Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

328 results
Beskrivelsen finnes på kartet.
Dei hydrogeologiske undersøkingane vart uført på oppddrag frå Akvaforsk. I det undersøkte området ligg det 3-5 m med grove massar oppå opptil 20m med sandavsetningar. Under desse avsetningane ligg finsand over hardpakka fin- stoff. Grensa ned til hardpakka finstoff er kartlagd ved refleksjonsseismiske undersøkingar. Under prøvepumping har salinitet og temperatur i grunnvatnet gått ned. Dette skuldast infiltrasjon av ferskt grunnvatn.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utført en hydrogeologisk vurdering i Aure kommune. Dette innebefatter 14 boringer, korttidsprøvepumpinger og vannprøvetaking. I tillegg er kapasiteten forsøkt økt ved hjelp av sprengning. De fleste boringene i kommunen er satt an mot sprekksoner. Resultatet fra boringene er dårlig (mindre enn 500 l/time). Fette tyder på at de fleste sprekksonene er gjentettet av mineraler.
På oppdrag for Statkraft SF har NGU utført georadarmålinger i fem utvalgte områder ved elvene Surna, Bøvra og Toåa. Målingene er en del av hydrogeologisk undersøkelse for vurdering grunnvannsuttak for produksjon av settefisk i Surnadal kommune. Av de fem områdene som ble målt skiller områdene ved Røssåa og haukåa seg ut. Målingene i disse to områdene viser at avsetningene her har betydelige mektigheter med sand og grus. Begge områdene bør derfor ha stort potensial for uttak av grunnvann.
I en tilsendt prøve av borkaks, med mye fiber fra Gusdalsbruddet ble det ved bruk av røntgendiffraksjon (XRD) påvist opptreden av amfibolen antofyllitt. Dette er en Ca-fattig, Mg- og Fe-rik rombisk amfibol. For å teste XRD metodens brukbarhet ble det analysert 3 paralleller med økende mengde mineral. Kun et enkelt fiberkorn som var ca. 6mm x 0.2mm stort var imidlertid tilstrekkelig for en entydig bestemmelse av mineralet. Antofyllitt er et asbestiformt mineral som tidligere bl.a.
På oppdrag fra Nesset kommune har NGU utført georadarmålinger ved 4 lokaliteter langs Eikesdalsvatnet. Målingene var et ledd i undersøkelsen av muligheten for uttak av grunnvann i løsmasser. Hensikten med målingene var først og fremst å få oversikt over løsmassestrukturer og eventuelt dyp til marine avsetninger. Georadaropptakene fra de fire lokalitetene viser store løsmasemektigheter (20- 55m) over godt ledende marin leire.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statkraft avd. Trollheim kraftstasjon utført grunnvannsundersøkelser i løsmasser i området ved Sande i øvre Surnadal med formål å finne grunnvannsforekomster til plannlagt settefiskanlegg. Det aktuelle området ligger på elveavsetninger av sand og grus. Det mest aktuelle området for settefiskanlegg er i foten av elveterassen ved Sande.
Tolking av magnetiske data indikerer flere forkastnings-/svakhetssoner som må krysses med den planlagte tunnelen ved E39 under Romsdalsfjorden. Magnetiske dislokasjoner representerer sannsynligvis store regionale svakhetssoner knyttet til Møre-Trøndelag forkastningssonen (MTFS). En av disse sonene som sannsynligvis består av 3-4 parallelle svakhetssoner ligger mellom Otrøya og Tautra og noen andre ligger vest for Fiksdalen.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Romsdalsfjorden in December 2014 and January 2015 on behalf of Statens Vegvesen. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets.The geophysical survey results reported herein are from 2750 line km, covering an area of 550km2. A Scintrex CS-3 magnetometer in a towed bird and a 1024 channels RSX-5 spectrometer installed under the helicopter belly was used for data acquisition. The s
NGU har vurdert sjansane for grunnvatn som vassforsyning på Sandsøy, Kvamsøy og Voksa. Ein bora brønn på Sandsøy og Kvamsøy vil truleg gje mindre enn 500 l/time. Boringar mot sprekkesoner kan derimot gje vassmengder mellom 500-2000 l/time. På Sandsøya vert det i fyste omgang tilrådd å måle vassføringa i kjeldene ved Våge. I tillegg er det ønskjeleg å prøvepumpe ein fjellbrønn ved Sandbakk.
Forkortet: The western coast of Norway is particularly vulnerable to active rockslide development due to the recent post-glacial uplift and the deep incision of the fjords created by glacial activity, leading to extremely steep fjord sides. The purpose of this work was to determine the influence of structural geology on the hazard analysis related to large rock avalanches in the Storfjorden area.
Beskrivelse i NGU Skrifter 31
Beskrivelsen finnes på kartet.
