Content type

Topic

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

10004 results
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger i nedre deler av Mundal med tanke på grunnvannsforsyning. De aktuelle løsmassene består av breelvavsetninger, elveavsetninger og rasmateriale. På grunnlag av feltbefaringer og georadarmålinger som indikerte opptil 15 m med sand, grus og usortert/morenematerialet over fjell, ble det valgt ut seks borelokaliteter.
Ideen om undersøkelse av granat som abrasiv ble framsatt på 1990-tallet i regi av Nordlandsprogrammet, senere gjennom Salten Mineral for undersøkelser i Salten i regi av Salten Regionråd. Undersøkelsene som nå rapporteres er gjort i regi av Nordland Mineral fra noen få dager i felt i 2004, 2005 og 2007, samt undersøkelse av prøvene også etter mineralseparasjon. Resultatene er tidligere rapportert i form av notater som nå er satt sammen til denne rapporten.
Rapporten gir en oversikt over hvilke laboratoriemetoder som utføres ved NGU ved undersøkelse av byggeråstoffers mekaniske- og fysiske egenskaper. Hver testmetode er beskrevet kortfattet med angivelse av hva slags klassifikasjon som benyttes for enkelte av metodene. Innholdet i rapporten er benyttet som standardvedlegg (vedlegg A) for NGU Rapporter som omhandler tekniske undersøkelser av byggeråstoffene sand, grus og pukk.
En foreløpig tolkning av aeromagnetiske og gravimetriske data på sokkelen utenfor Troms mellom 69o30,N og 71oN presenteres. Det er fokusert på å finne et estimat av dyp til magnetisk basement og forkastninger i basement. I til- legg er det utført aeromagnetisk og gravimetrisk modellering langs profiler. Harstadbassenget kan være adskilt i en sørlig og en nordlig del. Det er mulig at den proterozoiske Bottenvika-Senjaforkastningssonen går i NV-SØ retning under bassenget.
Brev: 3771/70G Bergarten er over det hele gneis av mer eller mindre massiv karakter, og av varierende sammensetning. Vannforsyningen ble anbefalt løst ved fjellboring hos fire oppsittere langs vegen, og boringer ble anvist.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Trondheim Energiverk gjort en vurdering av hvordan en planlagt overføringstunnel fra Finnkoisjøen til Esandsjøen (del av Nesjøen) kan innvirke på grunnvannsforholdene i Skarpdalen. Vurderingene er basert på kvartærgeologisk kartlegging, georadarmålinger, undersøkelsesboringer, beskrivelse av grunnvannskilder/oppkommer og måling av grunnvannsnivå. Løsmassene i Skarpdalen er dominert av breelv- og bresjøsedimenter og morene.
I rapporten diskuteres hvorvidt drensvann fra en veigrøft kan ha forurenset vannet i en brønn 200-300 m nedenfor veien. Konklusjonen er at slik forurensning sannsynligvis har funnet sted, men at også planeringsarbeider rundt brønnen må ta sin del av skylden for at problemene fortsatt er tilstede.
Berggrunnen på Ringvassøya deles inn i tre hovedenheter. Et eldre prekambrisk gneiskompleks og et overliggende yngre prekambrisk grønnsteinsbelte og bergarter tilhørende et kaledonsk skyvedekke. Undersøkelsene er begrenset til grønnsteinsbeltet fordi gullmineraliseringer opptrer i dette. Det er forsøkt å finne en tektonostratigrafisk rekkefølge og om mineraliseringene følger et slikt mønster.
Temakartene og beskrivelsen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, og gir bl.a. informasjon om: Brønner i berggrunn og løsmasse, større grunnvannsforekomster i løsmasser, sprekker og forkastninger i berggrunnen og berggrunnens vanngiverevne. Vann i løsmasser: Det kan være muligheter for å anlegge et større grunnvannsanlegg ved Harestua selv om to boringer har gitt negative indikasjoner. Videre undersøkelser anbefales.
Tverrslaget ligger på nivå 430 nord for Wallenberg skakt og har retning om- trent nord-syd. Tverrslaget er litt over 1 400 meter langt. De første forsøk på målinger i Tverrslag 6 ble gjort i 1954 mens inndriften pågikk. (GM Rapport nr. 135C). De nye målingene i tverrslaget var i første rekke et forsøk på en klarlegging av Jordhusmalmens eventuelle fortsetelse mot dypet. Jordhusmalmen ligger ca.
