Content type

Publication type

Publication series

Downloadable

Year published

County

4865 results
I forbindelse med vurdering av muligheter for alternativ plassering av brønn ved Leirmo, har NGU foretatt georadarmålinger langs ett profil på halvøya mellom Leira og Bøvra. Profilets plassering er vist i kartbilag -02. Hensikten med undersøkelsen var å få en oversikt over løsmassenes oppbygning og mektig- het. Innenfor det undersøkte området indikeres en begrenset løsmassetykkelse, maksimalt 6-7 m. Reflektormønsteret tolkes som grove masser av stein, grus og sand.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkregisteret samt en vurdering av sand-, grus- og pukkforekomstene for kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
Som en oppfølging av de grunnvannsarbeider som ble utført i 1996 (NGU Rapport 97.059) ble det i 1997 utført 11 sonderboringer/testpumpinger i Varhaugområdet. Målet for disse oppfølgende undersøkelsene var å legge frem et faglig dokumentert og begrunnet forslag for plassering av en fullskala brønn for langtidsprøvepumping. Det ble utført sonderboringer/testpumpinger ved Grødaland, Primstad, Sjoar- skjella, Håbakken, Steinholen, Varhauggårdene og i området mellom Varhaug kirke og Auestadgårdene.
Grunnvannsforsyning til klekkeri, minimum behov 1 000 l/min. - vurdert og frarådet. Lokal grusrygg ved Dingjavatn antas for liten i denne sammenheng. Drikkevann til anlegget kan utføres ved fjellboring.
Rapporten omfatter resultater av vannanalyser tatt i pkt. 1, Vinjarmoen 17. mars 1983. Videre en vurdering av grunnforholdene med tanke på anleggelse av ny grunnvannsbrønn for Vinjarmoen Industriområde, Dokka, og til slutt en anbefaling av brønnens utforming.
Årsmelding 1984.
16094 prøver av grunnvann fra norsk prekambrisk og palaeozoisk fast fjell ble samlet inn i 1996-1997. Disse ble delt i grupper på grunnlag av om vannet passerte igjennom et utjevningsbasseng før prøven ble tatt. Slike bassenger gir trolig anledning for avgassing av radon eller radioaktiv nedbrytning. Grunnvann som har passert gjennom et utgjevningsbasseng har et signifikant lavere median radoninnhold (26 Bq/l) enn grunnvann som ikke har gått igjennom et slikt basseng (median 90 Bq/l).
Ut fra sonderboringer og enkle testpumpinger med prøvetaking, er det gitt en vurdering av mulighetene for grunnvannsuttak fra løsavsetninger. Utvelgelsen av de undersøkte avsetningene er gjort på bakgrunn av kartleg- gingen i forbindelse med programmet "Grunnvann i Norge" og i samråd med de enkelte kommuner. Resultatene viser at det er gode muligheter til å dekke det oppgitte behovet med grunnvann i Malm i Verran, Eidshaug og Dalan-Torstad i Nærøy, Jøa i Fosnes og Hestvika i Namsos.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner.
Norges geologiske undersøkelse fikk i oktober 1990 i oppdrag fra FBT/HR å undersøke løsmasser og grunnvann ved Trandum militærleir for mulige forurens- ninger. De hydrogeologiske undersøkelsene viser store variasjoner i hydrau- lisk konduktivitet. Den gjennomsnittlige nettohastigheten i området mellom Trandum fyllplass og Forsvarets brønnområde er beregnet til 1,58 m/døgn.
I forbindelse med prosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige tunneler" har NGU utført geofysiske målinger over tre tunneler langs nye E-39 fra Øysand til Orkanger i Skaun kommune. Hensikten med undersøkelsen var uttesting av nye teknikker i forbindelse med forundersøkelser for anlegg i fjell. De anvendte teknikkene var 2D resistivitet, 2D indusert polarisasjon, VLF-EM, magnetometri og refraksjonsseismikk.
Omfanget av bruk av PCB i puss på yttervegger i bygninger fra Oslo har hittil ikke vært kjent. Det er analysert 56 jordprøver og 15 pussprøver fra Oslo Øst. de prøvetatte bygningene, boligblokker og skoler, er oppført i perioden fra 1950 til 1968. I disse prøvene er innholdet av polyklorete bifenyler (PCB) bestemt. I 3 av de 15 undersøkte byggene i Oslo er ytterveggene forurenset med PCB. Ingen av de undersøkte skolebyggene har PCB-forurensede yttervegger.