Statens vegvesen i Møre og Romsdal planlegger bygging av en undersjøisk tunnel, kalt Eiksundsambandet, mellom Eiksund i Ulstein kommune og Berknes- halvøya med påhugg enten i Ørtsta eller Volda kommune. I denne sammenheng har Norges geologiske undersøkelse (NGU) foretatt en regionalgeologisk vurdering av området for den undersjøiske tunnelen.
Rasfaren i boligfeltet Malmefjorden I er beregnet på grunnlag av en systematisk kartlegging av skredavsetninger. Øst for Malmefjorden ligger en stor skredur som strekker seg ned i deler av boligfeltet. Skredmassene er bygd opp av gjentatte steinsprang, snøskred og løsmasseskred. Disse prosessene som tok til rett etter siste istid (ca. 12 000 år siden) pågår fortsatt. Steinspranget som i 1986 som i 1986 gikk ned i boligfeltet må sees i denne sammenheng.
NGU har på oppdrag fra Rødven vassverk undersøkt mulighetene for uttak av grunnvann i løsmasser ved Rødven. Vannbehovet er oppgitt til 1,5 - 2 l/s. Undersøkelsene har omfattet fem profileringer med georadar i de mest aktuelle områdene og tre løsmasseboringer på lokaliteter der resultatene fra gepradar- undersøkelsen antydet størst mulighet for løsmasser med god vanngjennomgang. Boringene viser at løsmassene er tette og har dårlig vanngjennomgang.
I forbindelse med utarbeiding av rammeplan for vassforsyning til Hareid og Ulstein kommuner, er det foretatt oversiktsbefaring på Hareidlandet. Antatt behov 2 600 l/min. mot utjevningsmagasin. Området gir alt overveiende små muligheter m.h.p. større grunnvannsuttak fra rørbrønner i løsmasser. Inter- essant lokalitet for dypsnittundersøkelser er Nensetelvas delta ut i Snips- øyrvatn. Området mellom Snipsøyrvatn og Hareid kan også sonderes. Under- søkelsesomfang er foreslått.
Grunnvann i fjell er trolig mulig som vannforsyning til Vadsteinsvik. Bergartene kan generelt karakteriseres som dårlige vanngivere (mindre enn 10 l/min). Boringer mot sprekkesoner kan derimot gi større vannmengder. Det er tatt ut tre borlokaliteter som utfra de hydrogeologiske forhold skulle kunne gi vannmengder mellom 10 og 30 l/min.
Beskrivelsen finnes på kartet.
For å skaffe bakgrunnsmateriale for erstatningsfastsettelse i forbindelse med fredningen av Molnes naturreservat er Norges geologiske undersøkelse (NGU) bedt om å belyse en del relevante geologiske problemstillinger i henhold til mandat. Forekomstene av rullestein er kartlagt i felt og avgrenset på økonomisk kart i målestokk 1:6000. Georadar er benyttet for å bestemme mektighetene av forekomstene.
I forbindelse med NGU's deltagelse i "Prosjekt Vannforsyning" (PROVA) ble det i 1996 gjennomført grunnvannsundersøkelser i Bøfjorden/Sættemsøra i Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. Vannforsynigen i området er i dag basert på 3 forskjellige elve/bekkeinntak. Råvannkvaliteten er tidvis dårlig med høye farge- og bakterietall. Dimensjonerende vannbehov for en eventuell ny vannkilde ble angitt til 4 l/s.
Under kvartærgeologisk kartlegging sommeren 1983 i området ved Romsdalsskaret ble det observert flere større og mindre flekker med særegen artsfattig vegetasjon. En jordprøve og en vegetasjonsprøve fra et av feltene viste høyt Al-innhold, men normalverdier for de andre elementer det ble analysert på. Ved befaring ved Kvandalssætra 1984 ble det fastslått at alle feltene der viser tegn på naturlig forgiftning. Forurensning fra industri kan ikke være årsak.
4 øyer i Sandøy kommune er undersøkt med tanke på å utnytte grunnvannet på stedet til vannforsyning. Nedbørsområdene er små, og tilstrekkelig uttak vil derfor ikke være mulig der uttaket er stort. Prøveboringer er foreslått på Orten, Sandøy og Ona/Husøy. På Finnøy vil det neppe være mulig å ta ut grunnvann i akseptable mengder.
Under de berggrunnsgeologiske undersøkelsene øst og vest for forgiftningsfeltene i Rysdalen og Kvanndalen ble det ikke funnet bergarter med spesielt høyt Al eller si-innhold. Under petrografiske undersøkelser av løsblokker i forgiftningsfeltene ble det heller ikke funnet bergarter som kan tenkes å gi forgiftning. I Kvanndalen ble det funnet en blotning med sterk feltspatforvitring.
