Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

236 results
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk etter brønnskade i forbindelse med veianlegg.
Vannforsyning bolig, Sekkingstad.
Kommunene Bergen, Os og Samnanger er B-kommuner i GiN-prosjektet. Ingen av kommunene har prioritert områder der de ønsker å få vurdert grunnvannsmulighetene. Rapporten gir en kort omtale av grunnvannsmulighetene generelt i kommunen, basert på tilgjengelig geologisk kartmateriale. Det er en rekke grunnvannsforekomster i løsavsetninger som kan være verdifulle reservevannkilder for befolkningen i området.
Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressurserne" har geologiske befaringer blitt utført i utvalgte vassdrag i Hordaland. De innsamlete data er forsøkt veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.
Etne kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Etne- sjøen og i Skånevik er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kart- materiale og rapporter, samt feltbefaring. I området ved Etne er det i til- legg utført sonderboringer. Områdene er pekt ut av Etne kommune, og vurder- ingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350 liter/person/ døgn.
Vannforsyning bolig, Søreide.
Plass for et eventuelt borhull ble tatt ut.
Frie emneord: Arsen ; Barnehage ; Bergen kommune ; Trykkimpregnert trevirke ; Risikovurdering Arseninnholdet og barnehagejorden i de 85 barnehagene i Bergen som ble kartlagt og rapportert i mars 1999, er tre ganger høyere enn i byjorden i Bergen (Tabell 12, NGU-rapport 99.022). Den høyeste konsentrasjon av arsen i barnehagejorden (22mg/kg arsen fremkom i en blandprøve tatt i Stormyra barnehage. (Tabell 13, NGU-rapport 99.022).
Radøy kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Kolstad-Kårtveit-Boga, Storheim-Haukeland, Toska, Lervik-Namntvedt, Valdersnes og Straume er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Radøy kommune, og vurderingene av grunnvanns-mulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Som beregningsgrunnlag for vannbehovene er det brukt et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Kommunene Stord og Bømlo er B-kommuner i GiN-prosjektet. I Stord kommune er grunnvannsmulighetene i områdene Huglo, Mehammer og Bortveit vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av Stord kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Som beregningsgrunnlag for vannbehovene er det brukt et vannforbruk på 350 liter/ person/døgn.
Forurensning av brunt, vondt vann, med innhold av fosfat og bakterier antas å skyldes tilsig av overvann langs foringsrøret. En liten myr, en spredegrøft for gråvann og en komposthaug nær brønnen er mulige forurensningskilder. Rensing av brønnåpningen og eventuell omlegging av gråvannsavløpet er foreslått.
Ullensvang kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Utne, Kinsarvik, Hauso, Syreflot-Aga og Lofthus er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt felt- befaring. I Husedalen ved Kinsarvik er det også utført sonderboringer. Områdene er pekt ut av Ullensvang kommune, og vurderingene av grunnvanns- mulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
I forbindelse med NGUs undersøkelser på rutilførende eklogitter på Vestlandet er det utført petrofysiske og geofysiske undersøkelser ved Husebø, Meland kommune, Hordaland. Hensikten med dette var å vurdere om geofysiske målinger kunne gi interessant informasjon ved leting etter/kartlegging av denne type forekomst. Et forsøk på å kartlegget omvandlingsgraden fra ilmenitt til rutil ved hjelp av magnetometri og IP-målinger mislyktes.
Based on the investigations of anorthosite in the Voss and Aurland area in Western Norway ten years ago, NGU did a shorter mapping and sampling of selected areas for A/S Polymer within the large anorthosite massif between Gudvangen and Mjølfjell. Localities that is suitable for producing the raw material of an initial test production was evaluated. Various localities seem to be suitable for this purpose.
Kommunene Granvin og Ulvik er B-kommuner i GiN-prosjektet. I Granvin kommune er grunnvannsmulighetene i områdene Kvanndal, Folkedal, Granvin, Øvsthus, Hausgardane og Øvre Granvin vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Vurderingene av grunnvanns-mulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger. Inkludert produktark (6 s.)
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster i hele landet. Grusregisteret for sørlige del av Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Kommunene Jondal, Odda og Ullensvang har alle underskudd på sand-/grus- ressurser. Berggrunnen i området består for det meste av svake bergarter, slik at massene for en stor del har dårlig kvalitet til byggtekniske formål.
Vannforsyning til Digranes foreslåes løst enten ved boring i fjell, eller ved utbygging av Digranesbekk, med min. vannføring 10 l/s. Behovet er antatt max. 2 l/s.
As a result of a lowered groundwater level and increased access of atmospheric oxygen, the organic archaeological deposits at Bryggen in Bergen, Norway, are in places strongly threatened to decompose. Besides degradation of the protected archaeological deposits, another negative outcome of this is that numerous of the wooden houses built on these cultural deposits settle at alarming rates. Major efforts were and are necessary to counteract this process and to save the World Heritage Site.
Totalt 7 bergartsprøver er tatt innenfor kommunene Sveio (2), Kvinnherad (1), Tysnes (1). Fusa (1) og Masfjorden (2) i Hordaland fylke. Hensikten har vært å kvalitetsbedømme prøvene med tanke på eksport av pukk. SDamtlige prøver gir gode resultater på slagmotstandstestene (fallprøven og Los Angeles testen), men dårlige resultater for de abrasive testmetodene (abrasjonsmetoden og kulemølletesten). Prøvene er rangert i forhold til anvendelse til veg- og betongformål (byggerå- stoff).
