Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

349 results
I et samarbeid med JORDFORSK har NGU utført ca. 2.5 km profilering med geo- radar på Kvesetenga ved Flisa. Hensikten med dette var å se om metoden kunne gi informasjon om løsmassenes oppbygging i området. Maksimal penetrasjon ved målingene var opp mot ca. 18 meter. På en nedre terrasse nede ved Glomma var penetrasjonen meget lav. De fleste påviste reflektorer er nær horisontale. Profilering over et myrområde har gitt en skarp avtegning av myrbunn fra 0 til ca. 5,5 meters dyp.
Formålet med undersøkelsen var å påvise bergarter som kan brukes til betongproduksjon innen en økonomisk forsvarlig transportavstand fra en løsmasseforekomst ved Alma i Tynset. - Det er foretatt flyfotostudier, og kartlegging i marka med prøvetaking. - Materialet kan ut fra de foreliggende analyser fra alle lokaliteter anvendes som betongtilslag til vanlige kvaliteter opp til B-300. - Bergarter med tilfredsstillende krav ligger i et grønnsteinsbelte på nord og sydsiden av Tronfjell.
Rapporten omfatter forslag til plassering av peilrør for opptak av vannstandskart i forbindelse med grunnvannsuttak ved rørbrønn i løsavsetning.
Grue kommune har prioritert 1 område hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Grue kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på gjennom- gang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig. Vurdering av grunnvannsmuligheter for det vurderte området har gitt som resultat: Grue - mulig.
Nedsetting av peilerør i forbindelse med utbyggingen av Strandfossen.
Prosjektet tar sikte på å utgi et moderne geovitenskapelig atlas og databank til bruk ved prospektering for mineralressurser og i vurderingen av miljø- og geokjemiske problemstillinger innenfor et belte som strekker seg fra Vest- Norge til den østre grensen av Finland. Nord- og sydgrensene for prosjekt- området treffer kysten ved henholdsvis De syv Søstre og Stad. Forslaget inneholder ni delprosjekter: 1) Data.
Som en del av prosjektet "Aksjonsplan for utvikling av geoturisme i Nord- Østerdal og Rørosområdet", er potensielle lokaliteter for bruk i geoturisme- sammenheng registrert og kort beskrevet. Lokalitetene er vurdert ut i fra særegenhet og opplevelseskvalitet kombinert med tilgjengelighet og synlighet. Totalt er 101 lokaliteter omtalt. Denne registreringen er ment som et grunnlag for videre utplukk og presentasjon av geologien kombinert med andre opplevel- sestilbud i regionen.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlaget for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlaget for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styren, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger lagns et 1600 m langt profil i lia ovenfor et hytteområde ved elva Skvaldra. Hensikten var å skaffe data om overdekkets mektighet og sammensetning, spesielt med sikte på øket forståelse av vanntransporten i undergrunnen. Tykkelsen av løsmassene varierte mellom 0 og 20m. På større partier ble det registrert hastigheter som svarer til tette morenemasser.
Uttak av borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til enebolig og vanning av grønnsaker.
I forbindelse med en mulig utbygging av et servicesenter på oppsiden av grunnvannsuttaket på Myrstad er det i løpet av 1986 utført boringer, peilinger og seismiske målinger for klarlegge vannkildens influensområde.
Vurdering av skade på brønn.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register, etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser og dermed gi grunnlag for en helhetlig vurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusfore- komstene. Feltregistreringene er utført på økonomiske kartverk i målestokk 1:20 000. Resultatene presenteres i tekst, kart og tabeller. Os kommune er godt forsynt med sand og grus.
Kartlegging av grunnvannsforholdene ved Kongsvinger Vannverk. Forslag til klausulområder.
Grunnvannsforsyning til 13 husstander Braskereidfoss.
