74 results
Et nytt kart, Biotoper i Barentshavet, er nå publisert på www.ngu.no og www.mareano.no.
Det lille stedet Ramså på Andøya skjuler geologiske skatter. I sommer har NGU boret i bakken for å finne ut mer om den unike undergrunnen.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har laget et nytt kvartærgeologisk kart over Bjørndalen-Vestpynten på Svalbard. Kartet dekker et mye brukt friluftsområde nær Longyearbyen.
NGU var med då Bryggen i Bergen vart berga. No kjem historia om redningsaksjonen, i ei heilt ny bok.
Målinger som NGU har foretatt i Trøndelag og Helgeland, viser at det er høye konsentrasjoner av uran i indre og ytre Namdal. Dette kan igjen føre til den kreftfremkallende gassen radon. NGU og Statens strålevern ber namdalingene sjekke husene sine.
For mellom fire og fem millioner år siden lå sjøisgrensen i Arktis mye lengre nord enn i dag. En maksimal sjøisutbredelse, som den vi ser i dag, oppsto første gang for rundt 2,6 millioner år siden.
Over 100 deltakere gjester NGU-dagen "Verdifull naturarv" denne uka. Temaet er forvaltning, bruk og vern av Norges geologiske mangfold.
Eit nytt forskingssenter etablert av NGU og NTNU skal samordna forsking og utvikling som er knytt til mineral og bergarter, som samfunnet treng.
Et NGU-ledet prosjekt får midler fra Forskningsrådet, for å drive petroleumsforskning i Norskehavet og Barentshavet.
Håpet om at fjellet Løvstakken skulle varme opp Bergen sentrum, ser ut til å briste. Resultatene fra NGUs prøveboringer, viser at temperaturen i fjellet er lavere enn antatt.

Vår seksjon kartlegger Norges berggrunn på land og til havs. Vi kombinerer observasjoner fra felt med analyser og modeller for å forstå hvordan landet ble til. Våre data er fritt tilgjengelig gjennom kart og databaser.

Vi bruker en rekke metoder som strukturgeologi, geokronologi, geokjemi, petrologi, seismisk tolkning og numeriske teknikker for å karakterisere berggrunnen. Vårt arbeid gir økt forståelse av hvordan geologiske prosesser former jordens oppbygning.

Seksjon for organisasjon og økonomi har ansvaret for virksomhets-, økonomi- og prosjektstyringen ved NGU, og alle administrative tjenester. 
I dette ligger økonomi, regnskap, lønn og reise, innkjøp og kontrakter, drift, eiendom og prosjektstøtte.

Organisasjon og økonomi sørger for utredningsarbeid, saksbehandling for ledelsen, økonomi og virksomhetsplanlegging/-rapportering eksternt og internt, dialog med overordnet departement. Dette i tillegg til administrative tjenester og utviklingsarbeid/-prosjekter innenfor administrative støttefunksjoner.

Seksjonen arbeider også med NGUs menneskelige ressurser. Her avstemmes krav og forventninger til arbeidsplassen. Rekruttering, utvikling og det å beholde kvalifiserte medarbeidere er sentralt for aktiviteten.

Blant dumpede bomber og granater på 600 meters dyp ved utløpet av Trondheimsfjorden tester forskere ny undervannsteknologi. Målet er å lettere avsløre hva som ligger på bunnen - og hva det består av.

NGU legger stor vekt på å utvikle gode samarbeidsrelasjoner og avklare grenseflater med departementer, direktorater, fylker, kommuner og bransjer i privat sektor. Gjennom medlemskapet i Eurogeosurveys skal NGU bidra med beslutningsstøtte for EU-kommisjonen og utvikling av europeiske samarbeidsprosjekter. Nettverk og samarbeid understøtter virksomheten i alle deler av NGU, gjennom koordinering av strategisk viktige og langsiktige, nasjonale og internasjonale samarbeidsrelasjoner.

NGU endrer logo og grafisk profil. Norges geologiske undersøkelse ønsker med de nye grepene å føre stolte historiske tradisjoner inn i framtida.
AGDENES: Blant dumpede bomber og granater på 600 meters dyp ved utløpet av Trondheimsfjorden tester forskere ny undervannsteknologi. Målet er å lettere avsløre hva som ligger på bunnen - og hva det består av.
En grundig gjennomgang av geologien på Byneset i Trondheim, har gitt ny og viktig informasjon. Blant annet er det kartlagt over 100 skredgroper.
Mange av Trondheims beboere merket jordskjelvet mandag kveld. Skjelvet målte 2,0 på Richters Skala, og det er slett ikke uvanlig med jordskjelv av denne størrelsen i Norge.
NGU og Helitrans har endret rutiner for flymålinger, etter at et helikopter hektet sonden i en høyspentledning. I en fersk rapport ber Statens Havarikommisjon (SHT) om en ny risikovurdering.
I 2005 ble det første MAREANO-toktet gjennomført på Tromsøflaket. Siden den gang har det vært flere årlige tokt, for å kartlegge dybde, geologi, biologi og kjemi. Etter 10 år er store områder i Barentshavet og Norskehavet kartlagt.
Det begynte med kartblad Vinje i 1958. Feltassistent Ellen Sigmond fra Universitetet i Oslo var 22 år og på sitt første feltarbeid. I dag har NGU-veteranen kartlagt store deler av fjellomådene i Sør-Norge. Hun har drevet med feltarbeid i 57 år.
Norge har god kontroll på sine farlige fjell. Godt å vite når katastrofefilmen Bølgen ruller over kinolerretet.
Iskappen over Dronning Maud Land i Antarktis har vært tykkere enn i dag. Nå skal forskere granske løst steinmateriale i fjellene for å avsløre når isen var på sitt tykkeste.
På kartleggingstokt i Barentshavet, oppdaga geologane sanddyner heilt ned til 800 meters djup på kontinentalskråninga. Funnet sette i gang ei forsking som viser større variasjonar i straumforholda enn ein tidlegare var klar over.