A sampling cruise with NGU's research vessel "Seisma" to selected fjords inMøre and Romsdal and Sogn og Fjordane, western Norway was undertaken inJune-July, 2002. The objective of this crusie was to obtain sample material tostudy the fate of heavy metals and to gain understanding of their transportmechanisms, carrier phases, bioavailability, budgeting and provenances. Fjordsoccurring both in areas with relatively high and low natural heavy-metalbackground were sampled.
Som et ledd i Halsa kommunes Hovedplan for vannforsyning har NGU vurdert mulighetene for grunnvann i fjell ved Fjærli og Otnes. Prøveboringer er utført ved disse lokalitetene. Boringene ga forventete vannmengder. Undersøkelsene indikerer muligheter for grunnvann i fjell som vannforsyning i Halsa kommune.
Omfatter 23 av 38 kommuner i Møre og Romsdal. "Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger og prøvetaking i Ørstafjorden. Undersøkelsens hovedformål er miljøgeologisk kartlegging av fjordsystemet m.h.t. forurensningstyper og -mengder. I denne rapporten blir resultatene av den seismiske undersøkelsen presentert, mens sedimentundersøkelsene blir behandlet i en egen rapport. Overflatesedimentene i fjorden består av marine/glasimarine leirer, bunnmorene, randmorene og sand fra dagens delta.
I samarbeid med Statens vegvesen har NGU utført geofysisk og geologisk kartlegging i forbindelse med Eikremtunnelen, Rv 70 Øydegard-Bronneset. Det er totalt samlet inn ca 2.8 km resistivitetsdata fordelt på to profiler, som så er prosessert og tolket. Det er tatt hensyn til eksisterende geologiske og geofysiske data fra tidligere arbeid, og strukturgeologiske data fra kartlegging i tolkningen av de sammenstilte dataene.
As part of the prospecting activities of the oil company PERTRA at "The Frøya High", the Geological Survey of Norway (NGU) was asked to provide resistivity values of the underlying basement rocks. PL321 is considering to use Sea Bed EM Resistivity Logging to evaluate the hydrocarbon possibilities in the area. At the Frøya Høgda, Upper Jurassic reservoir sandstone is lying directly upon Frie emneord: Laboratorieforsøk ; Brønnlogging : Resistivitet ; PL 321
I forbindelse med Folkehelsas prosjekt "Forbedring av drikkevannskvalitet fram mot år 2000" har Aure kommune kontaktet Norges geologiske undersøkelse for å få utredet mulighetene for grunnvannsforsyning til flere små forsyningssteder i kommunen. Vannbehovet for de aktuelle forsyningssteder varierer fra 0,04 l/s til 0,16 l/s. Dette er vannmengder som det kan være mulig å oppnå ved boring i bergarter som opptrer i Aure kommune. Vannbehovet er beregnet etter 350 l/pr. person pr.
Som ein lekk i Herøy kommune sin Hovudplan for vassforsyning har NGU vurdert sjansene for grunnvatn som vassforsyning i heile kommunen. Bergartane i området kan i hovedsak karakteriserast som dårleg vassgjevarar (mindre enn 500 l/time). Boringar mot større sprekkesoner kan derimot vente å gje 500-2000 l/time. I Runde, Kvalsvik og Jøsok/Voldnes er det fastsatt lokalitetar for prøveboringar. Det er von for grunnvatn i fjell som vass- forsyning til desse stadane.
The Møre-Trøndelag Fault Complex (MTFC) is a key structural element in mid-Norway. 2D resistivity profiling and shallow refraction seismics have been carried out to resolve the near surface structures of the fault in the area of Tingvollfjorden. Here two of the main segments of the MTFC are evidenced by the topography (Tjellefjorden Fault and Fannefjorden Fault). In total a series of seven resistivity profiles and one refraction profile will be presented in this report.
Vannbehovet på Magerøy er lite, og selv om nedbørsområdet er lite og boringene må ansettes i begrenset avstand fra havet, vil det sannsynligvis være mulig å ta ut tilstrekkelig vann. Prøveboringer er foreslått.
For Torvik vassverk er det utført en grunnvannsundersøkelse ved Vollasetra. Det er utført sonderboringer til fjell i 5 lokaliteter samt målinger av spesifikk kapasitet v.h.a. pumping fra 5/4" rør. Undersøkelsene påviser en sanddominert, ensgardert løsmasseakvifer med middels god vanngiverevne (70 l/min. m). Vannførende mektighet er ca. 10 m i de sørligste deler av området. Det er anbefalt boring av 4" brønner med maks. kapasitet 12 m3/h.
The Ormen Lange Gas Field was discovered in the Norwegian Sea outside Møre ogRomsdal in 1997. The development of this field, which is located in the area ofthe Storegga Slide, requires safety assessment.

Pages