Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

349 results
Rapporten gir resultatene fra undersøkelser av forekomster av trondhjemitt og øyegneis som naturstein innen kommunene Oppdal, Folldal og Dovre i et samarbeidsprosjekt med Hjerkinn Næringsselskap A/S. De befarte trondhjemitt-forekomster viser seg generelt å være for oppsprukket, og flere hadde også et for mørkt utseende. Ingen potensielle forekomster er påvist, men noen ganger gjenstår å undersøke.
Oppdraget omfattet befaring med prøvetaking av fast fjell for tilslagsmateriale samt etterfølgende analysearbeid ved laboratoriet. Det ble i alt tatt 38 prøver for mekanisk styrke.
Rapporten omhandler påvirkningen i området nord for Prestsjøen på Rena, ved uttak av grunnvann fra løsavsetningene. Uttaket ligger på ca. 2 100 l/min. Prøvepumpingsresultatene skal gi grunnlag for klausulering/sikringstiltak.
Omfatter videre utbygging av grunnvannsanlegget på Braskereidfoss i området øst for Glomma ved Braskereidfoss kraftverk. Vannførende mektighet av løsmateriale er ca. 20 m, med kommunikasjon til Glomma.
Anvist boreplass i godt oppsprukket Vardal sandstein. Videre er kildeutslag ved fot av mulig esker vurdert.
Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1967 geokjemiske bekkesedimentundersøkelser i ett område ved Grimsdalen og ett ved Savalen, tilsammen ca. 450 km2. Prøvene ble analysert på syreløselig cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsene.
Sonderboringer og undersøkelsesboringer er foretatt for å bestemme grunnvannsmulighetene for Alvdal tettsted og for boligkonsentrasjon ved Strømmen nord for Alvdal.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning skole og boligfelt.
This paper deals with some preliminary results concerning the chemical com- position of stream sediments in central southern Norway and the correlation to the prevalence of multiple sclerosis within the same area.
Bilag til NGU-rapport nr. 965 D/Del II.
Vurdering av tiltak for å utbedre vannforsyningen Løsset ved Storsjøen. Se også rapport av 3/5- 76.
Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blitt utført i utvalgte vassdrag i Sør-Trøndelag. De innsamlede data er forsøk veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.
Undersøkelser som omfatter jordbruksbeskrivelse, seismiske undersøkelses- boringer og vannstandsregistrering har blitt gjennomført på Grindalsmoen i forbindelse med godkjenning og utbygging av grunnvannsforsyningen fra Grindalsmoen.
Ca 50 kg kleberstein fra Brennåsen har blitt undersøkt for om mulig framstille hvite talkprodukter. Prøvene ble knust og siktet og en kornstørrelse fra 0.09 til 0.35 mm har gjennomgått tester med magnetisk permroll separasjon. Undersøkelsene har gitt følgende resultater 1) Knusing sikting og lavintensitets magnetittseparasjon forandrer i liten grad hvithet. Permroll separasjon forbedrer hvitheten med 14.2 % (FMX) med et utbytte av umagnetisk prøve på 41 %. Maksimal oppnådd hvithet er 71.1 %.
Som ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger både nord og syd for Elverum. Profilene hadde en samlet lengde av over 8 km, og de største beregnede løsmassemektigheter var over 100 m.
Som en del av Blyprosjektets undersøkelser 1969 ble det utført geologisk kartlegging på kartbladene Jordet, S.Osen, Julussa og N.Osen. Det foreligger en preliminær rapport datert 22.07.69 med fire fargelagte kart og en "COMPLEMENTAL REPORT" datert april 1970. Begge er tatt med i denn rapporten 893 B. Fire geologiske kart følger med som seperate bilag.
Etter forespørsel fra Alvdal kommune gjennomførte NGU i 2007 georadarmålinger og grunnboringer ved hovedvannkilden for Alvdal kommune på Gulløymoen. Med bakgrunn i disse undersøkelsene ble det konkludert med at forholdene lå godt til rette for etablering av to nye produksjonsbrønner. Nye brønner ble etablert i 2008.
Det er utarbeidet og beskrevet et grovt klassifikasjonssystem for berggrunnsgeologien i norske kommuner. Klassisfikasjonssystemet er basert på tre "akser"; alder, genese og mineralogi. Systemet er anvendbart på alle norske kommuner, men her er det gitt koder for 159 kommuner fra Østlandet og i Trøndelag som har inngått i en rekke studier i prosjektet "Sammenstilling av geokjemiske og medisinske data i Norge".
Det er ikke skrevet rapport over målingene som var ledd i kvartærgeologisk kartlegging. Målingene foregikk 2 steder. Resultatene er vist i grunnprofiler som samlet har en lengde av 8060 meter. Målingene ble utført i 1979. Kartbilag: 3
Basert på prøvepumpingsresultater, hydrauliske beregninger og geologiske betraktninger sammen med feltbefaring, er sikringssonene fra 0 - 3 anbefalt og angitt i rapporten.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Under delprosjektet N5 Naturlige magasineringsområder, har NGU gjennomført flere underprosjekter som samlet skal gi grunnlag for en bedre vurdering av naturlige magasineringsområder langs elvestrengen. Disse arbeidene viser at en med basis i det kvartærgeologiske kartgrunnlaget kan segmentere området i et rutenett på 100m X 100m med basis i oversiktskartet Kvartærgeologisk kart over Hedmark (M 1:250 000).