I samarbeid med Hordaland fylkeskommune gjennomførte NGU feltarbeid med F/F "Seisma" i ytre Hardangerfjord i perioden 4. til 10. august 2004. Vi kartla djupner i tre område - nordsida av Halsnøy, austsida av Huglo/Skorpo og rundt Øve - med GeoSwath interferometrisk sonar. Sonaren har ei rekkevidde ned mot 90 m djup. I tillegg til å samle inn djupnedata, har vi kartlagt akustisk reflektivitet frå havbotnen - såkalla backscatter. Dette gir eit mål på kor hard og/eller ru botnen er.
Som et grunnlag for offentlig og privat planlegging og forvaltning, har NGU i samarbeid med Samarbeidsrådet for Sunnhordland utført en regional skjellsandkartlegging i Sveio kommune. Det er utført 80 km seismiske målinger på kyststrekningen Hidlevåg i sør til Tittelsnes i nord. Seismikken ble grovtolket i felt, og innenfor sedimentbassengene ble det tatt overflateprøver med grabb. Undersøkelsesområdet er inndelt i 8 delområder, og skjellsandpotensialet innen hvert område er vurdert.
Denne rapporten bygger på data fra to tidligere rapporter om sand- og grusundersøkelser i kommunen (NGU-rapport 1806/18 og Stv.-rapp. nr. 19 oppdr. R-119 A) , begge utgitt i 1983. Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20 000 eller på 1:50 000 der ØK ikke finnes.
Beskrivelsen finnes på kartet.
(Forkortet) I samarbeid med Voss kommune har NGU utført georadarmålinger og en del grunnboringer for å vurdere grunnvarmepotensialet i løsmasser nær Voss sentrum. Denne rapporten presenterer opptak og tolkning av georadarmålingene, men for tolkningen er også resultater fra grunnboringene benyttet. Målingene omfatter 11 georadarprofiler med samlet lengde nær 5,2 km, hvorav 4 profiler på til sammen 1,4 km er målt på Tvildemoen og 7 profiler på til sammen vel 3,7 km er målt i området Vossevangen.
Titanrike bergarter assosiert med Bergensbuens anortosittkompleks har i de nordlige deler av Holsnøy gjennomgått en omvandling til eklogitt i kaledonske skjærsoner. Titan i den opprinnelige bergarten er bundet til mineralet ilmenitt (TiFeO3), mens det i eklogitt-utgaven er bundet til rutil (TiO2) som er vesentlig mere verdifullt. På nordlige Holsnøy er det påvist en stor forekomst med et utgående på over 100.000 m2, samt flere mindre forekomster.
Vannforsyning 2 boliger, Fjell kommune.
På oppdrag fra Bergen kommune har NGU kartlagt PCB-forurensningen i barns utelekemiljø i 4 borettslag og 3 skolegårder i Bergen. Bakgrunnen for dette arbeid ligger i NGU Rapport 2002.102 der det ble påvist PCB-forurensning i puss og maling på husfasadene, og også i jorden rundt bygningene. Det er påvsit PCB-konsentrasjoner som ligger over Folkehelseinstituttets anbefalte tiltaksgrense på 0,5 mg/kg i jord fra lekeplassene ved to skoler og ett borettslag.
NGU har utført en ny kartlegging av metaller og organiske miljøgifter i overfiatejord og sammenlignet resultatene med kartleggingen utført i 1998. Det ble utført analyser for de organiske forbindelsene polyklorerte bifenyler (PCB), polysykliske aromatiske hydrokarboner(PAH) samt klorerte dioksiner/furaner. En svak antydning til høyere konsentrasjoner av organiske forbindelser er tilstede rundt forbrenningsanlegget, men et klart mønster kan ikke påvises.
Setninger i grunnen er et alvorlig problem som truer kulturminnet Bryggen. Denne rapporten beskriver status og resultater fra pågående grunnvannsovervåking og hydrogeologisk modellering. Rapporten erstatter NGU-rapport 2005.080, "Hydrogeologisk modellering ved Bryggen, Bergen.
Odda kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Askane, Sandvik, Skare, Digranes og Håra er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefaringer. Områdene er pekt ut av Odda kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Lindås kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Myking, Hjelmås-Leknes, Eikanger-Fyllingsnes og Kvamsvåg-Fosse er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Lindås kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kom- munen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Anatas fra Hardangervidda er verdensberømt og svært ettertraktet av samlere. Årene som fører anatas på Geiteryggen tilhører den tredje og fjerde generasjon (V3, henholdsvisV4) i området. Hovedmineral er kvarts i V3, og Albitt i V4. Der V3-årene blir krysset av V4-årene vokser de største og peneste anataskrystaller. Før ble det tatt ut flere hundrede stuffer, og bare i det siste året sikkert over to hundre. De siste ble solgt til mer enn kr.700 000,00 på internasjonale mineralmesser.
På oppdrag fra Modalen kommune v/ landskapsarkitektfirma Riss Landskap AS har NGU gjennomført en begrenset undersøkelse av sand- og grusressursene på Helland og Krossdal i Modalen, kommune, Hordaland. Hensikten har vært å gi en oversikt over volum og kvalitet på de masser som finnes i disse to avsetningene. På Helland finnes det anslagsvis 7-9 mill.m3 masser som er egnet til tekniske formål, heav 5-6 mill.m3 grusig sand av tilsvarende kvalitet som tas ut i dag.
Setninger i grunnen er et alvorlig problem som truer kulturmiljøet ved Bryggen. Flere delprosjekter har blitt uført for å klarlegge forhold som fører til setninger i grunnen og for å identifisere effektive teknikker for å overvåke setningene. NGU utarbeider en numerisk grunnvannsmodell som beskriver de hydrogeologiske forholdene rundt Bryggen, som kan benyttes til å vurdere og evaluere effekten av framtidige tiltak for å redusere setningene i dette området.

Pages