Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

349 results
Som et resultat av blyprosjektets undersøkelser 1970 ble det funnet en bly- forekomst i Osendekket ved Galåa ca. 12 km syd for Rena. I forekomsten er det foretatt geologisk kartlegging, geokjemiske undersøkelser med prøvetaking av bekkesedimenter og jord og geofysiske målinger (IP). I 1973 ble det boret 6 hull med hensikt å: 1) få bedre kjennskap til den lithostrafiske utviklingen og 2) fastslå hvor store blygehalter i fast fjell som de geofysiske og geo- kjemiske anomaliene svarte til.
Som en del av blyprosjektets undersøkelser 1973 ble det foretatt oppfølgning av bekkesedimenter på kartbladene Løten og Bruflat. Hensikten med undersøkelsene var: - Bekrefte/avkrefte den regionale anomalien - Bringe klarhet i om anomalien skyldes blymineralisering, eller hvilke andre faktorer som er årsak til anomalien. Undersøkelsene ble foretatt med blokkleting, geologiske observasjoner og geokjemisk prøvetaking av sedimenter og jord. Tilsammen ble 12 anomale områder undersøkt og beskrevet.
Rapporten gir en oversikt over arbeidet innen NGU's Blyprosjekt langs den kaledonske fjellranden i S.Norge fra starten 1969 til 1974. Formålet med prosjektet har vært: Malmleting, geologisk og geokjemisk kartlegging og metode utvikling og forskning. Arbeidsmåten innen prosjektet har vært: - Regional geologisk kartlegging og prøvetaking av bekkesedimenter - Oppfølgning av ano- malier med geologisk kartlegging, blokkleting, geofysiske målinger og prøve- taking av sedimenter og jord.
I forbindelse med noe høyt jerninnhold i sørlige del av grunnvannsforekomsten på Granli, vurderes metoder for avjerning. Metoden som ser ut til å slå best an er Vyrmetoden. Andre metoder er kunstig infiltrasjon og reinfiltrasjon via bassenger.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell " er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske under- søkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
I samarbeid med vegkontoret i Hedmark utførte NGU i 1990 undersøkelse av mulige pukkforekomster i området mellom Hamar og Elverum.
Befaringen er foretatt i tidsrommet 20/8-21/8-1968 av statsgeolog Gvein. Oppdraget, en undersøkelse av skifer og andre bergarter av mulig økonomisk verdi, er gitt i brev av 12/2-68 fra disponent E. Mathiesen, Atnoset. Resultat: Litteraturstudier og feltundersøkelser av bergartene innen A. Mathiesen & Co. A/S eiendommer i områdene Atnsjøen-Sollia og Atnoset- Bjørånes med henblikk på økonomisk utnyttelse gir et negativt resultat.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Mo, Ni, Pb, V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register, etablert for å gi en oversikt over sand- og grusforekomster, og dermed gi et grunn- lag for en helhetlig vurdering av alle interesser knyttet til disse forekom- stene. Feltregistreringen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20.000 Resultatene presenteres i form av tekst, tebeller og sand- og grusressurskart i målestokk 1:50.000. Rendalen kommune er godt forsynt med sand og grus til byggetekniske formål.
Radiometriske bilmålinger er utført på 18 kartblad i Nord-Oppland. Av disse er 10 kartblad ferdigmålt. Det ble registrert 46 anomalier på kartbladene, ingen sterke. I prekambriske områder ble det registrert 12 anomalier. De øvrige 34 anomalier ligger i senperkambriske og i kambrosiluriske sedimenter. I Jotunheimen eruptivbergarter ble det ikke registrert noen anomalier. Området virker lite interessant for uranprospektering.
Omfatter ombygging eventuelt flytting av grunnvannsanlegget på Braskereidfoss.
