118 results
Beskrivelsen finnes på kartet.
Det er foretatt georadarmålinger langs 5 korte profiler i Høgåsen steinbrudd ved Røyken. Hensikten med målingene var å finne ut om georadar kan benyttes til påvisning av sprekker i naturstein. Undersøkelsen ble foretatt med 200 MHz antenner. Georadaropptakene viser 8 skrå reflektorer som korresponderer med steiltstående enkeltsprekker som sees i dagen. Målingene har i tillegg gitt indikasjoner på flere enkeltsprekker som ikke lar seg påvise i dagen.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag arbeider med planer om etablering av verneområder på Gauldalsvidda. I den forbindelse er det foretatt undersøkelser av sand-og grusforekomstene. Hensikten er å finne fram til forekomster som i framtiden kan fungere som uttaksområder for grus til vedlikehold av setervegene. I vurderingene er det lagt vekt på å finne forekomster som gir minst mulig skjemmende inngrep i landskapet.
Fortrolig til 31.12.97 De geofysiske målingene i 1993 har gitt tilleggsinformasjon om sonene IV og V, og fastlagt utstrekningen av en ny sone (sone VIII). I tillegg er det påvist flere soner, hvor en ser ut til å ha utstrekning av betydning. De samlede geofysiske undersøkelsene ved Hornvannet gir grunnlag for følgende vurdering: Sonene IV, V og VIII er tre steiltstående mineraliseringer med strøklengder på henholdsvis 300, 450 og 450 meter. Fallet er steilt mot sørvest.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Midt-Nordenekskursjonen 1994 er, i likhet med i 1993 i Finland, en kombinert kvartærgeologisk/miljøgeologisk ekskursjon, med deltakere fra de geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige og Norge. I Trondheim får vi en orientering om kommunalt miljøvern og forurenset grunn i byområder. Videre besøkes tre lokaliteter i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag der løsmasser benyttes til rensing av avløpsvann.
Geofysiske målinger fra helikopter ble utført av Aerodat Ltd. i 1985 for Grong Gruber i Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag. Hoveddelen av måleområdet ligger innenfor Grong Gruber sitt konsesjonsområde. Data ble presentert som kontur og profilkart i sort/hvitt. NGU ved Nord-Trøndelagsprogrammet har reprosessert og laget fargekart av helikopterdataene. Vedlagt rapporten foreligger fargekart av magntisk totalfelt, elektromagnet- iske data og VLF-EM data.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag for Gjensidige Sør- Trøndelag v/Ragnar Lund foretatt en vurdering av skade på tomt, Peder Morsetsvei 3.
I Nordland fylke utgjør lag av kalkspatmarmor en markert andel av det geologiske kartbildet. Kontaktmetamorfose i tilknytning til de mange intrusiver om opptrer sammen med kalkene tilsa at mulighetene for wollastonittdannelse ble ansett for å være gode. Et leteprogram etter dette mineralet er derfor gjennomført. Wollastonitt er blitt påvist på en rekke nye steder i fylket, og mineralet er funnet i tilknytning til ulike typer intrusiver, med gabbro og porfyrgranitter som de viktigste.
Etter henvendelse fra kommunene Skjåk, Lom og Vågå har NGU vurdert kvalitet og volum av utvalgte grusforekomster i kommunene. I LOM kommune er elvegrusen langs Bøvre svært viktig. Aller viktigst er fore- komsten ved Sulheim. Den har et volum på 4,5 mill. m3. Årlig tas det ut ca. 25.000 m3. Dette er mere enn det som tilføres bunntransportert materiale. I tillegg fremheves elvegrusforekomstene ved Liasanden, Galdebygda og Flå.
I forbindelse med fremtidig veibygging (tunneler) i Drammensområdet ønsket Statens vegvesen Buskerud sammenstilling av berggrunnsgeologisk materiale i Drammensdalen. Rapporten beskriver berggrunnsgeologien og konkluderer med: 1 Tunnelene bør ikke ligge langs grenseflatene mellom de enkelte lavalag, men helst legges midt i (tykke) lavalag. 2 Tunnelene bør ikke legges langs forkastningene, avmerket med rødt på det geologiske kartet.
Mulighetene for grunnvannsuttak er undersøkt i områdene Sæter/Hindrem, Fjølvikbotn, Dalsaunet, Breili, Omundvågen, Kråkmo og Rolia i Leksvik kommune. Det er ikke funnet løsmasser egnet for grunnvannsuttak i noen av områdene. I områdene Breili og Omundvåg er det boret fjellbrønner som gir nok vann til lokalt bruk. Grunnvannet i fjellbrønnen i Omundvåg har høye konsentrasjoner av jern og mangan og det anbefales prøvepumping for å kontrollere vannkvaliteten over tid.
