Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

128 results
Oppdraget var i utgangspunktet delt i to 1. mulighet for utsprengning av vannbasseng i fjell tre steder 2. mulighet for utspregning av kloakktunell tre steder. - De aktuelle områdene er befart og sammenholdt med observasjoner på flybilder og topografiske kart.
Sammenstilling av grunnvannsundersøkelsene i Lindesnes kommune.
Det var ønsket å skaffe grunnvann til et planlagt motell. Det ble frarådet å bore etter vann.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 80 l/min. Boringer i pkt. 1; 4101 64847 og pkt. 2; 4098 64845. Finkornet vasetninger med flomkappe av grus. Foreslått liggende rørbrønn m/masseskifte og/eller fortsatte dypsnittundersøkelser.
Kvinesdal er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at det synes å være gode muligheter for å dekke vannbehovet i Træland-Rafoss med grunnvann fra løsmassene nord for Lydning.
Lyngdal er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede fore- ligger. Generelt er grunnvannsutnyttelsen høy i kommunen, både fra fjell og løsmasser. Tidligere undersøkelser viser at mulighetene for uttak av grunnvann fra området nord for Haketjern synes god med tanke på vannforsyning til Austad.
Kvinesdal kommune ønsket å få gjennomført en utredning om fare for fjellskred og flodbølger i Fedafjorden. Denne NGU-rapporten gir en dokumentasjon av de geologiske forholdene og en gjennomgang av de ulike områdene som er vurdert i forhold til fare for større utglidninger i Fedafjorden. Rapporten gir en gjennomgang av NGU sine eksisterende undersøkelser, og de feltbefaringene som ble gjennomført i 2006.
Grusregisteret i Lyngdal kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register. Hensikten er å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Forekomstene er volumberegnet og kvaliteten til vei- og betongformål vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret er presentert i form av kart og tabeller. I Lyngdal kommune er det registrert ca. 11 mill. m3 sand og grus.
Det er vurdert skadevirkninger på grunnvannsbrønner som følge av brudd på offentlig hovedavløpsledning i området. Foreslått nærmere undersøkelser.
Sirdal er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at muligheten for å dekke vannbehovet innen de prioriterte stedene synes å være tilstede.
Undersøkelser av kvartsitt i Aust-Agder i 1988 representerte siste ledd i et undersøkelsesprogram for Agdermineral A/S. Følgende har vært utført: - Detaljert kartlegging (1:10 000) av kvartsitt i Reddalsvatn-området. Det ble ikke funnet kvartsittpartier av tilstrekkelig renhet for økonomisk utnyttelse. - Detaljert kartlegging (1:5 000) av kvartsitt i området Vigelandsvatn-Buvatn. To soner med kvartsitt av brukbar kjemisk kvalitet ble påvist.
Det ble utført nivellement og tyngdemålinger i ca. 200 punkter. Punktavstanden var gjennomgående 10 meter, i områdets sentrale del dog bare 5 og 2 meter. De tre kartskissene som følger rapporten viser henholdsvis høydekoter, Bouguer-anomalier (milligal) og tyngdeanomalier, ferdig redusert.
De geofysiske målingene i Søgne kommune er utført i tilknytning til den kvartærgeologiske kartleggingen som nå gjennomføres av NGU i området, men det er lagt vekt på kommunens ønsker om å få bedre oversikt over grunnforholdene i sentrale deler av kommunen. Målingene er avgrenset til 4 lokaliteter, dvs. Lunde, Tangvall, Linnegrøvan og Tjomsemoen. Målingene omfatter 29 georadarprofiler med samlet lengde 11,6 km, samt ett refraksjonsseismisk profil med lengde 330 m.
Som et ledd i NGUs arbeid med å forbedre forundersøkelsene ved tunnelarbeider er det foretatt geofyslske målinger ved tre tunnelanlegg, hvor det har vært visse problemer knyttet til selve drivingen eller ved uhell i ettertid. De valgte tunnelene er Hanekleivtunnelen ved Sande i Vestfold, Ravneheitunnelen ved Farsund på Lista og Vadfosstunnelen ved Kragerø.
Grusregisteret i Kvinesdal kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet ca. 7 mill. m3 fordelt på 16 forekomster.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betonformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er registrert 3 sand- og grusforekomster med et samlet volum på ca.
Rapporten tar for seg de geologiske og geokjemiske forhold i området rundt Ørsdalen W-Mo forekomst og behandler resultatene av geokjemiske undersøkelser i et 50 kv. kilom. stort område rundt forekomsten. W-Mo i forekomsten er knyttet til bånd i en antiform struktur, men mineraliseringen er uregelmessig og vanskelig å følge. De kjente forekomster er rike nok til å være økonomisk interessante men reservene er for små. Mellom Schånnings gruve og stoll1 er et 400 m høyt parti som ikke er undrsøkt.
Grusregisteret i Åseral kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å kunne gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er kartlagt 28 forekomster i kommunen med et samlet volum på 7.3 mill. m3. For de vanligste bruksområder er Åseral godt forsynt med masser.
To områder er kartlagt i Kristansand området med hensyn på etablering av pukkuttak. Området ved Kjevik domineres av en rødlig granitt med antatt god til middels kvalitet. Pga. den homogene berggrunnsgeologien ansees området som tilfredsstillende kartlagt mht. omfang av antall materialtekniske prøver. Geologien innenfor Krogevann området er mer varierende, men domineres av ulike gneis varianter.
