125 results
Rosendal trenger i dag 1/2 m3 vann pr. min. i år 2000 vil det neppe overstige 1 m3 pr. min. Det anses sannsynlig at slike mengder grunnvann kan skaffes ved Kalvatrø. Det anbefales brønner bygget av kumringer. Prøvebrønnen ved Hattebergselvo anbefales undersøkt med hensyn til forurensningsvern, event. gravd dypere dersom den ikke allerede er tilfredstillende.
Rapporten beskriver et program skrevet i COBOL og kjørt på UNIVAC for gene- rering av tilfeldige tall mellom to skrankeverdier gitt av bruker. De ran- domiserte analysenumrene brukes til å bestemme analyserekkefølgen av prøvene. På denne måten kan man unngå at en eventuell systematisk lab.feil kan gå igjen i naboprøver og således skape falske mønstre.
Denne oversikt over de kvartærgeologiske forhold omkring Frya og Kjønnåsen er laget for Regionplanrådet for Sør-Gudbrandsdalen til bruk for arealplan- leggingen i dette området. Oversikten er en kort, foreløpig sammenstilling. I løpet ab 1973 vil det foreligge en mer detaljert presentasjon av data og beskrivelser av området i forbindelse med prosjektet "Kvartærgeologi og arealanvendelse i Ringebu".
Det blir gitt en vurdering av muligheten for, og effekten av, å bygge opp en kunstig grunnvannsrygg mellom Gardermoen flyplass og hoveddelen av grunnvannsmagasinet på Øvre Romerike.
Undersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til Harpefoss fra løsavsetningene ved Lågen.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning til Morterud Vannverk.
Fikk i oppdrag og undersøke fundamenteringsforholdene ved: A. Skavlen TV - sender, Nord Trøndelag. B. Bringa TV - omformer, Sogn og Fjordane. C. Vega TV - sender, Nordland. Befaringen ble foretatt på alle steder i tidsrommet 27 april - 29 juli 1972.
Antall profilkilometer 2900. Profilavstand 2000 meter. Flyhøyde 6000 fot o.h. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1971. Prosjektleder H. Håbrekke.
Vannforsyningen til Byneset er utilfredstillende. En rammeplan for felles vannverk basert på overflatevann er nylig utarbeidet. Herværende rapport henleder oppmerksomheten på grunnvann fra Øysand - Gulosen som mulig konkurransedyktig vannkilde. Forholdene her må imidlertid undersøkes nøye først. Dessuten antydes fjellboringer i en grunnvanngiver i området Rye - Gaustad som en mulig vannkilde. Bynesområdet forøvrig byr gjennomgående på dårlig forhold for grunnvannforsyning i denne sammenheng.
Hensikten med befaringen var å avgjøre om kvartsforekomsten var verd en nærmere geologisk undersøkelse. Kvartsen opptrer i en pegmatittgang i en metadiabas-sone. Så og si hele forekomsten er overdekket. I SØ er kvartssonen rundt 5-10 m bred og ca. 30 m lang, Det antas at det i dette området kun er 2-3000 tonn kvarts. Dette området er uinteressant. På NV-siden fins en langt større pegmatitt som muligens har en sentral sone av grovkornet kvarts.
De kombinerte potensialmålinger indusert polarisasjon, ledningsevne og selvpotensial som er behandlet i denne rapporten, utgjør en del av oppfølgingsarbeidene etter geokjemiske undersøkelser i forbindelse med NGU's blyprosjekt. Hensikten med målingene var primært å påvise blymineraliserte soner. Det ble observert flere interessante anomalier som må undersøkes nærmere.
En brønn var påstått skadet av et veianlegg. Oppdraget gikk ut på å finne en ny brønnplass. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til Koppang centrum fra elveslettene ved Glomma.
Det finnes en borebrønn på stedet, men den gir ikke noe vann. Sted for ny boring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvann til et feriehjem. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut, men med stor fare for å få salt- holdig vann.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt bhov 300 l/min. Anbefalt fortsatte undersøkelser, primært dypsnitt i delta i N - enden av Granvinvannet.
Delrapporter 5A-5I Rapporten gir en samlet oversikt over de skiferundersøkelser som NGU har utført i Nordland fylke i 1971. Av de befarte forekomster er alle økonomisk uinteressante, bortsett fra muligens Langvatn i Rana. Heller ikke her hadde de befarte lokaliteter bryt- bar skifer, men området anbefales videre undersøkt da man ikke kan utelukke drivverdige partier i andre deler av meta-arkose subformasjonen.
Brev: 2134/72G Øyene Moflag og Slåtterøy får vann gjennom sjøledning fra Tomma 12 km unna. Vannet faller bort i perioder, pga. teknisk svikt. De ønsker grunnvann som sikkerhet/reservevann. Det er stor saltvannsfare ved boring over hele området pga. det lave terrenget. Grunne hull gunstig plassert vil kunne gi noe fersk- vann forutsatt lavt uttak som ivaretar ferskvann-saltvann-balansen. Noen boresteder ble anvist.