Prøvepumping med uttak 1500 l/min fra skråbrønn på Gulløymoen har pågått i tidsrommet januar - oktober 1992. Vannanalyser fra perioden viser meget gode resultater, og forekomsten anbefales utbygd som fremtidig vannkilde for Alvdal tettsted. Det er besluttet å sette ned ytterligere en skråbrønn i motsatt retning til eksisterende.
Forundersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning til Dalsbygda fra løsavsetningene langs Vangrøfta. Positive resultater fra undersøkelsene i Håkonskroken.
Vannforsyning til stasjonen løses ved fjellboring. Anbefalt dybde ca. 200 m. Det er boret tidligere, men for grunt, ca. 150 m. Det er ca. 30 m. teledyp.
Vurdering av grunnvannsmektigheten i fjell og løsmasser til Mesnali tettsted.
Åmot kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Åmot kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er baesert på over- siktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Bekkesedimenter fra 72 lokaliteter i Solør er analysert på arsen og gull. Det er liten variasjon i arsengehalten i området, men for gull er maksimum 434 ppb og gjennomsnitt 5 ppb. Ingen områder peker seg ut som høyområde, men lokaliteten med høyest gullverdi er omgitt av flere forkastninger med to forskjellige retninger.
To undersøkelsesboringer på Kjellmyra i forbindelse med en eventuell grunn- vannsforsyning til Flisa.
Rapporten omfatter undersøkelsesboringer på Grindalsmoen i forbindelse med flytting av nåværende grunnvannsinntak på Vesta.
Oppgaven gikk ut på å bestemme overdekkets mektighet på et sted hvor Folldal Verk A/S var i ferd med å føre en stigort fra en grubegang frem i dagen. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger langs et profil av ca. 120 meter lengde. Målingene tyder på at overdekkets mektighet varierer mellom 6 og 10 meter.
Etter oppdrag fra Vegkontoret i Oppland ble det utført pukkundersøkelser mellom Lillehammer og Brumunddal. Fire bergartsprøver ere analysert og vurdert for anvendelse til bygge- tekniske formål. Løsmassemektigheten i området begrenser muligheten for å finne egnede uttakssteder.
I forbindelse med en vurdering av vannresurser var det av betydning å få bestemt mektigheten av løsavsetningene. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Det er ikke skrevet rapport over målingene, men det er tegnet oversiktskart og grunnprofiler som viser løsmassetykkelser og lydhastigheter. I 1972 ble det også utført seismiske målinger i det samme området, jfr. NGU Rapport nr. 1135. Målingene ble utført i 1979. Kartbilag: 2
Den vestlige fjerdedel av kartbladet er kvartærgeologisk kartlagt og be- skrevet. Dette utgjør NGU's andel av et samarbeidsprosjekt mellom Fylkeskart- kontoret i Hedmark, Norges Landbrukshøgskole og NGU. Den dominerte jordart i området er morene, denne er på kartet inndelt etter tykkelse. Morenematerialet er rikt på sand og grus. Siltinnholdet er stort sett mindre enn 25 %. Leir mangler. Materialet egner seg til slitelagsmasser på skogsbilveger, men en må regne med teleproblemer.
Det er foretatt prøveboring etter grunnvann ved Depleflya med tanke på ny forbruksvannkilde til Dalen vannverk. Forundersøkelsene er positive mht. kapasitet og kvalitet, og det anbefales nedsatt to brønner for prøvepumping, som senere kan fungere som produksjonsbrønner.
På oppdrag fra Våler kommune har Norges geologiske undersøkelse gjennomført en prøvepumping av Braskereidfoss Vannverk. Under pumpeforsøket er det regi- strert en tilnærmet lik avsenkning i peilerørene som ligger innen en radius på 110 m fra pumpebrønnene. I peilerørene som ligger utenfor er det ikke registrert noen avsenkning. En gjennomsnittlig radius for 60 døgns oppholds- tid er beregnet til 160 m.
