene. I det dypere nivået er det bare Sn som er anriket sammen med Be. 2) Parallellanalyser på Be ved NGU og eksterne laboratorier viser at nivået ligger ca.
Closely spaced samples (73 in number) of shallow water, red, stromatolitic dolomite and magnesite from the Palaeoproterozoic (1980 +-27 Ma as a minimum age) Tulomozerskaya Formation in a distal portion of the Onega palaeobasin, Russian Karelia, have been analysed for Q13Ccarb, Q18Ocarb, trace and major elements. The 800 m-thick terrigeneous-carbonate succession is interpreted to be formed in lacustrine evaporitic settings prograding to sabkha, and then to marine environment.
Forkortet: The Hersjø sulfide deposit is situated in the Holtålen municipality, some 17 km to the nortwest of Røros. The depoist is situated within the Forollhogna National park. Holtålen municipality have retained claims on the deposit since 1982. The increased metal prices have led to increased interest for the potential of the Hersjø deposit. Geophysics and drilling campaigns in the 1970s identified a resource of 2.99 mill.
Det er utført radiometriske og geologiske undersøkelser av urananomalier i bekkesedimenter i Bjøllådals-området, Saltfjellet. Målingene er gjort med bærbare scintillometre som registrerer totalstråling. Geologisk sett er området delt i to: Prekambriske gneiser i øst og antatt kambro-siluriske bergarter i vest. Uraninnholdet i bekkesedimentene er klart høyest innenfor gneis-området. Radiometriske målinger viser det samme.
Det er totalt boret 20 brønner på Røstlandet, men en rekke uheldige faktorer har ført til at bare 7 av hullene synes drivverdige. Resultatene fra kort-tids prøvepumping med bl.a. vannanalyser legges til grunn for programmet for lang-tids prøvepumping, og anbefalinger for evt. fremtidig grunnvannsanlegg.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Anvisning av borested for vannforsyning til hytte.
Områdene som Geofysisk Malmleting (GM) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har målt med Turam (EM 500 Hz) i tidsrommet 1934 - 1981 er plottet på kart i målestokk 1:50 000. Kartene befinner seg i NGU's arkiv. Rapporten består av to tabellariske oversikter over målingene. I den første er oppdragene ordnet etter kartbladnummer, i den andre etter oppdragsnummer. Oppdrag med lavere oppdragsnummer enn 500 er utført av GM.
I samarbeid med firma Sivilingeniør Trond Refseth AS har NGU gjennomført undersøkelse av en kvartsittforekomst ved Melkfjelltjønnan sør for Kallvatnet i Rana kommune. Undersøkelsene omfattet geologisk kartlegging og prøvetaking fra utsprengt materiale i profiler. Kvartsittenheten er av lignende type som den kvartsitten som tidligere er undersøkt av Rana Metall ved Sauaksla lengre vest.
Hof kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kom- munen.
I alt ble 95 bergartsprøver innsamlet under feltarbeidet i 2008; av disse 81 prøver for geokjemi og 26 prøver for mineralseparasjon og aldersbestesmmelse (de fleste av disse også for geokjemi). Geokjemi av både amfibolitter og felsiske metavulkanitter i Mofjellgruppen viser øybuesignatur. Resultatene er således i stor grad i overensstemmelse med det som tidligere er publisert.
Underproterozoiske sedimentære lagrekker på Finnmarksvidda består av metamorfe konlomerater, sandsteiner og slamsteiner. Sandsteinene er den vanligste bergartstypen og er videre inndelt i kvartsitter, subarkositter og arkositter, utbredelse, mektigheter, facies-utvikling og faciesvariasjoner i disse lag- rekkene er satt sammen i en facis-modell. Omfattende prøvemateriale er under- søke i tynnslip og analysert på hoved- og sporelementer.
Rapporten består av to deler, en geologisk/mineralogisk/kjemisk del (Nissen) og et notat som behandler fallprøve- og abrasjonsresultater (Hugdahl). Alle undersøkelser viser at den myllonittiske granitten er av meget bra kvalitet, velegnet til veiformål. På grunn av bergartens lave blotningsgrad anbefales det å foreta røsking oppe på platået overfor bruddet. Fra et naturvernmessig synspunkt har pukkverket fått en meget gunstig plassering.
Norwegian Talk og NGU har i 1990 samarbeidet om å undersøke talk/magnesitt forekomstene ved Hundøyrån på Leka. Det ble kjerneboret 600 m, fordelt på 6 hull. Det er påvist to større flattliggende linser med mektigheter mellom 2.6 og 10.6 m. Øvre linse har en gjennomsnittlig mektighet på 6.6 m, og en sann- synlig tonnasje på 890.000 t. Talk-magnesitt bergarten er meget finkornig og består av talk, magnesitt, kloritt og erts.
Forfatter: B. Bølviken og medarbeidere. Se rapp. s.2 Råhumus (Ao,285 prøver), humus (ah, 107 prøver), blekjord (Ae, 112 prøver), utfellingslag (B, 227 prøver) og undergrunn (C, 50 prøver) ble samlet inn fra 70.000 km2 i Sør-Norge. Fraksjonen mindre enn 2 mm ble slemmet opp i vann og 3 fortynninger av svovelsyre (0.00001N, 0.0001N og 0.001N).
Kongsberg kommune har prioritert seks områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Kongsberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Stange kommune har prioritert to områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Videre ønskes en generell vurdering av to områder. Vannbehovet er beregnet etter 350 l/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de to prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Stange er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Sør-Odal kommune har prioritert fem området hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene i god, mulig og dårlig. Sør-Odal er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Rapporten gir en enkel egnethetsvurdering av sand- og grusforekomster i kommunen med hensyn på grunnvannsuttak, byggråstoff og plassering av kommunal fyllplass. Vruderingene er hovedsaklig gjort ut fra kvartærgeologisk kommunekart, M 1:100.000, grunnvannsundersøkelser i forbindelse med NGU-programmet Grunnvann i Norge (GiN), J.E. Klefstads hovedoppgave i ingeniørgeologi ved NTH og NGUs Grusregister.
Nye forekomster av kalifeltspatrik gneis er kartlagt. Radiometriske bakke- målinger (Scintillometer) har vært gjort som hjelp til kartleggingsarbeidet. En av de nye forekomstene, "Ramnflågura Øst", er en forlengelse i østlig retning av "Ramnflågura-forekomsten" som ble kartlagt av Åmli (1977) og har en lignende sammensetning med 10-11 % K2O og opptil ca. 85% mikroklin.

Pages