Som et ledd i den regionale kartleggingen av fjellranden ble det sommeren 1969 prøvetatt bekkesedimenter på Kartbladene: Engerdal, Engeren, Jordet, Sør Osen, Julussa og Nore Osen. Alle kartblad unntatt Nore Osen gav inter- essante blyanomalier. På de øvrige fem kartbladene ble det på bakgrunn av de regionale geokjemiske resultatene sammenholdt med de geologiske og geofysiske kart skilt ut 26 geokjemiske anomalier, samt et større område med flere geo- kjemiske anomalier på kartblad Engeren.
Som en del av Blyprosjektets undersøkelser 1969 er det i Osenfeltet utført følgende: - Geologisk kartlegging - Slingrammålinger - Prøvetaking av bekkesedimentet - Prøvetaling av mineraljord og humus Undersøkelsene førte fram til funn av tildels rik blymineralisering i en blålig grovkornet sandstein tilhørende underkambrium. Området er lovende med hensyn til malmmulighetet av økonomisk interesse, og undersøkelsene i felt bør fortsette.
Undersøkelsene skulle belyse om det grunne parti i Mjøsa utenfor Biri skyldes en fjellterskel eller om det kunne dreie seg om betydlige løsavsetninger, som muligens kan få økonomisk interesse. Feltarbeidet ble utført i tidsrommet 27. juni - 22. juli 1977.
Grunnundersøkelser i forbindelse med fellesvannverk for ca. 10 opp- sittere. Forholdene lite egnet for uttak av grunnvann fra løsmasser. Vann- kvalitet dårlig ( myr ).
Oppgaven var å fastslå dypet ned til fjell under den prosjekterte vei - broforbindelse mellom Sund på Helgøya og Nes på fastlandet. Undersøkelsen ble utført etter refraksjonsmetoden. Opplegget tok sikte på å fastlegge fjellets relieff i store trekk. Opptakene har gitt gode diagrammer som indikerer ett enkelt forholdsvis homogent sjikt over den faste fjellbunn. Mektigheten av overdekket er funnet å variere mellom 12 og 20 meter. Et grafisk nøyaktighetsoverslag gir som maksimal usikkerhet + 2 m.
An airborne geophysical survey with ground follow-up work has been conducted in the Løten area with the intention og mapping the radon gas hazard from the alum shales in the region. The survey was conducted in two phases, with the first phase being the air- borne survey. In this phase, the shales were located with combined electro- magnetic and radiometric measurements.
Som et ledd i Blyprosjektets undersøkelser er 26 bekkesedimentanomalier fulgt opp på overnevnte kartblad. Målsettingen med undersøkelsen var: - Bekrefte den regionale anomalien og å skaffe et mer detaljert bilde av sekundær-dispersjonen. - Komme til klarhet i hvilke geologiske enheter, evt. geokjemiske faktorer, som i hvert tilfelle er årsaken til de forskjellige geokjemiske anomaliene. - Vurdere den aktuelle geologiske enhetens form, mektighet, utstrekning og mineralogi/geokjemi.
Som et ledd i Blyprosjektets undersøkelser av bly i fjellranden ble tre om- råder valgt ut for metodestudier. Et av disse var sparagmitt-området i den nordlige del av kartblad Lillehammer 1817 II. De elektromagnetiske flymålinger, utført i 1969, viste her et eiendomlig ano- malibilde med en rekke EM-anomalier på den sydlige del av kartbladet. Innenfor dette område er det foretatt følgende undersøkelser som er beskrevet i denne rapporten: - Fotogeologisk tolkning av flybilder (NGU-rapport nr.
Undersøkelsesboring og pumpeforsøk i forbindelse med grunnvanns- forsyning til Ausmarka. Resultatene av undersøkelsene ikke gode. Det er for høyt jern-innhold. Det er foreslått andre områder, blandt annet Skullerudtangen som virker gunstig.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning til Morterud Vannverk.