I perioden 28. juli til 25. august utførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statens kartverk, Divisjon Norges Sjøkartverk, et kombinert maringeologisk-geofysikk-hydrografisk tokt i Skagerrak med M/S Geofjord. Tilsammen ble det samlet inn 4090 kilometer lettseismikk med Sleeve Gun og Geopulse. Av dette inngår 910 kilometer i et reginalt nett (10 x 10 km) som dekker anslagsvis 4200 km², mens 3180 kilometer inngår i et flatedekket nett med profilavstand 300-600 m, som dekker ca.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Aurland kommune ble oppdatert høsten 1993. Resultatene ble presentert her i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Aurland kommune har relativt store ressurser av sand og grus og vil være selv- forsynt i mange år framover.
Marmorsonen østover fra Huddingsvatnet i Grongfeltet er ca. 150 m mektig og faller 20° mot NNV ved den østlige delen av Huddingsvatnet og 70-80° mot NNV i Marmorgrotta-Leipikdalen-området, 5-8 km lenger øst. Lagpakken er invertert og tilhører sålen i det lavmetamorfe (grønnskiferfacies) Leipikvattnet-dekket. Dette dekket er en del av Orklump dekkekompleks som igjen er en del av Grong-feltets Køli-sekvens. Kalkspatmarmoren ble prøvetatt med 19 prøver over en 11 km strøklengde.
Et område innenfor eiendommen til Arthur Jacobsen ved Soppekilen er befart/ undersøkt med tanke på drift av et gammelt hellebrudd og pegmatitt. Pegmatitten synes uten økonomisk interesse. Hellebruddet ble målt opp og beregnet mulig uttak vil maksimalt være 28.000 m² bruddheller. Regulær drift vil trolig ikke være lønnsom.
På oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune er det etter befaring i Verdal pukkverk anslått en mulig videre driftsretning og tonnasje av forekomsten. To ulike bergartsprøver fra steinbruddet er knust ned og analysert i labora- torium. I tillegg er produksjonsknust materiale fra tidligere virksomhet testet. Analysene består av fallprøve og abrasjon. Analyseresultatene viser at materialet godtas som bære- og forsterkningslag, men det innfrir ikke krav til vegdekker med ÅDT> 5.000.
På oppdrag fra Statens vegvesen Hordaland er det utarbeidet en rapport om berggrunnsgeologien langs den planlagte Folgefonntunnelen Odda-Austrepollen. Rapporten bygger på feltarbeid utført i forbindelse med berggrunnsgeologisk kartlegging av kartblad Odda M 1:250 000. Tunnelen vil for det meste gå gjennom granittoide grunnfjellsbergarter tilhørende Kvinnheradbatolitten, men også gjennom omdannede andesittiske bergarter tilhørende Ullensvanggruppen i den østlige del av tunnelen.
Ekskursjonsfører med beskrivelse av utvalgte lokaliteter og snitt i Varangerfjorden og Tanafjorden områdene
Kartblad Hattfjelldal 1:50 000 ligger innenfor den kaledonske fjellkjede. Berggrunnen omfatter flere skyvedekker, med undre Køli i øst og Helgelands- dekkekomplekset i vest. Kølidekkene består for det meste av lav grads metamorfe, ordoviciske til siluriske bergarter. Det er hovedsakelig fyllitter og karbonatbergarter, underordnet konglomerater, kvartsitter og grønnskifre.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) utførte i juli 1993 en grunnvannsundersøkelse i Eresfjord i Nesset kommune. Undersøkelsen hadde en todelt målsetting; en praktisk del for å klarlegge kvantitet og kvalitet av grunnvannsressurser i Eresfjord og en forskningsdel for å fremskaffe data om samspillet mellom sedimentologi og hydrogeologi. Rapporten beskriver kun resultatene fra den praktiske delen av undersøkelsene.
Fem borehull som i utgangspunktet ga lite eller ikke noe vann er hydraulisk trykket. Mansjettplassering (dyp) er valgt ut fra borehullsloggene. Tre av brønnene, der leire antas å tette sprekkesonene ga moderat kapasitetsøkning. To brøn- ner som sannsynligvis ikke har leire på sprekkene ga god - meget god kapasi- tetsøkning.
