213 results
Rapporten meddeler resultater fra CP-målinger ved Grimeli og Vågedalen gruver. Hensikten var å få bedre kjennskap til malmsonenes laterale utstrekning samt å bestemme lengdeutstrekning mot dypet. Lengden langs fallet ble ved Grimeli antydet til 600-200 meter og i Vågedalen 500 -200 meter. En optimistisk beregning av malmreservene anyder størrelsesorden 2 mill. tonn, som antas å være for lite til at økonomisk drift kan startes.
NGU har etter henvendelse fra Lier kommune utført detaljerte sand- og grusundersøkelser i Lierdalen. Feltundersøkelsene har bestått i detaljkartlegging, seismiske og elektrisk dybdesondering, naverboring og pionarboring samt prøvetaking (kornfordelings- og sprøhet-og flisighetsprøver). Mulige grunnvannsforekomster er vurdert uten at det er gjort spesialundersøkelser. 8 ulike sand- og grusforekomster er undersøkt m.h.p. volum og kvalitet. Lyngsåsen peker seg klart ut.
I alt 115 dagsverk ble nedlagt i felt på tungmineralvasking og blokkleting sommeren 1980. Et betydelig antall dagsverk ble deretter nedlagt på labora- torieseparering av vaskekonsentratene og den påfølgende identifikasjon av separasjonsproduktene. Totalt ble 321 prøver vasket i felten, og av disse ble 215 laboratorieseparert. Resultatet av arbeidet ble overveiende negativt i prospekteringsøyemed.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid og kjerneboring på Orrefjell, Salangen kommune i Troms. Orrefjell-massivet består av granittiske bergarter som pegmatitt, granitt, skriftgranitt og granittisk gneis, Alders- datering etter Rb/Sr-metoden har gitt en prekambrisk alder på pegmatitten (16000 mill.år). Uranmineraliseringen er konsentrert til en sone langs vest- kontakten mellom Orrefjell-massivet og overliggende kaledonske skifre og er undersøkt nærmere med kjerneboring.
Rapporten bygger på lettseismiske data og bunnprøver som ble innsamlet i årene 1978 og 1979. Dataene ble innsamlet i Stjørnfjorden, Grandevika, Bjugnfjorden og Valsfjorden i ytre Fosen. I rapporten er løsmassefordelingen i området vist, foruten at mektigheten av løsmassene er angitt i utvalgte punkter. Videre er en del kvartærgeologiske forhold beskrevet, dette gjelder blant annet en israndavsetning ytterst i Stjørnfjorden, gassholdige sedimenter, spor etter ras, store mektigheter med leire osv.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område syd for Karasjok tettsted i Karasjok kommune, Finnmark fylke. Det ble utført både magnetiske-, elektromagnetiske-, VLF- og radiometriske mål- inger over et ca. 470 km2 stort område, i rapporten kalt Karasjok Syd. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 700 fot og 250 meter, og tilsammen ble det fløyet 1 900 profilkilometer.
Etter henvendelse fra plan- og utbyggingsavdelingen i Møre og Romsdal fylkes- kommune, ble det utført en løsmasseundersøkelse av en breelvavsetning ved Orm- setmyra ca. 2 km øst for Aure sentrum. Siden det foreligger planer om overtakelse av den konkursrammede bedriften Aure betongstasjon, var det viktig å undersøke forekomstens kvalitet og mengde.
Grunnvannsforsyning til klekkeri, minimum behov 1 000 l/min. - vurdert og frarådet. Lokal grusrygg ved Dingjavatn antas for liten i denne sammenheng. Drikkevann til anlegget kan utføres ved fjellboring.
Grunnvannsforsyning til veganlegg (bru) ved Stamneshella er vurdert. Behovet antas å være ca. 500 l/t og fjellboreplass er anvist.
5 prøver med oppredningsavfall er tatt i slamhaugene ved Knaben. Disse er analysert på ialt 23 elementer og sammenlignet med gjennomsnittsverdier for granitter. Mo verdiene varierer fra 69 ppm til 0.22% med et gjennomsnitt på 686 ppm. Det viser at avfallsproduktet kan representere en viss verdi.