Maringeologi skal gjennom kartlegging og studier i norske kyst- og havområder bidra til den overordnede nasjonale målsetning om et rent og rikt hav, og bidra til å sikre at marine og geologiske ressurser forvaltes på en god og forsvarlig måte. Vi har som målsetting at all geologisk kunnskap om havbunnen skal være tilgjengelig gjennom vår maringeolgiske database. En stor del av arbeidet vårt foregår i samarbeid med forskere og institusjoner nasjonalt og internasjonalt, med finansiering eller delfinansiering fra forskningsråd, industri, EU og andre kilder. Mareano-programmet mottar en øremerket bevilgning til kartlegging av havbunnen i norske havområder.

Nye geologiske tolkninger over havbunnen utenfor Finnmark er nå tilgjengelige på kart. Kartene over bunnsedimenter (kornstørrelse) dekker hele kyststrekningen fra Lofoten til Varangerfjorden.
NGUs omfattende kartlegging av mineralressurser fortsetter, både i Nord- og Sør-Norge. I det framlagte forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen 30 millioner kroner til fortsatt mineralleting.
Forskere fra NGU skal de neste fire årene granske klima- og brevariasjoner på Jan Mayen. Klimaforskningen er finansiert av Norges forskningsråd, som innvilget søknaden med toppkarakter og beskrivelsen "eksepsjonell".
Jan Mayen ligger isolert midt i møtet mellom to havstrømmer. Her kan forskerne få verdifull innsikt i klimaendringene.
NGUs karttjeneste «Mulighet for marin leire» er et nytt verktøy som gir oversikt over mulige grunnforhold under marin grense.
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningene til Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) og Mineralressurser i Sør-Norge (MINS) med 25 millioner kroner neste år.
Et reservoar av abiotisk metan har blitt oppdaget i Polhavet. Det betyr at det er mer av klimagassen fanget under havbunnen enn man tidligere trodde.
Et nytt aktsomhetskart bidrar til å identifisere radonutsatte områder i hele Norge. Kartet er ment som et verktøy for kommunene i blant annet arealplanlegging.

Seksjonens fremste oppgave er kvartærgeologisk kartlegging og forskning. Seksjon for kvartærgeologi ved NGU består av forskere med ekspertise innenfor fagfeltene terrestrisk kvartærgeologi, geomorfologi, stratigrafi, landskapsutvikling, strandforskyvning, glasiale prosesser og sedimentologi. Vi har det nasjonale ansvaret for kvartærgeologisk kartlegging i Norge, hovedsakelig i målestokk 1:50 000, men kartlegger også i større og mindre målestokk, blant annet i målestokk 1: 250.000 for fylker. Vi jobber tverrfaglig, blant annet inn mot arkeologi, dypforvitring og maringeologi. Hovedfokuset med forskningen er rettet mot landskapsutvikling, glasialhistorie, stratigrafi og deglasiasjonskronologi på fastlandet gjennom ulike prosjekter. Vi har også forskningsaktiviteter i polare områder (Jan Mayen, Svalbard og Antarktis). Størstedelen av forskningsaktiviteten er eksternfinansiert. Forskningsprosjektene drives i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere.

NGUs adm.dir Morten Smelror tror forskningen som FRAM2014/2015-ekspedisjonen har gjennomført, vil få stor betydning for vår forståelse av geologien i Polhavet. 22.
Berggrunnen på Andøya er helt unik; her finnes geologiske spor fra 2,6 milliarder år tilbake og helt fram til dinosaur-tiden. Nå kartlegger NGU berggrunnen på den spesielle øya i Vesterålen.
På kartleggingstokt i Barentshavet, oppdaga geologane sanddyner heilt ned til 800 meters djup på kontinentalskråninga. Funnet sette i gang ei forsking som viser større variasjonar i straumforholda enn ein tidlegare var klar over.
NGU-ingeniør Einar Dalsegg festar ein kabel i ein bergnabb ved Nordværnes i Nordland. Snart skal han sende straum gjennom fjellet, og soleis få nye svar om grafitten som ligg gøymt her.
LEKA: Hun står lutende, lent mot kulingen fra sørvest, med et sjal over skuldrene. Den over 12.000 år gamle kvinnen er sprengt fram fra fjellet av brakende sjøis, brutale bølger og kraftig frostsprengning.
Norske forskere lanserer en teori om at sørøstkysten av Island ligger oppå et sunket kontinent. Trond Torsvik, som er en del av Laget for geodynamikk ved NGU, har ledet forskningen.

Pages