Undersøkelsen er utført for firmaet Norcem A/S.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) foretok i september 1996 prøveboringer med tanke på mulig grunnvannsforsyning til Narjordet, Narbuvoll og Tufsingdal i Os kommune, Hedmark. Undersøkelsene inngikk i "Program for vannforsyning" i Hedmark fylke, som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Os kommune/Hedmark fylke Det ble for alle tre stedene påvist grunnvannsforekomster som etter forunder- søkelsene synes å ha god kapasitet og vannkvalitet.
GiN-programmet i Sogn og Fjordane ble gjennomført i 1990. Kommunene i fylket hadde prioritert i alt 100 steder der de ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning. I A-kommunene ble grunnvannsmulighetene vurdert på grunnlag av eksisterende materiale i form av kart, rapporter o.l., samt felt- befaring i de aktuelle områdene. I B-kommunene er vurderingsgrunnlaget kontor- studier av flybilder, kartmateriale og eksisterende rapporter.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Oppland og Buskerud fylker. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1962-72 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås.
Det 5-årige ressursprogrammet for Nordland omfatter de mineralske råstoffene Malm, Industrimineraler, buggråstoffene Sand, Grus, Pukk, Skjellsand og Naturstein. For de enkelte produktene er det gitt en oversikt over de eksisterende ressursene og produksjon, marked/bruk/utvikling og de under- søkelsene som bør gjøres. Hver faggruppe har så prioritert et lite utvalg av objekter som er beskrevet og hvor det er gitt kostnadsoverslag for det første trinn i en undersøkelse.
Norges geologiske undersøkelse, Universitetet i Bergen, Geologisk institutt, Avd.B og Forschungszentrum TerraMare gjennomførte i perioden 17.-25. juli et prøvetakingstokt (NGU-tokt 9205) i Skagerrak. Toktet inngår i det maringeolog- iske kartleggingsprogrammet om marin forurensning. Rapporten gir en oversikt over og refererer til innsamlede feltdata. Toktrapporten er skrevet på engelsk
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Masfjorden og Vaksdal er relativt godt forsynt med sand og grus av god kvalitet. I Lindås er det lite naturgrus igjen, men byggeråstoffbehovet blir i stor grad dekket ved stor pukkproduksjon. Osterøy har ingen løsmasseforekomster av betydning.
En befaring/kartlegging av kleberstenspotensialet i Skjerstad kommune viser flere sonerte peridotittkopper med stedvis klebermineralisering. Overdekningsgraden er ganske betydelig. Det foreslås derfor at utvalgte områder må detaljkartlegges og at forekomsten ved Stolpelia oppbores.
Som en oppfølging av prosjektet Grunnvann i Norge (GiN) er det foretatt grunnvannsundersøkelser i følgende lokaliteter: Sellæg og Gansmo i Overhalla kommune, Værem, Sem og Bergsmoen i Grong kommune samt Skistad/Brennmoen-området på grensen mellom de omtalte kommuner. For Overhalla kommune synes Gansmo-alternativet å peke seg ut som det mest positive og langtidsprøvepumping anbefales igangsatt i 1993.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Statens kartverk Telemark hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1983. NGU har ansvaret for vedlikehold av Grus- og Pukkregisteret og skal oppdatere opplysningene om forekomstene før digitalisering av kartene. Oppdateringen av registeret i Drangedal ble utført i 1994.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, etter oppdrag fra Jåren vassverk, foretatt grunnvannsundersøkelser ved Sørheim på Hølonda i Melhus kommune. Undersøkelsene er utført for å fastslå om løsmassene i området er egnet for grunnvannsuttak og har omfattet georadarmålinger, sonder- og undersøkelsesboringer, uttak av vann- og masseprøver, fysisk/kjemiske analyser av grunnvannsprøvene og korngraderingsanalyser av masseprøvene. Undersøkelsene viser at det er gode muligheter for uttak av grunnvann