Grusregisteret i Farsund kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register. Hensikten er Grusregisteret i Farsund kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register. Hensikten er å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Forekomstene er volumberegnet og kvaliteten til vei- og betongformål vurdert ved visuelle metoder. Data fra Grusregisteret er presentert i form av kart og tabeller.
Tungspatførende blokker er funnet innen et meget begrenset område. Blokkenes spredning i et meget overdekket område indikerer en mulig gangbredde på omlag 1 meter. Blokkene ligger i en jordskrent hvor det stikker fram resente vulkanske berg- arter som tuff, eruptiv breksje og kvartsporfyr. Disse bergarter stikker fram i en gryteformet fordypning i terrenget med tykt overdekke. Det overdekkede parti har en diameter på 100 - 200 m. Stuffene viste et tungspatinnhold på rundt 82%.
Stream sediment samples were collected at 80 sites located in the vicinity of known rutile deposits in the Bamble Region, Southern Norway. This report only provides information on sampling methodology and field observations, such as coordinates and site documentation.
Oversiktsbefaring med sikte på fellesvannverk for ca. 160 pe. Anbefalt dypsnittundersøkelser.
I forbindelse med at Statnett planlegger å plassere likestrømskabler på bunnen av Fedafjorden, har NGU foretatt en skredfarevurdering. Et markert forkastningssystem (Fedafjordforkastningen) går langsetter fjorden, og berggrunnen er gjennomsatt av sprekker i forskjellige retninger. Studier av flybilder og befaring langs fjordsidene viser at sørsiden av fjorden er mest ustabil. Her har det vært en rekke mindre og større utglidninger fra de bratte fjellsidene.
Det ble boret 12 hull ved Lid og 4 hull ved Eitland med samlet lengde henholdsvis 212,90 meter og 107,30 meter, totalt 320,20 meter. Resultatene av boringene foreligger i rapportene 736 A og 736 B forfattet av Jens Hysingjord som var ansvarlig leder for boringene. Det ligger flere feltspatbrudd ved Lid. I ettertid har en ikke fastlagt nøyere hvor det ble boret.
Radiometriske Bilmålinger ble utført på 17 kartblad. Av disse er 8 kartblad ferdig målt. Det ble registrert ialt 46 anomalier, hvorav 8 så sterke at de er særskilt beskrevet. De fleste av disse ligger i pegmatitt. I en av disse peg- matitter, Einerkilen, har det vert forsøksdrift på uran. Det er kalkulert med at forekomsten inneholder 2,5 tonn uran.
Staten opprettholder 194 mutinger og 23 utmål i Knabeheiene. Det har vært ganske regelmessig drift i feltet fra 1875 til 1973. Knaben II grube er den eneste gruve av betydning. Den har produsert vel 8 mill. tonn malm med 0.21 % MoS2. Reservene (oppfart, påvist og sannsynlig malm) er på ca. 5 mill. tonn med 0.15 % MoS2. Feltet er ganske detaljert kartlagt og en del oppboret, men mulighetene for biprodukter er ikke tilstrekkelig utredet.
Etter krigen ble det dumpa fleire (>30) skip fullasta av ammunisjon/kjemiske våpen i Skagerarrak. FFI lokaliserte 15 vrak ved hjelp av sidesøkende sonar i 1989 og inspiserte fem av ei med ROV. I 2002 blei fire av desse vraka inspiserte på nytt. Posisjonen til dei resterande vraka er ukjent. Siden vraka representerer ein miljøtrussel er det viktig å halde oppsikt med dei og treffe tiltak som kan avgrense trusselen.
641 bekkesedimenter ble samlet inn av Elkem-Spigerverket A/S i 1965 i et 92 kv.kilom. stort område vest for Sirdalsvatnet. På materialet ble det gjort kolorimetrisk Mo-analyse på NGU. Prøvene ble i 1978 reanalysert på elementene Mo, Cu og Zn ved NGU. Resultatet ble et anomalt Mo-område ved Sandsmork, i et område hvor det ligger flere kjente molybdenskjerp. Cu og Zn gir en rekke små anomalier spredt i hele det prøvetatte området.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data for registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Rapporten omhandler berggrunnsgeologien langs eventuelle traseer for utbygging av E-18. Spesielle hensyn er tatt til forekomster av jernsulfider i bergartene og dannelse av rust. Registreringen forekommer på kart i målestokk 1:5 000 og 1:20 000.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 100 l/min. Anbefalt 4" vertikalt neddrevet rørbrønn ved pkt. 2 ( 3932 64365 ) og magasinanalyse. Marginale forhold, muligens med saltvannsrisiko.
Flekkefjord er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede fore- ligger. Kommunen har ikke oppgitt noen prioriterte områder, men innen kom- munen er det flere større løsmasseforekomster i forbindelse med vann og vass- drag aom indikerer gode muligheter for grunnvannsuttak.
Georadarmålingene i Kristiansand kommune er lokalisert til både Kristiansand by, Torridalen og Topdalen. Målingene er utført i tilknytning til den kvartærgeologiske kartleggingen som nå utføres i området av NGU, men det er lagt betydelig vekt på kommunens ønsker om å få bedre oversikt over grunnforholdene, spesielt løsmasseavsetningene langs elvene Otra og Topdalselva.

Pages