Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

349 results
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve pr. 25 km2 innenfor et område på 110.000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4 390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av alle underprøvene innenfor kommunen. Disse 159 samleprøvene ble analysert på 23 syreløselige elementer: Al, Ba, Be, Ca, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Ni, P, Pb, Sc, Sr, Ti, V, Zn og Zr.
Following a request from Rescon Mapei AS, Nord-Odal, to assess the properties of local sand deposits for use in the company's products, NGU carried out investigations on five deposits. The deposits at 7 Slettholen, 10 Snekkermoen, 12 Moajorder, 15 Knapper and 16 Prærien in Nord-Odal have been examined and sampled. Grain distribution analyses have been carried out on material from all five deposits, as well as alkali reactivity analyses from three of the occurrences.
Som et ledd i Blyprosjektets undersøkelser 1971 ble det foretatt oppfølgning av bekkesedimentanomalier på overnevnte kartblad. Målsettingen med undersøkelsen var: - Bekrefte den regionale anomalien - Bringe klarhet i om anomalien skyldes blymineralisering i fast fjell eller hvilke andre faktorer som er årsak til anomalien. Ved utvelgelse av anomalien er det lagt vekt på: Bly-innholdet i prøven og naboprøvene, Fe- og Mn-innholdet i prøven (e), bekkens størrelse og geologisk bosetting.
Som en del av blyprosjektets undersøkelser 1971 er det foretatt geologisk kartlegging i Galåfeltet. I feltet er det få blotninger og mangel på gode profiler gjør det vanskelig å lage en lithostrategrafisk oppstilling. Blymineraliseringen opptrer i den midtre sonen i Vardalsansteinen både som impregnasjon og på sprekker. Vardalsandsteinen er i de mineraliserte partier spesielt fyllosilikatfattig.
Undersøkelsene var en del av NGU's blyprosjekt, og det henvises til rapporter over tidligere målinger i området: NGU nr. 1038/3A, Galåfeltet og NGU nr. 1103/1A, Osenfeltet. Hensikten med IP-målingene var hovedsaklig å foreta en videre undersøkelse av tidligere påviste anomalier bl.a. med henblikk på eventuelle boringer. VLF-målingene ble utført som forsøk på å kartlegge skyvesonens utgående. De utførte IP-målinger ga sikrere holdepunkter i den videre prospektering.
Rapporten omfatter vurdering av utførte grunnvannsstandsmålinger i forbindelse med en eventuell påvirkning fra oppdemning av Glomma ved Siva-anleggene på Kongsvinger.
Forkortet: This study represents an evaluation of Norwegian kyanite quartzite occurrences as potential deposits of high purity quartz raw material. Kyanite quartzites are rare fine-grained with 70 to 85 vol. % quartz and > 15 vol. % kyanite (Al2SiO5) which occur in Proterozoic supracrustal rock units. Kyanite quartzites form stratiform lens-shaped bodies, which can extend several kilometers.
Etter forespørsel fra firma Johansen Granitt A/S, Sarpsborg, har NGU utført geofysiske målinger ved et trondhjemitt-brudd i Tolga kommune, Hedmark. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge dyp til fjell i nærheten av eksisterende bruddområder, som et ledd i planlegging av videre drift. Geofysiske metoder som ble anvendt var georadar og refraksjonsseismikk. I området like vest og SV for bruddet er dyp til fjell i størrelsesorden 4-6 m.
Inneholder resultatene og vurderingene av prøvepumpingsforsøket fra 8" rør- brønn, anlagt i løsavsetningene på Grasmo 1981.
Bruk av varmepumper basert på opp-pumpet grunnvann til varme- og kjøleformål er lite brukt i Norge. I samarbeid med NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har NGU (Norges geologiske undersøkelse) laget et kart over grunnvarmepotensialet i løsmasser i Elverum. Kartet er laget på bakgrunn av eksisterende data som kvartærgeologisk kartlegging, geofysiske målinger, grunnvannsundersøkelser og resultater fra HYDRA-samarbeidet (forskningsprogram om flom initiert av NVE i 1995).
Forkortet sammendrag. I samarbeid med Våler kommune har NGU utført georadarmålinger i området rundt grunnvannsbrønnene for Braskereidfoss vannverk. Hovedområdet er begrenset til maksimum 500 m fra brønnene, men i tillegg er det målt et 1 km langt profil 750-1000 m nordafor. Målingene omfatter totalt 12 profiler med samlet lengde vel 4 km. Formålet var å kartlegge løsmassefordelingen og grunnvannsforholdene for å få et bredere grunnlag for vurdering av sikringssoner rundt brønnene.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1996 utført georadarmålinger på en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Åmot, Elverum og Åsnes. Formålet med målingene var å kartlegge lagdeling, mektighet og sammensetning av løsmasser langs vassdraget, og å se på variasjoner i sammensetning både lokalt og mellom de ulike områdene. Denne rapporten er begrenset til målingene i Åmot kommune og omfatter 7 profiler med samlet lengde nær 2,2 km.
