Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

523 results
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 118 lokaliteter på kartblad 2018 III Elvdal. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:200 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
I Kongsvinger - Skarnes - Elverumtraktene skulle der utføres kvartærgeologiske og hydrologiske undersøkelser i tilknytning til forskjellige forurensningsproblemer. NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger for å finne grunnvannsspeil samt tykkelsene av løsmasselagene. Målingene forløp tilfredsstillende. Seismogrammenes kvalitet ble jevnt over god.
Grus- og pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register, etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed gi grunnlag for en helhetlig vurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusfore- komstene. Feltregistreringene er utført på øknonmisk kartverk i målestokk 1:20 000. Resultatene presenteres i form av tekst, kart og tabeller. Det foreligger 7 sand- og grusressurskart i målestokk 1:50 000 (M711) i Tynset kommune.
Undersøkelsesboringer er utført September 1986, i forbindelse med utlegging og framtidig vannbehandling fra grunnvannsforekomsten på Granli.
Tolkning av refraksjonsseismiske data samlet inn som en del av forundersøkelsene for samarbeidsprosjekt mellom Statens Vegvesen og Jernbaneverket langs Mjøsa, viste til dels store sprik i resultatene. NGU har, som et ledd i prosjektet Forbedrede Forundersøkelser for Tunneler, retolket data fra tre profiler med to andre teknikker. Metodene som er sammenlignet i denne rapporten er Hagedoorns +/- metode (tradisjonell metode), GRM- metoden (automatisk tolkning) og Tomografisk Inversjon.
Det foreligger ingen rapport over målingene, men det er tegnet oversiktskart og grunnprofiler som viser hvor det ble målt og hvilke løsmassetykkelser som ble funnet. Grunnprofilene er påført registrerte lydhastigheter. Målingene var ledd i den kværtærgeologiske kartlegging. Det ble målt i alt 3090 meter fordelt på 7 profiler. Profilet ved Granli ble målt på tvers av profil 7 som ble målt i 1981, jfr. oppdrag nr. 1871. Målingene ble utført i 1982. Kartbilag: 4
Omhandler prøvepumpingsperioden for anlagt rørbrønn på Åbogen våren 1981.
Rapporten omhandler forslag til grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Elvål. Vannforsyningen er løst ved overflatevann.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til Åbogen fra løsavsetningene langs Vrangselva. Undersøkelsene positive. Det anbefales anlagt en 8 toms prøvebrønn.
Vurdering av muligheter for grunnvannsforsyning fra løsmasser til hytteområde og Ljørdalen sentrum, Ljørdalen i Trysil.
Bilag til NGU-rapport nr 1285, Bind I.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 675 lokaliteter i Hedmark fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:2,2 mill). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Kommentarer til seismiske målinger i forbindelse med sikring av grunnvann.
Frie emneord: Naturstein, Mineralressurser Rød og gul Brumundsandstein ble befart, og prøveplater/tynnslip ble fremstilt av tilsendte prøver. Kvalitetsvurderinger av sandsteinen er gjort på bakgrunn av prøvematerialet og tilstand i eldre bygninger i området. Kvaliteten på sandsteinen varierer sterkt, hovedsakelig grunnet vekslende grad av kalkspatsementering. Dårlig sementerte partier er trolig av for dårlig kvalitet til å kunne nyttes som bygningsstein.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Vannforsyning til kafeteria, samt vurdering av fremtidige muligheter for snVannforsyning til kafeteria, samt vurdering av fremtidige muligheter for snøkanoner.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Nedsetting av peilerør i forbindelse med utbyggingen av Strandfossen.
Undersøkelsene ble foretatt av tekn. ass. Harald Hatling i tiden 2/6- 13/6 1969. De undersøkte områder er lokaliteter foreslått av statsgeolog Øyvind Gvein i fyllitt- og sparagmittbergarter i den nordlige del av fylket, og Trysilsandsteinen. Når det gjelder sparagmitten i den nordlige del av Hedmark fylke, er hoved- inntrykket at bergartene overveiende er finkornede og massive med svak lagdeling. Fargen varierer, men den er vanligvis lys.