Berggrunnen innenfor kartblad Trysil er del av det sørnorske grunnfjell som preges av NV-SØ strykene bergartsbelter. 3 av disse opptrer også på svensk side av grensen. Disse beltene omfatter bergarter fra den midtprekambriske tidsperioden og er fra vest mot øst (eldst mot yngst): - Førvulkansk (gotisk) biotittgranitt (-gneis) vest for Trysilelva.
For A/S Hafslund har NGU boret tre hull i løsmasser og fjell med Borros borrigg. Boringene ble utført i forbindelse med lokalisering av mulig tunelltrase mellom Kistefoss - Bergerfoss. Ved borhull 1 nådde en ikke ned til fjell, mens ved borhull 2 og 3 ble fjell lokalisert.
Vannforsyning til enebolig ønskes. En boring (126 m, skrå N 70/76 g) i rombeporfyr tørr (40l/t) - antagelig grunnet topografiske forhold med stor overhøyde til Tyrifjorden. Ny borplass N for huset - på naboeiendommen utføres som skråboring rett N/60 grader fall til 100-130 m's dyp - inn i markert sprekkesone.
I mai-juni 1992 utførte NGU et tokt med F/F Seisma i området mellom Homborsund og nordenden av Tromøya i Aust-Agder. Bentech Subsea A/S deltok under en del av toktet med sin høyoppløselige grunnseismikkutstyr (TOPAS) for avansert sedimentkarakterisering. Formålet med toktet var å ta kjerner til sedimentolog- iske, geotekniske og paleomagnetiske studier, og å samle inn seismikk ved hjelp av TOPAS. Disse dataene skal sammenholdes for å foreta en akustisk karakteri- sering av sedimenttyper.
Rapporten omfatter grunnvannsundersøkelser i Eggedal, med tanke på å forsyne Eggedal sentrum med grunnvann fra rørbrønn plassert i løsavsetningene ved Eggedøla.
Lardal kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmuilighetene fra fjell i kommunen.
Beskrivelse i NGU Skrifter 31
Anvisning av boresteder for vannforsyning til boligfelt, Vestmarka. Anbefalinger om sonderboringer på delta.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Under 1. verdenskrig ble det foretatt prøvedrift på apatitt i denne fore- komsten. Driften har vært ubetydelig. Innslaget er idag vanskelig tilgjeng- elig p.g.a. rasfare. De innsamlete prøver er fra berghallen og fra sidene på innslaget. På det innsamlede materialet er det utført kjemiske og spektro- grafiske analyser. Apatitt forekommer i opptil 1-2 cm store individer, er delvis oppbrutt og gjennomsatt av kalkspat, dels ligger det inneslutninger av kalkspat i apatitten.
I alt 115 dagsverk ble nedlagt i felt på tungmineralvasking og blokkleting sommeren 1980. Et betydelig antall dagsverk ble deretter nedlagt på labora- torieseparering av vaskekonsentratene og den påfølgende identifikasjon av separasjonsproduktene. Totalt ble 321 prøver vasket i felten, og av disse ble 215 laboratorieseparert. Resultatet av arbeidet ble overveiende negativt i prospekteringsøyemed.
Halvårsrapporten gir en oversikt over virksomheten med bearbeiding og produksjon av kart i 1985. En oversikt over fylker og kommuner som blir registrert i 1985 er tatt med. Alle fylkes- og kommunerapporter om Grusregisteret fra NGU og fylkeskartkontoret er også vedlagt.
Ved flymålingene som ABEM. Stockholm, utførte i Rørostraktene i 1959 ble det observert anomalier i Kvernenglia ca. 5 km syd for Kongens Grube. A/S Røros Kobberverk har senere foretatt el.magn.gunnmålinger i området og dessuten røsket og boret noen korte hull på den indikerte leder. Ved røskingene og boringene ble det påvist en relativt flattliggende plateformet kissone som har ca. 300 meter langt utgående i nord-sydlig retning. Sonen har liten mektighet.
Sommeren 1989 ble borarkivene til geokonsulentene i Trøndelag og vegkontoret i Nord-Trøndelag gjennomgått. Alle rapportreferanser tilknyttet Nord-Trøndelag og Fosen ble samlet i en database,som i tilllegg inneholder lokalisering av borpunkter (UTM-ref), opplysninger om metode (boring/geofysikk), type registrering og klassifisering i grupper. Ved utgangen av 1989 inneholder databasen ca. 1000 referanser.