I forbindelse med utvidelse av brønnparken til vannverket på Granli har NGU gjennomført grunnundersøkelser i et område på østsiden av Vingersjøen. Det er utført geofysiske undersøkelser (2D resistivitet og georadar) samt grunnboring med nedsetting av undersøkelsesbrønner for uttak av sediment- og grunnvannsprøver.
Muligheter for grunnvannsforsyning er vurdert for i alt 55 forsynings- steder i 16 kommuner i Hedmark. A-kommunene er Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Ringsaker, Stor-Elvdal, Tolga og Åmot med tilsammen 26 prioriterte forsyningssteder. B-kommunene er Elverum, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stange, Sør-Odal og Vang med tilsammen 29 prioriterte forsyningssteder. Resten av kommunene i Hedmark har ikke prioritert forsyningssteder.
The main objective for the prosject is to develope a geochemical method for exploration of ores associated with granitic rocks. Oxidates were sampled in streambeds and lakes from 129 localities in Southeastern Norway. 65 of these localities are situated in the northern Oslo Graben. The samples were examined mineralogically and chemically by a variety of methods. Geochemical maps of the element content in oxidates show regional distribution patterns for several elements.
Antall profilkilometer 6000. Målt areal 2300 km2. Profilavstand 400 m. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1966. Jfr. 687 A. Prosjektleder H. Håbrekke.
Målingene under oppdrag 800 foregikk i flere omganger. Det ble i alt målt 18750 profilkilometer som svarer til målt areal 9375 km2 ved profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1966 og 1967. Jfr. oppdrag 518. Prosjektleder H. Håbrekke.
Antall profilkilometer 1700. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Uttalelse om slamdeponering fra Norsk Hydro på Magnor. Slamdeponeringen er tenkt innen influensområdet for grunnvannsuttaket. Dette kan ikke tilrådes.
I forbindelse med kvartærgeologiske undersøkelser er det utført georadar- og refraksjonsseismiske målinger i to områder i Rendalen, Hedmark. Ved Fiskvik er det ved graving påvist moreneavsetninger over lagdelte avset- ninger. Georadarmålingene har vist at moreneavsetningene kan være 4-5 m mektig. Under disse sees tydelig skrålag i masser avsatt før siste isavsmeltning. Disse massene er dominert av grus.
Omhandler to alternative løsninger for grunnvannsforsyning. Det ene er infiltrasjon fra Otta elv i løsmassene, og det andre er fra Otta's delta i Lomnessjøen. Alternativ med infiltrasjon fra Otta ble anbefalt.
NGU har gjort borehullslogging i et 817 m dypt kjerneborehull ved Hamar Flyplass. Hensikten var å måle temperaturgradienten i kambrosilurbergartene ned til underliggende grunnfjell. I tillegg ble det foretatt geofysisk logging i hullet for å kartlegge berggrunnens fysiske egenskaper. Det ble målt resistivitet, lydhastighet, naturlig gammastråling, ledningsevne i vann, pH, Eh, O2 og NO3. Målingene viser en ca 200 m tykk lagpakke med høy gammastråling som stammer fra svartskifer/alunskifer.
Folldal kommune har prioritert 3 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig, og dårlig. Folldal kommune er en A- kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Det er foretatt en samordenet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkesle av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne, som har vært Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders (NDRs) viktigste restaureringsbrudd gjennom en årrekke. Undersøkelsene har hatt som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av steinuttak som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til sporene etter grytedrift fra før-romersk jernalder.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 194 lokaliteter på kartblad 2018 II Engeren. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:200 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Befaringen ble utført på oppdrag av Det kongelige departement for industri og håndverk. Geologisk ligger forekomsten innenfor det store sparagmittområdet som består av lagdelte bergarter, vesentlig kvarts-feltspatbergarter. Forekomsten utgjør neppe grunnlag for anleggelse av større skiferdrift, grunnet tildels tyktspaltende bergarter, foldninger, ujevne og urene helle- flater. Før eventuell drift må forekomsten opprenskes grunnet urdannelse.

Pages