Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

523 results
Det var ønsket mer vann til kurstedet. To boresteder for brønner i fjell ble tatt ut.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Vurdering av vannforsyning til Folldal. Uttak av grunnvann fra løsavsetningene langs Folla synes dårlige. Kilde ved N. Geiteryggen gruve ble vurdert til å være et alternativ til vann- forsyningen.
Undersøkelser, boringer og anlegg av grusbrønner i forbindelse med vann- forsyning fra løsavsetningene ut mot Mjøsa.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad Elverum 2016 IV, ble det innsamlet 311 jordartsprøver. Alle disse prøvene er ana- lysert, og sedimentologiske parametre og kornfordelingskurver er beregnet. Videre er det foretatt bergartsbestemmelser på 4-8 mm korn og geokjemiske analyser. Dette materialet er for omfattende til å bli presentert i en kart- bladbeskrivelse, noe som har vært vanlig til nå.
Etter anmodning fra kommunene Hamar og Ringsaker har NGU utført en innledende geologisk vurdering av kalksteinsressursene til firmaet Steens kalkbrenneri i Furuberget. I tillegg er det befart en rekke forskjellige kalksteinslokaliteter i kommunene Hamar og Ringsaker i den hensikt å finne alternative uttakssteder for den bruddaktiviteten som foregår i Furuberget. Prosjektet er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Hamar og Ringsaker og NGU.
Vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning fra løsmasser til boligfelt, Storsjøen.
Bilag til NGU-rapport nr. 965 D/Del II.
Forundersøkelser i forbindelse med nytt brønnområde for Rena tettsted.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) foretok i september 1996 prøveboringer med tanke på mulig grunnvannsforsyning til Narjordet, Narbuvoll og Tufsingdal i Os kommune, Hedmark. Undersøkelsene inngikk i "Program for vannforsyning" i Hedmark fylke, som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Os kommune/Hedmark fylke Det ble for alle tre stedene påvist grunnvannsforekomster som etter forunder- søkelsene synes å ha god kapasitet og vannkvalitet.
Fjellets beliggenhet skulle fastlegges langs en prosjektert hoppbakke. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Løsmassenes mektighet viste seg å være ganske store, største mektighet ca. 20 meter.
Det ble i 1979 foretatt radiometriske målinger med bil på kartblad Kynna 2016 I. En sterkt radioaktiv løsblokk ble da funnet nord for Gjeddtjern. I 1980 ble ca. 10 km² i området ved Gjeddtjern undersøkt nærmere med bærbart scintillometer for om mulig å finne flere aktive blokker og helst moderbergarter til disse. Det eneste som ble funnet var to små blokker tatt ved den tidligere kjente blokk.
Rapporten gir resultatene fra undersøkelser av forekomster av trondhjemitt og øyegneis som naturstein innen kommunene Oppdal, Folldal og Dovre i et samarbeidsprosjekt med Hjerkinn Næringsselskap A/S. De befarte trondhjemitt-forekomster viser seg generelt å være for oppsprukket, og flere hadde også et for mørkt utseende. Ingen potensielle forekomster er påvist, men noen ganger gjenstår å undersøke.
Oppdraget omfattet befaring med prøvetaking av fast fjell for tilslagsmateriale samt etterfølgende analysearbeid ved laboratoriet. Det ble i alt tatt 38 prøver for mekanisk styrke.
Rapporten omhandler påvirkningen i området nord for Prestsjøen på Rena, ved uttak av grunnvann fra løsavsetningene. Uttaket ligger på ca. 2 100 l/min. Prøvepumpingsresultatene skal gi grunnlag for klausulering/sikringstiltak.
Omfatter videre utbygging av grunnvannsanlegget på Braskereidfoss i området øst for Glomma ved Braskereidfoss kraftverk. Vannførende mektighet av løsmateriale er ca. 20 m, med kommunikasjon til Glomma.
Anvist boreplass i godt oppsprukket Vardal sandstein. Videre er kildeutslag ved fot av mulig esker vurdert.
Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1967 geokjemiske bekkesedimentundersøkelser i ett område ved Grimsdalen og ett ved Savalen, tilsammen ca. 450 km2. Prøvene ble analysert på syreløselig cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsene.
Sonderboringer og undersøkelsesboringer er foretatt for å bestemme grunnvannsmulighetene for Alvdal tettsted og for boligkonsentrasjon ved Strømmen nord for Alvdal.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning skole og boligfelt.
