Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

523 results
Oscar II Grube ligger i glimmerskifer tilhørende Rørosgruppen. Malmsonen skal være oppfart i 150 meter lengde. Malmens mektighet er liten (1,5 m) og Kobberinnholdet ca. 3,5 %. Det er drevet ned flere synker på malmsonen. Ved foreliggende undersøkelse var det stilt som oppgave å fastlegge utstrekningen av grubens malmsone. Videre skulle det undersøkes om det i områdene omkring gruben skulle finnes hittil ukjente malmforekomster. Det ble utført 500 per. el.magn.kond. målinger (Turam).
NGU utførte i 2009 georadarmålinger i forbindelse med kvartærgeologiske undersøkelser i Tynset kommune i Hedmark. Målingene er utført ved lokalitetene Geitryggen og Ripan ca. 4 km sørvest for Tynset sentrum og omfatter 11 georadarprofiler med samlet lengde 2180m. Formålet med georadarmålingene var å framskaffe informasjon om løsmassetypene og kartlegge variasjoner både horisontalt og vertikalt i løsmassene. Av særlig interesse var det å teste grunnlaget for tolkningen om åpen bredemt sjø vs.
Ringsaker kommune har prioritert fire områder hvor mulighetene for grunn- vannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/ person/døgn. Ringsaker kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områden e i god, mulig og dårlig.
Grunnvannsundersøkelse for eventuell energibrønn for fotballplass. Usikkert hvorvidt vannmengden er stor nok. Anbefaler en 5" Odex boret prøvebrønn som vil kunne gi sikkert svar.
Undersøkelsesboring i forbindelse med grunnvannsforsyning til tettstedet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Omhandler vannstandsregistreringer i forbindelse med pumpeforsøk av grunn- vannsanlegg i Dalsbygda, basert på filterbrønner i løsavsetninger.
I forbindelse med utredningen Norsk Kartplan ønsket Miljøverndepartementet en oversikt over brukernes behov og ønsker med hensyn til forskjellige temakart og registre. Kongsvinger ble valgt som prøvekommune, og prosjektledelsen ble lagt til Fylkeskartkontoret i Hedmark. Den geologiske del av prosjektet som NGU har ansvaret for, omfatter kvartærgeologisk kartlegging i målestokkene 1:10 000, 1:20 000 og 1:50 000 og opprettelsen av en utvidet versjon av Grusregisteret.
I et NTNF-finansiert samarbeid mellom NGU og NVE er det utført georadar og refleksjonsseismiske målinger på Haslemoen. Hensikten med dette var å kart- legge løsmassene i detalj til hjelp ved modellering av grunnvannsstrømning. Av spesiell interesse var å se om georadaren kunne påvise et forhøyet nitrat- innhold i grunnvann p.g.a. overdreven gjødsling. I et av tre profiler viste refleksjonsseismikken 6 reflektorer hvorav den siste ved ca. 80 meters dyp representerer fjell.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
I forbindelse med forslag til plassering av rørbrønn på Gulløymoen etter undersøkelsene i 1976, har det rådd usikkerhet om plassering så nær elva Folla var forsvarlig. Det har i tidsrommet fra til 1990 vært gjennomført tilleggsboringer som viser svært variable forhold, men det har ikke ført til noen beslutning om beliggenhet. I forbindelse med GiN-programmet i Hedmark, ble området revurdert og to nye boringer utført i august 1991.
Jernbaneverket skal bygge dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar. Langs Mjøsa i parsellen Minnesund – Kleverud/Labbdalen, ca 17 km, er det planlagt flere tunneler. Denne delen omfatter Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Loggingen er gjort på oppdrag av Jernbaneverket. I alt ble det sommer/høst 2011 logget 27 brønner. I tillegg var det logget 8 brønner høsten 2010. Brønnene var i daglig bruk så pumpe og slanger måtte trekkes opp før logging kunne utføres.
Late Proterozoic (Vendian) to Early Cambrian sedimentation in the Hedmark Group, south-western part of the Sparagmite Region, southern NorwayTom DreyerPage(s): 1-27
Kommunalt pålagt infiltrasjonsanlegg forurenser campingplassens borebrønn. Ny boreplass er tatt ut ca. 150 m vest for eksisterende borebrønn.