Formålet med boringene var å kartlegge den geologiske lagfølge ned til underliggende prekambrium. Det ble boret ett hull ved Tenåsen og ett hull ved Osen på tilsammen 311,30 m. Den tekniske rapport inneholder en økonomisk oversikt over boringene samt sammendrag av skiftrapportene. Borhullenes plassering er ikke nøyere angitt i rapporten. En viser til NGU-publikasjon nr. 242 av Holmsen og Skjeseth som beskriver de geologiske resultater av boringene.
Rapporten er en sammenstilling av eksisterende geologisk kartdata langs planlagt jernbanetrasé fra Minnesund til Kleiverud langs østsiden av Mjøsa. På grunnlag av eksisterende datagrunnlag er det laget et kvartærgeologisk kart og et berggrunnskart, begge i målestokk 1:25.000. Disse er sendt som digitale kart til Jernbaneverket Utbygging. Det gjøres oppmerksom på at det geologiske datagrunnlaget stammer fra kartlegging for publisering i 1:50.000 og i 1:250.000 skala.
Ved Elsjø ble det totalt boret 87,1 m. som var en forlengelse fra 129,3 til 216,4 m. i et tidligere boret hull. Koordinatene er UTM 0315 7330, kartblad 1915 III Nannestad. Ved Hemsjøen ble det totalt boret et hull på 187,7 m. Koordinater er UTM 309 762, kartblad 1917 II Rena. I Hasvik ble det boret et hull på 30,0 m. med Packsack. Koordinater, UTM 4510 2130, kartblad 1735 I Silda.
Det er foretatt en petrografiske beskrivelse av 5 prøver fra Brennåsen klebersteinsforekomst ved Tynset. Samtlige prøver er meget talkrike klebersteiner med forholdsvis mye erts mineraler og karbonat. Det er ikke påvist noen nevneverdig mengde av serpentin eller andre asbest- lignende mineraler. Talkinnholdet i bergarten varierer fra 58 % til 77 %.
NGU har utført georadarmålinger i en del flomutsatte områder nær Glåma i Elverum kommune. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmassene over grunnvannsspeil. Undersøkelsene er et ledd i det tverrinstitusjonelle HYDRA-samarbeidet som har som formål å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning. Denne rapporten er begrenset til å presentere måledata. Tolkning av opptakene, ut over påvisning av grunnvannsspeil, tas derfor ikke med her.
Vannforsyning hytteområde Trysilfjell. Vannforsyning til 350 hytter med full sanitær standard.
Ingen radioaktive anomalier (100 i/s og høyere) ble registrert. Bakgrunns- strålingen varierte fra 20 i/s til 50 i/s. Høyeste radioaktivitet (90 i/s) ble målt i en skjæring i fyllitt ved Høsøya ca. 6,5 km syd for Røros.
Denne rapport er første presentasjon av geokjemiske kart i 1:250 000-serien. Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:500 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18mm og analysert på HNO3-løselig Al,Ba,Ca,Co,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Ni,Sr,Ti,U,V og Zn.
De undersøkte områdene består vesentlig av eokambriske og kambrosiluriske bergarter. I enkelte områder er det grunnfjellsbergarter. De eneste stedene med aktivitet av betydning er områdene med alunskifer. Høyeste analyseresultat på uran og thorium er henholdsvis 182 ppm og 32 ppm. Undersøkelsene er et ledd i oppfølging av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Grunnvannsanlegget i løsmassene langs Flisa elva ved Skansen anbefales utbygd. Undersøkelser i henhold til tidligere rapporter O-76132.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelig ressurser, og dermed gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for Os Tiltaksnemnd. To felter med ned- lagte skiferbrudd ble undersøkt. Felt 1: Her har det vært skiferdrift i ca. 100 år som binæring til jordbruket (for tiden ikke i drift). Skiferen er en fyllittskifer. Hele området er mer eller mindre foldet, og ispreng av kvarts er vanlig. Det er et karakteristisk trekk at driften i de enkelte brudd er innstilt grunnet foldninger og for- urensninger av kvarts.
I et samarbeidsprosjekt mellom Alvdal kommune, Norges vassdrags- og energi- direktorat (NVE) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er det foretatt en kartlegging av grunnvarmepotensialet i løsmasser og berggrunn i Alvdal kom- mune, og da med hovedvekt på sentrumsnære områder i kommunen.
Eventuell skade på borebrønn pga. sprengningsarbeid.

Pages