Det var ønskelig å få skaffet opplysninger om grunnforholdene i Namsos Vestre havn, og NGU ble anmodet om å utføre seismiske målinger i området. Størsteparten av området besto av en langgrunn bukt som i stor utstrekning var tørrlagt ved lavvann. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. I alt 26 profiler ble målt. Det ble registrert overdekninger varierende fra 0 til ca. 75 meter mektighet.
I september 1992 utførte NGU et maringeolosk tokt i Aust-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene fra Tromøya i sør til fylkesgrensa i nord. Ut fra ca. 300 km med seismiske profiler og 60 sedimentprøver med grabb er det avgrenset 12 sikre eller mulige skjellsandområder mellom Tromøya og Gjernestangen (Tegning 93.024-02 og 93.024-04). I tillegg er det merket av en rekke mindre, mulige skjellsandområder (merket med S) som ikke er arealavgren- set.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 170 km2 stort område rundt Gurrogaissa blyforekomst i Porsanger kommune. Prøvene er analysert på bisulfatløselig bly og lettløselige tungmetaller (Cx HM).
Etter oppdrag fra Folldal Verk A/S utførte NGU sommeren 1966 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et område mellom Dombås og Hjerkinn. Gjennom- føringen av undersøkelsen og de geokjemiske resultatene fra den sydvestre delen av området behandles i NGU-rapport nr. 685 A. Resultatene fra den nord- østre delen av området behandles i denne rapporten.
I forbindelse med undersøkelse etter industrielle mineraler, bygningsstein og veitilslagsmateriale i Finnmark høsten 1969, ble disse undersøkelsene foretatt i noen dager i Nord- og Midt-Troms. Det ble tatt 7 prøver av fast fjell for bestemmelse av sprøhet og flislighet for vegtilslagsmateriale. I tilegg tok man en prøve av nedknust grus fraksjon av fast fjell, samt sprøhet og flisighet av stein - fraksjonene.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) har etter oppdrag fra Staterns Vegvesen i Sogn og Fjordane utført skredkart- legging og skredfarevurderinger i Lærdal frå Lærdalsøyri til Borlaug. Undersøkingane har hatt som mål å greia ut skredfaren ved ulike vegstrekningar i samband med den nye stamveien mellom Oslo og Bergen.
Høgtrykksionekromatograf modell 2010i fra DIONEX er tatt i bruk for bestemmelse av F', C', NO2', PO4''', Br', NO3' og SO4''ÿi vann. Instrumentet, som ble innkjøpt i 1983, er etter hvert bygget ut og automatisert med prøve- veksler og integrator m/printer-plotter. Det er etablert forbindelse mellom integrator og en PC.
De geologiske forhold og de opptredende malmforekomsters karakter er kjent fra grubedriften. Etter rådslagning med bergmestrene Kvalheim og Aasgaard ble det besluttet å innlede undersøkelsene langs syd-øst hellingen av Kjøliskarven der det malmførende drag er delvis kjent fra blotninger. Feltet ble etter hvert utvidet og dekker totalt et areal på ca. 7 km2.
I forbindelse med pukkundersøkelser som ble foretatt i 1988 i de sørlige deler av Buskerud fylke ble fem prøver tatt innenfor Hurumlandet. Resultatene er sammenstilt med andre analyser av tilsvarende bergart fra eksisterende pukkverk. Den finkornete Drammensgranitten faller inn under klasse 2 etter fallprøven, mens den grovkornete kommer inn under klasse 4. Det er ikke påvist noen forskjell i abrasjonsverdien for de to Drammensgranitt-variantene.
Sand- og grusforekomstene i Gausdal kommune er vurdert til bruk for veg- og betongformål. Forekomstene er vurdert i tre kategorier; I, II og III etter antatt viktighet som byggeråstoffressurs. Her er materialets kvalitet samt forekomstenes arealbruk, mektighet og volum tatt med. Enkelte forekomster er inndelt i God, Middels og Dårlig egnet. 46 sand- og grusforekomster og fire fjellforekomster er registrert og vurdert. De viktigste av disse er nr.
Det er foretatt hydrogeologiske undersøkelser og langtidsprøvepumping av to grunnvannsforekomster i Meldal kommune (Mohåggan og Muan). Undersøkelsene ved Mohåggan viser at en betydelig direkteinfiltrasjon av elvevann finner sted. Dette gir uakseptabel vannkvalitet og lokaliteten er derfor betegnet som uegnet for uttak av drikkevann. 300-400 m nord for Mohåggan ble indik- asjoner på positive forhold for grunnvannsuttak funnet i ett borpunkt.

Pages