På oppdrag fra "Prosjekt Kaldvesla" v/Didrik Rønning har NGU gjort en kart- legging og kvalitetsvurdering av grunnvannskilder. Kildene ligger innenfor grensene til Gammeldalen naturreservat, ca. 10 km øst for Tynset sentrum. De utførte undersøkelser vil danne grunnlaget for en eventuell godkjenning av kildene for tapping av mineralvann/kildevann.
"Forbedrede forundersøkelser for tunneler" (ForForUT) er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse. Målet med samarbeidsprosjektet er å videreutvikle forundersøkelser slik at en med større sikkerhet kan forutsi problemer en kan møte ved tunneldriving i forskjellige geologiske miljø. Prosjektet har følgende definerte delmål: 1.
Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste kalksteinsprovinsene med tilhørende forekomster innenfor GEOS-området. Det er 4 områder med forekomst av kalksteiner der det har vært drift tidligere: Totenområdet, Lunnerområdet, Oslo-Drammen-Holmestrandområdet og Skien-Langesundområdet.
Rapporten er en kvartærgeologisk beskrivelse til de tre kartblad Ringebu, Vinstra og Skåbu, felles for disse fordi de kvartærgeologiske forhold bør ses i nøye sammenheng. Den er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske dannelser med størst vekt på jordartene og deres egenskaper og anvendelse.
Rapporten skal benyttes for å klausulere vannverket og beskrive prøvepumpingen som ble utført i mars 1997.
Som del av ORMEL-prosjektet ble det høsten 2015 utført 2D resistivitets- og georadar-undersøkelser ved Elverum sentrum og Ydalir. Målet med undersøkelsene er å kartlegge hvor mye grunnvann, og derav energi som kan hentes ut fra løsmasseakviferen i dette området. Området ved Ydalir og Elverum er en svært homogen glasifluvial og stedvis eolisk avsetning hovedsakelig bestående av sand.
Rapporten redegjør for NGU's aktivitet i Kongsvinger kommune i 1981 innenfor "Kongsvingerprosjektet". Videre er planene for 1982 med budsjettforslag gjennomgått. NGU tar sikte på å fullføre den kvartærgeologiske kartlegging i M 1:10 000, opprette et sand- og grusregister, samt utarbeide et kartverk "Grunnvann i løsavsetninger" for Kongsvinger kommune. Dessuten er det vedlagt en orientering om ingeniørgeologiske kart.
Stor-Elvdal kommune har prioritert 4 områder hvor muligheter for grunn- vannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/ person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Stor-Elvdal kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Rendalen kommune har prioritert 5 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Rendalen kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjen om Rendalen kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på I rapporten klassefiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig. Vurdering av grunnvannsmuligheter i de prioriterte områdene har gitt som
Vurdering av grunnvannsforsyning til Østby tettsted.
Materialet til denne undersøkelsen består av aktive uorganiske bekkesedimenter innsamlet fra 1 319 lokaliteter i Oppland, Hedmark og Østfold. Prøvene er analysert på Si, Al, Mg og Ca. Resultatkartene, fremstilt i målestokk 1:500 000, viser klare regionale mønstre for de fleste av hovedelementene. Prøvene fra Gudbrandsdalen og Nordre Valdresdistriktet viser høyere metallinnhold enn prøvene fra resten av det prøvetatte området. Forskjellene er mest fremtredende for elementene Ti, Mg og Ca.
Plass for et suppleringsborhull ble tatt ut.
Rapporten er en beskrivelse til de kvartærgeologiske kart Rondane og Atnsjøen M 1:50 000. Beskrivelsen er felles for disse to karter fordi de bør sees i sammenheng. Kartene er utarbeidet som grunnlag for kvartærgeologiske oversiktskart Jotunheimen, M 1:250 000 trykt som kart 1:50 000, som tilsammen dekker oversiktskart i serien 1501. Feltundersøkelsen ble hovedsaklig utført i 1975-76 og 78, men det forelå på forhånd så meget kartmateriale, særlig av J.

Pages