This paper deals with some preliminary results concerning the chemical com- position of stream sediments in central southern Norway and the correlation to the prevalence of multiple sclerosis within the same area.
Bilag til NGU-rapport nr. 965 D/Del II.
Vurdering av tiltak for å utbedre vannforsyningen Løsset ved Storsjøen. Se også rapport av 3/5- 76.
Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blitt utført i utvalgte vassdrag i Sør-Trøndelag. De innsamlede data er forsøk veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.
Undersøkelser som omfatter jordbruksbeskrivelse, seismiske undersøkelses- boringer og vannstandsregistrering har blitt gjennomført på Grindalsmoen i forbindelse med godkjenning og utbygging av grunnvannsforsyningen fra Grindalsmoen.
Ca 50 kg kleberstein fra Brennåsen har blitt undersøkt for om mulig framstille hvite talkprodukter. Prøvene ble knust og siktet og en kornstørrelse fra 0.09 til 0.35 mm har gjennomgått tester med magnetisk permroll separasjon. Undersøkelsene har gitt følgende resultater 1) Knusing sikting og lavintensitets magnetittseparasjon forandrer i liten grad hvithet. Permroll separasjon forbedrer hvitheten med 14.2 % (FMX) med et utbytte av umagnetisk prøve på 41 %. Maksimal oppnådd hvithet er 71.1 %.
Som ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger både nord og syd for Elverum. Profilene hadde en samlet lengde av over 8 km, og de største beregnede løsmassemektigheter var over 100 m.
Som en del av Blyprosjektets undersøkelser 1969 ble det utført geologisk kartlegging på kartbladene Jordet, S.Osen, Julussa og N.Osen. Det foreligger en preliminær rapport datert 22.07.69 med fire fargelagte kart og en "COMPLEMENTAL REPORT" datert april 1970. Begge er tatt med i denn rapporten 893 B. Fire geologiske kart følger med som seperate bilag.
Etter forespørsel fra Alvdal kommune gjennomførte NGU i 2007 georadarmålinger og grunnboringer ved hovedvannkilden for Alvdal kommune på Gulløymoen. Med bakgrunn i disse undersøkelsene ble det konkludert med at forholdene lå godt til rette for etablering av to nye produksjonsbrønner. Nye brønner ble etablert i 2008.
Det er utarbeidet og beskrevet et grovt klassifikasjonssystem for berggrunnsgeologien i norske kommuner. Klassisfikasjonssystemet er basert på tre "akser"; alder, genese og mineralogi. Systemet er anvendbart på alle norske kommuner, men her er det gitt koder for 159 kommuner fra Østlandet og i Trøndelag som har inngått i en rekke studier i prosjektet "Sammenstilling av geokjemiske og medisinske data i Norge".
Det er ikke skrevet rapport over målingene som var ledd i kvartærgeologisk kartlegging. Målingene foregikk 2 steder. Resultatene er vist i grunnprofiler som samlet har en lengde av 8060 meter. Målingene ble utført i 1979. Kartbilag: 3
Basert på prøvepumpingsresultater, hydrauliske beregninger og geologiske betraktninger sammen med feltbefaring, er sikringssonene fra 0 - 3 anbefalt og angitt i rapporten.
Distribution of rock fragments, grain size and chemical elements of tills in the Lake Mjøsa area, eastern NorwayBjørn A.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Under delprosjektet N5 Naturlige magasineringsområder, har NGU gjennomført flere underprosjekter som samlet skal gi grunnlag for en bedre vurdering av naturlige magasineringsområder langs elvestrengen. Disse arbeidene viser at en med basis i det kvartærgeologiske kartgrunnlaget kan segmentere området i et rutenett på 100m X 100m med basis i oversiktskartet Kvartærgeologisk kart over Hedmark (M 1:250 000).
Bakgrunnsstrålingen på Dovrebanen mellom Trondheim og Oslo varierer stort sett mellom 10 og 25 i/s på den måleskala som brukes av NGU. Syv radioaktive anomalier med styrke 115-155 i/s ble registrert på denne banestrekningen. Omlag 10 km syd for Oppdal ble det registrert en anomali på 115 i/s. Den er sannsynligvis knyttet til skyveplanet for Trondheimsdekket. Denne anomali bør undersøkes nærmere. I Øvre Drivdal og ved Kongsvoll ble det funnet fire anomalier på 125-155 i/s.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til tettstedene Matrand, Skotterud og Magnor i Eidskog kommune.

Pages