Ved Feragen, Røros ble det totalt boret 622m fordelt på 6 hull. I Skrukkelia, Hurdal/Østre Toten ble det totalt boret 606 m fordelt på 7 hull.
Undersøkelsen dreier seg om kvantitativ og kvalitativ oversikt over sand- og grusressursene i Førde-området, særlig med tanke på bruk til betongtilslag og veimateriale. De sand- og grusforekomstene som er undersøkt inneholder av størrelsesorden 35 mill. m3 nyttbart materiale. De største forekomstene er Vie-avsetningen (ca. 12,5 mill. m3) og Brulandavsetningen (ca. 9,2 mill m3), som begge består av velegnet materiale til betongtilslag og veidekker.
Rapporten omhandler grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Lærdal, Esebotn og Leikanger.
User's manual for the finite element program PLANE WAVE is described. With the program we can calculate theoretical anomaly curves for real geological two- dimensional structures in the field of a plane wave. The program contains three plane wave cases: TE and TM mode magnetotellurics and VLF. The program is user oriented and it generates the finite element grid auto- matically.
Undersøkelser av løsmasser med tanke på vannforsyning til Oppdal. Beskrivelse av 11 undersøkelsesboringer.
I forbindelse med planlagt bakkeplanering på eiendommen Ø. Stoppen foretok NGU hammerseismiske målinger for å kartlegge dypet til fjell. Fjelldypet innenfor det målte profil var større enn 10 m.
Vannforsyning til glattkjøringsbane, antatt drikkevannsbehov på ca. 200 l/t. mot ujevningsmagasin. To fjellboringsalternativ er anvist.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad Elverum 2016 IV, ble det innsamlet 311 jordartsprøver. Alle disse prøvene er ana- lysert, og sedimentologiske parametre og kornfordelingskurver er beregnet. Videre er det foretatt bergartsbestemmelser på 4-8 mm korn og geokjemiske analyser. Dette materialet er for omfattende til å bli presentert i en kart- bladbeskrivelse, noe som har vært vanlig til nå.
Som et ledd i vurdering av alternativt utstyr for dekning av NGUs behov for løsmasseboring ble Borro's borrbandvagn (Polhydrill) testet i grove breelvavsetninger sommeren og høsten 1980 (Jordfallet/Alta og Landfall/Verdal). Riggen som ble benyttet hadde forut for begge testperiodene vært gjennom en modifisering/ombygging, og det oppsto derfor endel innkjøringsproblemer, spesielt med det hydrauliske anlegget.
Etter forespørsel fra Teknisk etat i Lillehammer kommune har NGU undersøkt løsmassene i Sannheim - Bælaområdet på Hovemoen ved Lillehammer i forbindelse med planene om ny riksvei - E6 gjennom området. Den undersøkte delen av forekomsten inneholder ca. 1 240 000 fm3 med overveiende sand. Massene er lite egnet til veiformål dels p.g.a. lavt innhold av grove masser (grus), dels p.g.a. at sanden stedvis er noe ensgradert (åpen gradering).
Det er tatt ut en serie områder hvor det kan være aktuelt med nærmere undersøkelser for å vurdere muligheter for å deponere slam fra Gran kommune. Det er aktuelt å lete etter tette løsmasser med betydelig mektighet. I de fleste deler av kommunen har en bare ubetydelige løsmasser over fjell. Undersøkelsen har omfattet største deler av kartblad Gran, og tilgrensende deler av Eina og Sperillen.
Grunnvann til industriområde, - 600-900 l/min. er vurdert. Det anbefales forundersøkelser med tungt utstyr etter grunnvann i løsmasser for kartlegging av evt. grunnvannsressurser før utbygging igangsettes i fjellet.
Brønnboring på eiendom i strandkanten vil medføre fare for saltvannsinntreg- ning i brønnen. Skråboring med 40 grader fall mot innlandet er foreslått, men også den vil være risikofylt.