De undersøkte områdene untatt Botn og Parten bør basere vannforsyningen på borebrønner i fjell. Boreplasser er anvist. Parten bør bygge ut en, eventuelt to kilder å basere vannverket på dem. Botn bør prøve boring av et hull som er anvist. Resultatet av dette vil gi grunnlag for hva som videre bør gjøres her.
I forbindelse med et broprosjekt i Gimsøystraumen fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger langs den mest aktuelle brotrase for å få bestemt mektigheten av eventuelle løsmasser samt beliggenheten av eventuelle svakhetssoner i fjellet. Seismogrammene ble av middels god kvalitet, og de har gitt grunnlag for entydige tolkninger. Hovedinntrykket er at sjøbunn og fjelloverflate faller sammen langs praktisk talt hele broaksen.
Forundersøkelse (sonderboringer, nedsettelse av prøvebrønn, kjemisk analyse) av mulighetene for etablering av grunnvannsforsyning til Nybergsund og Trysil Meieri.
- Undersøkelser etter brukbare fast fjell -og grusavsetninger til bl.a. faste vegdekker. Vegsjefen ønsket undersøkt 11 områder. 9 av disse ble befart høsten 1971. - Det ble tatt prøver for kornfordelingsanalyse, sprøhet og flisighet og humusanalyse. Det ble tatt prøver fra 31 forskjellige lokaliteter.
Vurdering av grunnvannsforhold/grunnvannsforsyning til tettsteder i Stryn kommune
Forekomsten er befart etter anmodning fra fylkesmannen i Troms, utbyggings- avdelingen. Forekomsten ligger i kaledonsk overskjøvete bergarter av ukjent alder. Malmen er knyttet til en 700 m lang opp til 3 m tykk amfibolittsone. Amfibolitten ligger i en kvartsitt og kontakten er paralell med kvartsittens skifrighet. Malmen består av magnetitt og opptrer som uregelmessige linser av opp til 30 cm tykkelse. Den totale mengde av magnetitt er vanskelig å anslå men overstiger ikke 25 %.
Arbeidet omfatter en geologisk undersøkelse i målestokk 1:50 000 av et område syd for Alta. Det er en regional kartlegging med særlig vekt på å avgrense om- råder som inneholder "Altaskifer". Området omfatter middelsmetamorfe berg- arter som utgjør den Kaledonske skyvedekkekomplekset kalt Kalakdekkekomplekset Komplekset består av to skyvedekker. Det underste, kalt Gargia-dekket, er delt i to: 1)Komsagruppen, meta-arkoser av antagelig eokambrisk alder.
Det var ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning til hele kommunen, alternativt deler av kommunen. Det blir gitt anbefaliger for videre undersøkelser både av løsmasser og fjell.
Som et ledd i Blyprosjektets undersøkelser 1971 ble det foretatt oppfølgning av bekkesedimentanomalier på overnevnte kartblad. Målsettingen med undersøkelsen var: - Bekrefte den regionale anomalien - Bringe klarhet i om anomalien skyldes blymineralisering i fast fjell eller hvilke andre faktorer som er årsak til anomalien. Ved utvelgelse av anomalien er det lagt vekt på: Bly-innholdet i prøven og naboprøvene, Fe- og Mn-innholdet i prøven (e), bekkens størrelse og geologisk bosetting.
Som en del av blyprosjektets undersøkelser 1971 er det foretatt geologisk kartlegging i Galåfeltet. I feltet er det få blotninger og mangel på gode profiler gjør det vanskelig å lage en lithostrategrafisk oppstilling. Blymineraliseringen opptrer i den midtre sonen i Vardalsansteinen både som impregnasjon og på sprekker. Vardalsandsteinen er i de mineraliserte partier spesielt fyllosilikatfattig.
Som en del av Blyprosjektets undersøkelser 1971 ble det utført diamantboringer i Ringsjøfeltet. Det er boret tre hull og et hull fra 1970 ble forlenget. Tilsammen ble det boret 456 m. I rapporten er det gitt en borekjernebeskrivelse og analyseverdiene er listet opp.
Rapporten presenterer resultatene av arbeider utført langs den kaledonske fjellranden mellom Altaelven og Lakselven i 1971: En geologisk kartlegging av Dividalgruppens grenser mot grunnfjell og skyvedekkene, og en oppfølging av bekkesedimentanomalier framkommet fra prøvetaking i 1970 (968A II). Anomaliene viste seg å være tilknyttet større blotninger av Dividalgruppens basal konglomeeeratlag. Knakkprøver ble tatt fra syv konglomeratlokaliteter.
Det var ønsket vann til en planlagt kafeteria og utleiehytter. Sted for boring i fjell ble tatt ut. Det ble også vurdert hva en skal gjøre med avløpsvannet.
Det var ønsket å få vurdert mulighetene for bedre vannforsyning til de hus og hytter som finnes på øya. Brønnboring i fjell blir frarådet. Det ble anbefalt å grave noen brønner.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til gårdsbruket. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning til Austjord Åndsvake- hjem.
Det var ønsket vann til skolen. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til et planlagt verkstedbygg. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.

Pages