I området finnes gneisbergarter gjennomsatt av hyperitt- og gabbrolegemer. Høgberget danner et slikt hyperitt-gabbrolegeme. Gabbrolegemet deles inn i tre adskilte kropper grunnet kornstørrelsesvariasjon (fin-, middels- og grovkornet gabbro). Hyperitten brytes i den nordvestre del av Høgberget av Braskerud Stenindustri. I den finkornete gabbro finnes det i noen grad årer som ødelegger steinen, men det finnes også renere partier.
Etter oppdrag fra Folldal Verk A/S utførte NGU sommeren 1966 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et 760 km2 stort område mellom Dombås og Hjerkinn. Den sydvestligste delen av dette området, ca. 500 km2, behandles i denne rapporten. Den resterende del av området behandles i rapport 685 B. Prøvene ble analysert på Cu, Ni, Zn og Pb. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av undersøkelsen.
Vang kommune har prioritert fem områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/pers/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som mulig, god og dårlig. Ved forsyningsstedene Bjørgedalen, Bergsetbakken, Sagsveen/Urstad og Ilseng er det mulig med grunnvannsforsyning fra fjell og løsmasser. Ved Skjeset er det mulig fra løsmasser.
Elektromagnetiske sonderinger på jordskorpen ved Trondheim og Dombås viser virkningen fra et elektrisk ledende sjikt mellom skorpe og mantel i 50 km dyp. Denne sjiktningen i mantelen avviker fra en "normal" tilstand, der den elektriske motstanden synker jevnt fra skorpen og nedover. Målinger på jordskorpen i Finland (Baltic Shield) viser et bedre "normalt" forløp av den elektriske motstanden.
Som en del av Blyprosjektets undersøkelser 1972 ble det foretatt oppfølging av bekkesedimentanomalier på overnevnte kartblad. Målsettingen med undersøkelsene var: - Bekrefte/avkrefte den regionale anomalien - Bringe klarhet i om anomalien skyldes blymineralisering, eller hvilke andre faktorer som er årsak til anomalien. Undersøkelsene ble foretatt med blokkleting, geologiske observasjoner og geokjemisk prøvetaking av sedimenter og jord. Tilsammen ble anomale områder undersøkt og beskrevet.
(Forkortet) I forbindelse med prosjektet "Miljøvennlig boligbygging i Os sentrum" utførte NGU i november 1999 grunnboringer i 7 utvalgte lokaliteter. Formålet med undersøkelsene var å klarlegge hvorvidt uttak av energi fra grunnvann gjennom varmepumper, kunne benyttes ved oppvarming av 20 eneboliger i foran omtalte prosjekt. I alle borhull ble det på undersøkelsestidspunktet (november 1999) registrert en grunnvannstemperatur 5.5-7.0 grader celcius.
Reinslia forekomsten i Folldal har tidligere vært drevet som klebersteinsfore- komst. Talken i Reinslia forekomsten har et tykt talkinnhold, varierende mellom 80 og 95% talk. Hvitheten på råmaterialet varierer, men vanlig hvithet er 60-67%. Andre mineraler i bergarten er magnesitt, kloritt og magnetitt. Magnetittinnholdet er relativt høyt og hat stor betydning for hvitheten på nedmalte produkter. Talken kan forbedrres i kvalitet opp til hvithet 76% med ca.
En tankbil med olje hadde veltet, og olje hadde forurenset 3 brønner. Ny vannkilde, borebrønn i fjell, ble tatt ut.
Trysilsandstein dekker store arealer i Ljørdalen. Partier av ssandsteinen opptrer med en rødfarge som gjør den attraktiv med tanke på natursteinsdrift. Det finnes to nedlagte brudd på den røde sandsteinen i Ljørdalen (Skorabruddet & Steinbrottet), begge på Statskogs eiendom. Tilsvarende sandstein finnes bl.a. i Mongsbodarna i Sverige hvor firmaet Wasasten har en betydelig produksjon av naturstein.
Vannforsyning til samfunnshus og endel oppsittere fra kilden.
Alvdal kommune har prioritert ett område hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Alvdal kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til det prioriterte området i god, mulig og dårlig.
Forslag til seismiske undersøkelser og undersøkelsesboringer for å bringe på det rene grunnvannsmulighetene for å forsyne deler av Vang kommune. Forekomstens koordinater: 14 47
Terningmoen leir skal rustes opp, og i den anledning er det ønsket å gjennomføre en undersøkelse med tanke på oppvarming ved hjelp av oppumpet grunnvann mot varmepumpe. I perioden 1. april til 20. juni 2003 har det derfor vært foretatt prøvepumping av en Ø 270 mm rørbrønn på Terningmoen. Brønnen ble først pumpet med et uttak på 20 l/s. Uttaket ble senere økt til 26 l/s.
Sommeren 1981 ble geokjemiske anomalier på uran i bekkesedimenter på ti 1:50 000 kart i fjellkjederanden i Syd-Norge fulgt opp. Med dette er opp- følgingen av urananomalier på de 25 1:50 000 kart som omfattes av Bly- prosjektet fullført. De ti kartbladene ligger langs svenskegrensen mellom Stugusjø og S.Osen. Radiometriske profiler i Kvitvoladekket på kartblad Engerdal ble målt. De sterkeste urananomalier som er fulgt opp i fjellkjederanden skyldes alunskifer i umiddelbar nærhet.