Undersøkelsen omfatter seismiske målinger langs to profiler i Alvdal kommune. Profil 1 krysset hoveddalen ca. 1,5 km sør for Alvdal sentrum, og profil 2 var i Folldalen ca. 1,5 km nordvest for Alvdal sentrum. Hensikten med målingene langs profil 1 var å kartlegge løsmassetykkelsene som et ledd i NGUs generelle kartlegging. Målingene i Folldalen var for å se om den kvartære stratigrafien i området kunne fastlegges.
Seismiske refraksjonsmålinger for å kartlegge grus- og andre løsmasseavsetninger ved Narmo og Dalseng. I nesten hele det målte området ligger det underst et morenelag med lydhastighet 2000 - 2350 m/s. I den vestlige delen er dette laget gjennomsnittlig 15 m tykt. Over morenen ligger et lag med hastighet 350 - 800 m/s. Tykkelsen på dette sjikt, som trolig består av sand og grus, er i store deler av området ca. 15 m.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlaget for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Kommunevis sammenslåtte bekkesedimentprøver (-18mm) fra 159 kommuner på Østlandet og i Trøndelag er analysert 3 ganger med plasmaeksitasjon (ICP) etter ekstraksjon med hhv. HNO3, kald HCI og hydroksylamin HC1+ eddiksyre, samt med XRF. Det er dokumentert frekvensfordelingskurver, korrelasjonskoeffisientsanalyse med spredningsdiagram og punktkart.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1: 10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger langs noen profiler ved eksisterende vannverksbrønner. Den primære interesse knyttet seg til å få bestemt grunnvannsspeil samt eventuelle sjiktgrenser over dette. Målingene har ikke gitt grunnlag for entydige tolkninger. Dette skyldes tele og is i topplaget som i betydelig grad kamuflerte forholdene.
Feltarbeidet i forbindelse med etableringen av Grusregisteret i Hedmark fylke ble startet i 1982. Registreringene i Nord-Odal kommune ble gjort sommeren 1983. Rapporten beskriver kort resultatene av registreringsarbeidet i kommunen.
The purpose of this study was to investigate the possibility of using surface resistivity measurements to monitor the movement of an injected saltwater pulse. The experiment was conducted in the unconfined groundwater aquifer at Haslemoen. In the study area, the grounwater flows mainly towards the south with a velocity of approximately 0.2 m/day. The depth to groundwater level is approximately 2.5 m. The experiment took place from May 1 to May 4, 1991. Saltwater was injected in the aquifer.
Tre hyttefelt var planlagt, og det var ønsket grunnvannsforsyning og avløps- infiltrasjon i grunnen. Boreplassen i fjell ble tatt ut, og steder for infiltrasjon av avløpsvann ble anvist.
Det er utført georadarmålinger langs 6 profiler på Haslemoen. Hensikten med målingene var å undersøke hvilken innvirkning valg av senderspenning og antennefrekvens har på EM-bølgers signal/støy-forhold, penetrasjonsdyp og oppløsning. Resultatene viser at målinger med 1000 V sender generelt gir høyere signal/ støy-forhold enn 400 V sender i det området som er undersøkt.
The conglomerates of the Sel Group, Otta-Vågå area, Central Norway: an example of a terrrane-linking successionR. Bøe, B.A. Sturt, D.M.
I forbindelse med løsmassekartlegging er det målt et 2 530 m langt seismisk profil langs moen mellom riksvei 3 og jernbanen og to profiler fra vestsiden av dalen og ut mot riksveien med lengder 640 m og 550 m. I det lange profilet stikker fjellet i dagen vel 1 km fra sørenden. I området nordenfor er løsmassetykkelsen 13-19 m, mens den mot sør øker til mellom 20 m og vel 30 m. Like vest for riksveien er avsetningen beregnet å være 20 m og 28 m tykk, men den tynner helt ut mot vestsiden av dalen.

Pages