Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

5885 results
Dette er utført som et samarbeidsprosjekt mellom Norges geologiske undersøkelse Nordland fylkeskommune og Saltdal komune. Målet var å skaffe vannforsyning fra fjell på Halsmoen, Russånes og Evensgård. Ved Evensgård var det meget godt resultat, godt ved Halsmoen og mindre bra på Russånes.
Anvisning av borested og plass for gravet brønn for vannforsyning til bolig og utleiehytter, Sandalen.
Sogn og Fjordane fylke hadde i 1991 et uttak på 360.000 kubikkkmeter sand og grus og om lag 650.000 kubikkmeter pukk (knust fjell). Det meste av sand- og grusuttaket foregikk i Førde og Stryn kommune. Hovedtyngden av pukken ble tatt ut i kommunene Eid, Stryn og Aurland i tilknytning til Statens vegvesens veg-byggingsaktivitet. Importen til fylket var i 1991 ca. 160.000 kubikkmeter pukk og ca. 56.000 kubikkmeter sand og grus. Det meste av importmassene ble brukt til betong og faste vegdekker.
Byneset, Brå, skred, leirskred,
Beskrivelse i NGU Skrifter nr 93
Plotteversjon 2006
På kartet: Kornstørrelse M 1:100 000, Landskap og landformer M 1:500 000, Jordart M 1:500 000, Sedimentasjonsmiljø M 1:500 000, Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd M 1:500 000
Borhullsmålingene foregikk parallelt og tildels i de samme områder som bakkemålingene under oppdrag 783. Samtlige målte hull er påsatt vertikalt og på basis av resultater fra bakkemålinger. Borhullsmålingene omfattet 11 hull med samlet lengde ca. 3 000 meter. I Prussubekkdalen ble det målt 8 hull. Videre ble det målt ett hull (104) i vestbredd Røsjøen, ett i Lergruvbakken og ett i Kvernenglia. Borhull 104 ble målt i to omganger. Hullet var boret til 510 m uten at det var truffet malm.
13 kvartsittforekomster i indre Hardanger ble befart og prøvetatt i løpet av vel en uke i august-september-1978. En av forekomstene, Espe, er av slik kvalitet, mengde og beliggenhet at den er teknisk-økonomisk interessant og verdt nærmere undersøkelser. Et undersøkelsesprogram er foreslått.
Følgende kvarts- og feltspatforekomster i Rakkestad er beskrevet. I Rakkestad kommunes skog: Gåseflo (Sandaker I), Festningshøgda (Sandaker II), Stordalen (Sandaker III), Frøne, Morttjern, Hivann, Kleven, Skjæringsgruva, Myrgruva, Djupetjern og Prestedammen. Andre undersøkte forekomster i Rakkestad: Budalen I, Budalen II, Kløsa, Jonsrud, Øvre Sandvann, Storetorp, Slettemoen, Kilebutangen. Av disse er det bare Skjæringsgruben som er i drift.
Det er utført georadarmålinger i 13 områder i Sel kommune, Oppland i for- bindelse med MGU-prosjektet "Kartlegging og undersøkelser av løsmassene som grunnlag for vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning og infiltrasjon av slam og avløpsvann i Sel kommune". Formålet med georadarmålingene var å kartlegge løsmassene for uttak av grunnvann. For området Myrmoen var hensikten med målingene å kartlegge løsmassene for å vurdere avrenningsforløp for sige- vann fra et deponi.
As an ultra-slow spreading ridge in an oblique system located between the Svalbard - Barents Sea and the Northeast Greenland rifted margins, the dynamics of the Knipovich Ridge opening has long been debated. Its 90-degree bend with the Mohn’s Ridge, rare in plate tectonics, affects the evolution of the Fram Strait and motivates the study of crustal deformation with this distinctive configuration. This report comprises the results of the Knipovich Ridge Aeromagnetic Survey 2016 project.
På MAREANO-toktene 2019106 og 2019115 med FF G.O. Sars i 2019 ble det tatt sedimentkjerner for miljøundersøkelser på totalt 8 prøvetakingsstasjoner, fordelt med 4 stasjoner på Bjørnøya-transektet, 1 stasjon i Kvitøyrenna, 1 stasjon i indre Kongsfjorden, 1 stasjon i ytre Kongsfjorden og 1 stasjon i område SK03.
The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) is investigating measures to prevent landslides at Arildsløkka, Trondheim city center. Historical evidence shows that the area was secured by timber boxes in the year 1730 however, it is unknown whether these structures are still intact or if they have been reduced to single rows of pillars which are visible today.
Inkludert produktark. (4 s.) Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Gravermarka-Sydalen, Knutvika-Øvreværet og Liland, Vågan kommune (foreløpige utgaver),
Inkludert produktark. (4 s.) Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Gravermarka-Sydalen, Knutvika-Øvreværet og Liland, Vågan kommune (foreløpige utgaver),
nkludert produktark. (4 s.) Detaljerte kvartærgeologiske kart i bratt terreng - Gravermarka-Sydalen, Knutvika-Øvreværet og Liland, Vågan kommune (foreløpige utgaver)
Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI) marine grunnkart over sjøområdene i Stavanger kommune i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Under feltarbeid med F/F Seisma i mai 2020 hentet NGU opp ti korte sedimentkjerneprøver fra utvalgte lokaliteter i sjøområdene i kommunen. Målet med undersøkelsen er å skaffe en oversikt over naturlige sedimentasjonsprosesser i det marine miljøet, og eventuelt påvirkning av menneskelig.