Materialet til denne undersøkelsen består av aktive og uorganiske bekkesedi- menter (-0.18 mm), innsamlet fra 4 411 lokaliteter i Oppland og Hedmark. Prøvene er analysert på Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe og V. Resultatkartene, fremstilt etter glidende middel prinsippet, viser klare regionale mønstre. Prøvene fra Østerdalen har lavere metallinnhold enn prøvene fra Valdres-distriktet.
I denne rapporten gis det resultater fra et utlutingsforsøk utført på 38 bekkesedimentprøver. Prosentandelen av det totale elementinnholdet i prøvene som går i løsning når salpetersyre benyttes som ekstraksjonsmiddel er bestemt. Salpetersyre trekker ut fra 1,2 % til 100 % av Cu-, Zn-, Pb-, Ni-, Co-, V-, Mo-, Cr-, Ba- og Sr-innholdet i de undersøkte prøvene. Forskjellene skyldes elementenes ulike opptredelsesform. 80-100% av det totale Mn-innhold går i løsning.
Formålet med undersøkelsen var å få et svar på utbredelsen av klebersteins- forekomsten nær et område med tidligere drift (nedlagt p.g.a. arkeologiske funn). Forekomsten ved Bubakk har kleberstein av meget god kvalitet. Det er synlig materiale for noen få års drift. For å få mer greie på kleberstein- ens utbredelse, kan geofysiske målinger være nyttige. Forundersøkelser av materialet i og omkring klebersteinsberget viser at magnetometri kan gi resultater, men ikke gravimetri.
Rapporten inneholder kvartærgeologiske kart i M 1:10 000 og M 1:50 000 med generell beskrivelse utarbeidet i forbindelse med Kongsvingerprosjektet En del seismiske målinger som ble utført i forbindelse med kartleggingen er også gjengitt.
Det kvartærgeologiske fylkeskartet i M 1:300 000 er basert på tidligere kartlagte områder i M 1:50 000, og en enklere kartlegging basert på flyfototolkning i 2004–2009 i resten av fylket. I rapporten her gis en kort oversikt over den kvartærgeologiske historien som er mest relevant for fylkeskartet og dets innhold, samt omtale av de ulike løsavsetninger og spor etter spesielle geologiske hendelser.
Uttalelse om slamdeponering fra Norsk Hydro på Magnor. Slamdeponeringen er tenkt innen influensområdet for grunnvannsuttaket. Dette kan ikke tilrådes.
Rapporten omfatter resultater av grunnundersøkelser i pkt. 20 ved Prestsjøen, Rena. Videre en vurdering av forholdene med tanke på anleggelse av ny grunn- vannsbrønn i løsmateriale, og til slutt en anbefaling med hensyn til plassering og utforming av denne.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 118 lokaliteter på kartblad 2018 III Elvdal. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:200 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
I Kongsvinger - Skarnes - Elverumtraktene skulle der utføres kvartærgeologiske og hydrologiske undersøkelser i tilknytning til forskjellige forurensningsproblemer. NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger for å finne grunnvannsspeil samt tykkelsene av løsmasselagene. Målingene forløp tilfredsstillende. Seismogrammenes kvalitet ble jevnt over god.
Grus- og pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register, etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed gi grunnlag for en helhetlig vurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusfore- komstene. Feltregistreringene er utført på øknonmisk kartverk i målestokk 1:20 000. Resultatene presenteres i form av tekst, kart og tabeller. Det foreligger 7 sand- og grusressurskart i målestokk 1:50 000 (M711) i Tynset kommune.
Undersøkelsesboringer er utført September 1986, i forbindelse med utlegging og framtidig vannbehandling fra grunnvannsforekomsten på Granli.
Tolkning av refraksjonsseismiske data samlet inn som en del av forundersøkelsene for samarbeidsprosjekt mellom Statens Vegvesen og Jernbaneverket langs Mjøsa, viste til dels store sprik i resultatene. NGU har, som et ledd i prosjektet Forbedrede Forundersøkelser for Tunneler, retolket data fra tre profiler med to andre teknikker. Metodene som er sammenlignet i denne rapporten er Hagedoorns +/- metode (tradisjonell metode), GRM- metoden (automatisk tolkning) og Tomografisk Inversjon.
Det foreligger ingen rapport over målingene, men det er tegnet oversiktskart og grunnprofiler som viser hvor det ble målt og hvilke løsmassetykkelser som ble funnet. Grunnprofilene er påført registrerte lydhastigheter. Målingene var ledd i den kværtærgeologiske kartlegging. Det ble målt i alt 3090 meter fordelt på 7 profiler. Profilet ved Granli ble målt på tvers av profil 7 som ble målt i 1981, jfr. oppdrag nr. 1871. Målingene ble utført i 1982. Kartbilag: 4

Pages