Bakgrunnsstrålingen på Dovrebanen mellom Trondheim og Oslo varierer stort sett mellom 10 og 25 i/s på den måleskala som brukes av NGU. Syv radioaktive anomalier med styrke 115-155 i/s ble registrert på denne banestrekningen. Omlag 10 km syd for Oppdal ble det registrert en anomali på 115 i/s. Den er sannsynligvis knyttet til skyveplanet for Trondheimsdekket. Denne anomali bør undersøkes nærmere. I Øvre Drivdal og ved Kongsvoll ble det funnet fire anomalier på 125-155 i/s.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til tettstedene Matrand, Skotterud og Magnor i Eidskog kommune.
Etter forespørsel fra Alvdal kommune gjennomførte NGU i uke 33/07 og 37/07 georadarmålinger og grunnboringer ved hovedvannkilden for Alvdal kommune på Gulløymoen.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register, etablert for å gi oversikt over tilgjengelige sand- og grusforekomster, og dermed danne grunnlag for en fornuftig forvaltning av disse ressursene. Feltregist- reringen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20.000. Resultatene presenteres i form av tekst, kart og tabeller. Folldal kommune har mange og store sand- og grusforekomster. Med et totalt volum på 260 mill.
Trafikanter på Femunden har hevdet at det øst for Bjørnebergene opptrer om- råder med store lokale variasjoner i magnetisk misvisning. For å undersøke dette ble det på isen målt 3 profiler for å få området magnetisk kartlagt. De magnetiske profiler viser bare en svak stigning i feltet mot øst og kan ikke forklare større avvik i misvisning. Hele kartbladet Femunden ble i 1966 målt magnetisk fra fly og dette bekrefter rolige forhold i området med en svak stigning mot øst.
Rapporten gir en oversikt over Blyprosjektets undersøkelser i Osenfeltet: - Oppfølgende undersøkelser 1969 - Diamantboring og supplerende geokjemiske undersøkelser 1970 - IP-målinger 1972 - Diamantboring og supplerende IP-målinger 1973 I rapporten er det gitt en kort beskrivelse og vurdering av resultatene. Av konklusjonen går det fram at blymineraliseringen som opptrer langs nord- østsiden av Osensjøen er relativt rike, men små.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register, etablert for å gi oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster, og dermed danne grunn- lag for en helhetlig vurdering av alle interesser knyttet til disse forekom- stene. I Engerdal kommune er det mangelfull dekning av økonomisk kartverk. Forekomstene er derfor registrert på kart i målestokk 1:50.000 (M711). Resultatene presenteres i tekst, tabeller og kart.
Rapporten omtaler kort de kvartærgeologiske kart i M 1:10 000 som ble laget av NGU fra Kongsvinger kommune i 1981. Hovedvekten er lagt på omtale av kartenes innhold og nøyaktighetsgrad. To kartblad er ferdig, på et tredje kartblad gjenstår ca. en ukes feltarbeide. Ytterligere tre kartblad er påbegynt, og på disse er ca. en fjerdedel ferdig.
Det ble målt 7 profiler med samlet lengde av 3800 m øst for elva Tysla for å prøve å finne ut om det her kunne ligge de steinmasser som man mener ble spylt ut fra Jutulhogget i sin tid. Det ble beregnet tildels store løsmasse- mektigheter - flere steder over 100 m. Målingene ga ikke klare svar på hvor dyp ura er. Det er endel holdepunkter for å si at morenemassene ser ut for å være betydelig større enn urmassene.
Tolga kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Tolga kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Rapporten redegjør for NGU's aktivitet i Kongsvinger kommune i 1981 innenfor "Kongsvingerprosjektet". Videre er planene for 1982 med budsjettforslag gjennomgått. NGU tar sikte på å fullføre den kvartærgeologiske kartlegging i M 1:10.000, opprette et sand- og grusregister, samt utarbeide et kartverk "Grunnvann i løsavsetninger" for Kongsvinger kommune. Dessuten er det vedlagt en orientering om ingeniørgeologiske kart.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlaget for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er delvis utført på økonomisk kartverk M 1:10 000, og delvis på topografisk kart 1:50 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken og kvaliteten med tanke på betongtilslag.
Målingene var en del av NGU's blyprosjekt. Hensikten med målingene var å få undersøke om det var mulig å få IP-anomalier på et blyførende autoktont sandstenslag beliggende umiddelbart over en prekambrisk granitt. Ved VLF-målingene håpet en å kunne kartlegge en granitthorisont. Ved IP-målingene ble det observert anomalier som høyst sannsynlig skyldes blymineraliseringer. VLF-målingene ga tildels tydelige anomalier på den grafittførende horisont.
Målingene er ment som en komplettering og videreføring av tidligere målinger (Thoresen 1979). De undersøkte områdene består vesentlig av kambro-siluriske, eokambriske og grunnfjellsbergarter. Det er totalt funnet 39 anomalier hvorav en har spesiell interesse. Denne anomalien opptrer i en løsblokk av gneis og aktiviteten er målt til 7500 i/s. Analyseresultatet viser 799 ppm U og 3 ppm Th. Undersøkelsene er et ledd i oppfølgingen av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Utsett av peilerør og gjennomføring av pumpeforsøk i forbindelse med kart- legging av influensområdet for grunnvannsuttaket på Matrand fra løsmassene N for området.
Som et ledd i blyprosjektets undersøkelser 1969 er det foretatt fotogeologiske tolkninger av flybilder over et område nord for Lillehammer.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Antall profilkilometer 7300. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.

Pages