I 1976 ble det gjort seismiske undersøkelser i sjøen ved Gullsmedvik. Senere er det utført en serie boringer som vi har fått resultatene av. Denne rapporten presenterer en ny tolkning av de profilene som ligger nær borpunktene.
Kapasitetsøkning for Foss vannverk kan søkes ved infiltrasjonsforsøk (Tidsbegrenset varighet). Forundersøkelser etter grunnvann for permanent vannforsyning anbefales.
Det ble i 1978 utført IP- og magnetiske målinger i en del av feltet for å undersøke om en kunne kartlegge opptreden av gabbro. Ved årets målinger skulle måleområdet utvides slik at hele dolomittfeltet ble dekket med de nevnte måle- metodene. Årets målinger støtter i store trekk konklusjonene i NGU-rapport 1625/5B, som er at dolomittområdene kommer fram med lave IP-effekter, mens gabbroen i området gir sammenfallende IP- og magnetiske anomalier.
Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løse- lige elementer (nummerert fra 1-4). Analyseresultatene presenteres som tabel- ler og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Omfatter vannforsyning til en del husstander på Sokkisletta, og to husstander ved Siccajavre.
Vurdering av skade på borebrønn p.g.a. sprengningsarbeid på RV 216.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område syd og øst for Polmak i Tana kommune i Finnmark fylke. Det ble utført både magnetiske-, elektromagnetiske, VLF- og radiometriske målinger over et 600 km2 stort område, i rapporten kalt Polmak. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter.
Bakgrunnsstrålingen på Dovrebanen mellom Trondheim og Oslo varierer stort sett mellom 10 og 25 i/s på den måleskala som brukes av NGU. Syv radioaktive anomalier med styrke 115-155 i/s ble registrert på denne banestrekningen. Omlag 10 km syd for Oppdal ble det registrert en anomali på 115 i/s. Den er sannsynligvis knyttet til skyveplanet for Trondheimsdekket. Denne anomali bør undersøkes nærmere. I Øvre Drivdal og ved Kongsvoll ble det funnet fire anomalier på 125-155 i/s.
Undersøkelsesboringer og pumpeforsøk i forbindelse med alternativ grunnvanns- forsyning fra raet og randdannelsen ved Femsjø. Resultatene viser at skal avsetningen anvendes, må den infiltreres.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Ringerike kommune. Det er utført beregninger som viser at det planlagte grunnvannsanlegg på Kilemoen permanent vil båndlegge ca. 1,8 mill.m3 sand og grus over grunnvannsnivået i henhold til retningslinjer gitt av SIFF for uttak i sonen omkring brønnpunktet. Ca. 7,1 mill. m3 drivverdig sand og grus over grunnvannsnivået berøres av uttaksrestriksjoner som er knyttet til lagring og fylling av drivstoff.
Videreføring av grunnvannsundersøkelser i forbindelse med avklaring av for- syningskilde.
Rapporten omtaler kort de kvartærgeologiske kart i M 1:10 000 som ble laget av NGU fra Kongsvinger kommune i 1981. Hovedvekten er lagt på omtale av kartenes innhold og nøyaktighetsgrad. To kartblad er ferdig, på et tredje kartblad gjenstår ca. en ukes feltarbeide. Ytterligere tre kartblad er påbegynt, og på disse er ca. en fjerdedel ferdig.
Det ble utført tyngdemålinger over ultramafittmassivet ved Feragen for å prøve å finne mektigheten på de kromittførende bergartene. 72 observasjoner ble tatt. Modellberegninger viser at en sannsynlig gjennomsnittlig tykkelse på peridotitten er ca. 300 m.
Brukerbeskrivelse, MINGU Fjernanalysesystem.
Rapporten redegjør for NGU's aktivitet i Kongsvinger kommune i 1981 innenfor "Kongsvingerprosjektet". Videre er planene for 1982 med budsjettforslag gjennomgått. NGU tar sikte på å fullføre den kvartærgeologiske kartlegging i M 1:10.000, opprette et sand- og grusregister, samt utarbeide et kartverk "Grunnvann i løsavsetninger" for Kongsvinger kommune. Dessuten er det vedlagt en orientering om ingeniørgeologiske kart.

Pages