I forbindelse med helikoptermålingene langs Møre-Trøndelag forkastningssone, ble to områder ved Skjelstad og Borgan prioritert for oppfølging med bakke- målinger. Bakkemålingene har i de to måleområdene gitt vesentlig tilleggsinformasjon for de påviste anomaliene fra helikoptermålingene. Målingene på bakken har gitt bedre oppløsning og de viste at for begge områdene representerte heli- kopteranomaliene flere parallelle soner.
Ved hjelp av gravimetriske data er det gjort en beregning av tykkelsen på dekkebergartene i området Tysfjord - Ofoten - Harstad. Den gravimetriske modelleringen er gjort langs 11 øst-vest gående profiler over Narvikdekke- komplekset og de utenforliggende grunnfjellsområdene. Beregningen viser at dekkebergartene danner et trau som er opptil 7 km dypt. Kanten faller brat- test på vestsiden, mer slakt i øst. De største dyp er i Ballangenområdet.
Marmorforekomster opptrer på 3 tektonostratigrafiske nivåer i Midt-Norge: Seve- og Köli-ekvivalente dekker i Øvre allokton samt Helgeland dekkekompleks i Øverste allokton. Amfibolittfacies Sevedekke-bergarter opptrer først og fremst som tynne isoklinalt innfoldete soner i Vestranden og omfatter amfibolitter, kalksilikatbergarter og glimmerskifre. Baltiske kontinentranden som ble sub- dusert og metamorfosert i amfibolittfacies (og delvis eklogittfacies) for 500 Ma siden.
Rapporten er en oppsummering av resultater og erfaringer fra detaljert kart- legging for infiltrasjon av avløpsvann i områdene Bergselva, Åsabekken, Loråsbekken og Salbergelva i Inderøy kommune. Kartleggingen inngår i prosjek- tet: Inderøy - Modellkommune for avløpssanering i spredt bebyggelse, som er et samarbeidsprosjekt mellom Jordforsk, NGU, Landbrukskontoret i Inderøy og Inderøy kommune.
The eclogite province of W.Norway is subdivided into 8 geographic regions. The three southernmost of these regions - Holsnøy, Dalsfjord and Førdefjord, are surrounded by large areas without known eclogites, while the regions from Nord-fjord and northwards form parts of a large eclogite province. The rutile content is generally 1-2%; 3-4% rutile or more occur within some eclogites in the Holsnøy (Hordaland), Dalsfjord and Førdefjord (both Sogn and Fjordane) regions.
This report has been prepared as part of NGUs contribution to the "Korgen vannverk" project being carried out by Berdal Strømme a.s.. This project forms part of the ENSIS VANN project connected with the 1994 Winter Olympic Games in Lillehammer. The report details the undertaking of a groundwater pollution vulnerability assessment of the Korgen waterworks.
Som en oppfølging av GiN-prosjektet er det foretatt grunnvannsunderøkelser på 3 steder i Verran kommune. Grunnvannsmulighetene ble i første omgang vurdert ut fra geofysiske undersøkelser på elvedeltaene i Malm og Follafoss og av løs- massene i østenden av Follavatnet. I Malm ble det gått videre med undersøkelsene, og det ble gjort 2 sonderbor- inger på sørsida av Brattreitelva. Det ble foretatt langtids prøvepumping av 2 stk.
Innholdet av platina, palladium og gull er undersøkt i flere ofiolittfragmenter og overliggende sedimentære bergarter på strekningen fra Nevernes i nord til Nordretjern i syd. Analyseresultatene (se tabell 1) viste at ikke en av de 118 analyserte prøvene hadde betydelig anomale verdier av Pt, Pd eller Au. 5 kronmalmprøver ble videre analysert på Au og alle platina-gruppe elementene (Os, Ir, Ru, Rh, Pt og Pd), men heller ikke her framkom betydelig anomale verdier (tabell 2).
Uorganiske kjemiske parametre er målt/analysert i overflatevann fra 635 lokali- teter geografisk spredt i hele Nord-Trøndelag og Fosen. Innsamlingen ble fore- tatt i to perioder (1982/83) og 1989).
Det er utført georadarmålinger langs 4 profiler ved Skjeggemoen, Vega kommune, Nordland. Formålet med undersøkelsen var å forsøke å finne best egnet område for videre boringer i forbindelse med grunnvannsuttak fra løsmasser. Georadaropptakene har gitt meget varierende og moderat penetrasjon. Målingene viser elveavsetningens tykkelse og lagdeling over godt ledende marin leire,og bare på enkelte steder har en fått reflektorer som kan representere fjellover- flata.
Verdal kommune arrangerte i 1993 en omfattende markering av 100-års minnet for Verdalsraset, Norges største kjente kvikkleireskred, der 116 mennesker omkom i 1893.

Pages