Med brukerveiledning, 1985
Denne rapporten oppsummerer de kvartærgeologiske og hydrogeologiske forholdene ved Kråkneset i Altafjorden i Finnmark der det 3. juni 2020 gikk et større løsmasseskred ved Flatstrand. Rapporten er bestilt som innspill til faggruppa som ble nedsatt for å utrede skredhendelsen med hensyn til forløp og mulige årsakssammenhenger.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Harstad area in July 2019. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the recorded datasets. The geophysical survey results consist of approximately 1700 line-km of data, covering an area of 340 km2. The NGU modified Geotech Ltd.
I 2020 har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Artsdatabanken videreført arbeidet med utvikling av metoder og prosedyrer for kartlegging av glasiale landformer som ble påbegynt i 2019. Kartleggingen har blitt utført på Søre Sunnmøre. Området ble valgt med bakgrunn i hvor NGU har kunnskap og data, for å sikre en god variasjon i landformer. Dette gir tilfang til en bredde av glasiale landformer som bidrar til utvikling av en metoderapport for nasjonalt datasett.
Detaljert kvartærgeologisk kartlegging og stratigrafiske undersøkelser i gravegroper er utført for å gi et best mulig geologisk grunnlag til seinere skredfarevurdering. De detaljerte kartene viser bl.a. spor etter tidligere skred. Skråninger er preget av skredløp ned mot bebyggelse, og avsetninger etter steinsprang, snøskred, jordskred og flomskred ligger i nærheten av boliger flere steder.
Two snow-streamer profiles were acquired by the University of Bergen in March and April 2012 within the programme ‘Mineral Resources in Northern Norway - MINN’. The two profiles are located in the Masi and Sennlandet areas in the Kautokeino and Hammerfest municipalities. The data were acquired using a combination of snow-streamer and autonomous nodes. The obtained reflectors can be traced to a depth of 4-5 km.
Samfunnet har et økende behov for mineralressurser, både ved utbygging av infrastruktur og ved overgangen til et grønnere samfunn. Vi trenger et faktabasert kunnskapsgrunnlag for å sikre en god og bærekraftig forvaltning av geologiske ressurser. Rapporten belyser ressurssituasjonen for grus og pukk i Trøndelag. Den viser hvor byggeråstoffene er produsert, hvor de er transportert og hva de er brukt til. Miljøkostnader ved transport og levetid for massetak er også beregnet og framstilt.
I likhet med alle store skifter gjennom historien vil også det grønne skiftet kreve mer bruk av mineralske råstoffer.
The development of a green economy will, like all the major changes in history, require more use of mineral resources.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Fyresdal, Nissedal, Åmil, Vegårshei, Gjerstad municipalities as part of NGU’s general airborne mapping program. Treungen area was completed in June 2020, and Vegårshei area completed in October 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Tokke, Vinje, Kviteseid and Seljord municipalities, as part of NGU’s general airborne mapping program. The data acquisition in the Totak area was started in June 2020 and completed in September 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps.
Tallmateriale fra tidligere års ressursregnskap er benyttet for å beregne forbruk per innbygger av byggeråstoffene grus og pukk (knust berg) for alle landets kommuner. I fylker der det tidligere er utført ressursregnskap for flere ulike årer framkommer til dels stor variasjon i forbruket for enkelt kommuner.
Feltarbeid utført 2017-2019 Mareano kartlegger geologi og biologi på havbunnen i norske havområder. Til dette brukes akustiske, flatedekkende data som batymetri og bunnreflektivitet (5 m oppløsning), randomiserte observasjoner fra videolinjer (700 m og 200 m lange), og fysiske prøver. Fram til 2017 ble fysisk prøvetaking utført på ca. 20% av videostasjonene.
This survey constitutes a continuation of corresponding surveys undertaken in Finnmark, Troms and Nordland Counties, as well as in North Trøndelag and on Fosen. During the main field work in 2018, and the complementary field work in 2019, organic soil samples (humus) and mineral soil samples were collected in a grid of 6x6 km in the remaining part of south Trøndelag. In total 454 locations where sampled.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI )marine grunnkart over utvalgte sjøområder i kommunene Ålesund og Giske i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Under feltarbeid med F/F Seisma i august 2020 hentet NGU opp ti korte sedimentkjerneprøver fra sjøbunnen på utvalgte lokaliteter.
Grunnvannsforekomst Overhalla ligger på Brennmoan i Overhalla kommune og er en del av den administrative vannforekomsten Overhalla/Grong. Grunnvannsforekomsten ligger i en elveterrasse av sand og grus rett ved elva Namsen. Forekomsten står ikke i hydraulisk kontakt med Namsen og har et begrenset nedbørsfelt der nydanning av grunnvann skjer gjennom infiltrasjon av nedbør på selve forekomsten.
NGU kartlegger Norges geologi og sprer kunnskap om den. I SMART, årsmeldingen for 2020, viser vi noe av det vi har oppnådd det siste året. God lesing!
NGU har på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune utarbeidet denne rapporten som gir et kunnskapsgrunnlag for mineralressurser samt anbefaling for videre arbeid i fylket. Kunnskapsgrunnlaget er basert på NGU sin informasjon om mineralressurser og de geologiske forholdene i Møre og Romsdal. Denne rapporten gir en grunnleggende oversikt over kjente forekomster av og potensialer for metaller, industrimineraler, naturstein, grus og pukk.

Pages