As part of the prospecting activities of the oil company PERTRA at "The Frøya High", the Geological Survey of Norway (NGU) was asked to provide resistivity values of the underlying basement rocks. PL321 is considering to use Sea Bed EM Resistivity Logging to evaluate the hydrocarbon possibilities in the area. At the Frøya Høgda, Upper Jurassic reservoir sandstone is lying directly upon Frie emneord: Laboratorieforsøk ; Brønnlogging : Resistivitet ; PL 321
Bekkevann fra 79 lokaliteter på NØ-delen av Porsangerhalvøya er prøvetatt og analysert på 21 kationer og 7 anioner/-grupper. Etter Kvalitetskontroll er det laget punktkart over konsentrasjonene av Ca, K, Mg, Na, Si, Br', Cl', F', NO3' og SO4''. Ingen av variablene har anomale observasjoner. De litologiske forskjellene i området kan ikke påvises i bekkevannsgeokjemien.
Fortrolig til 04.05.2003. The Engebøfjellet eclogite deposit is situated at the northern side of Førde- fjord near the small community Vevring in Naustdal kommune, Sogn og Fjordane county, W.Norway. Geologically the Førdefjord area belongs to the "Western Gneiss Region", between the Devonian Kvamshesten basin to the south and the Devonian Håsteinen basin to the North.
Hjelmeland er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjar på syn- faring, boringar og samanstilling av tidlegare undersøkingar. Vassbehovet er berekna etter 250 liter/person pr. døgn. Resultata av vurderingane er: Årdal: ("God"). Mange aktuelle stader å nytta grunnvatn frå lausmassar. Randsøyna: ("Mogeleg"). Boring i fjell vil truleg skaffa nok vatn til området.
Oppdraget omfattet befaring med prøvetaking av fast fjell for tilslagsmateriale samt etterfølgende analysearbeid ved laboratoriet. Det ble i alt tatt 38 prøver for mekanisk styrke.
Sveio kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i om- rådene Ørevik-Valevåg, Tittelsnes, Kvalvåg-Fjon, Håvardsholm, Røykenes og Erre-Oa er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Omrtådene er pekt ut av Sveio kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vann- behov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Det var ønsket vann til en hytte og vanning til et gårdsbruk. Bergarten i området er granitt. Alternative boreplasser i fjell og løsmasser ble tatt ut.
Reiserapport fra studiereise USA, juli 1984. Forfatteren besøkte: USGS/ Denever, NCC og Hewlett Packard. Formålet var å orientere seg om nye edb systemer/utvalg på markedet.
Rapporten omhandler påvirkningen i området nord for Prestsjøen på Rena, ved uttak av grunnvann fra løsavsetningene. Uttaket ligger på ca. 2 100 l/min. Prøvepumpingsresultatene skal gi grunnlag for klausulering/sikringstiltak.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statkraft avd. Trollheim kraftstasjon utført grunnvannsundersøkelser i løsmasser i området ved Sande i øvre Surnadal med formål å finne grunnvannsforekomster til plannlagt settefiskanlegg. Det aktuelle området ligger på elveavsetninger av sand og grus. Det mest aktuelle området for settefiskanlegg er i foten av elveterassen ved Sande.
I samarbeid med Norskifer A/S er et område ved Storsvingen-Sandnesdalen undersøkt med tanke på å finne grunnlag og egnede steder for oppstarting av skiferdrift. En har festet seg ved det området som ble avdekket ved Iselva. Det konkluderes med at den påviste sonemektigheten der på ca. 3-3.5 m ikke danner grunnlag for økonomisk drift. Det foreslås derfor en utvidet undersøkelse i dette området, som omfatter både prøvebryting og diamantboring for å fastslå kvalitet, sonemektighet og utstrekning.
Forekomstene i Jondal ble befart 11.12.2000 med sikte på å belyse egenhet for drift innen områder foreslått regulert til drift. En forutsetning som stadig blir tydeligere i området er at utnyttbar skifer må være av god muresteinskvalitet. Prøveuttak på toppen av åsen under Jonshorn (ST2 og ST4) har kastet mer lys over forekomstens beskaffenhet; muresteinskvaliteten er generelt ikke særlig bra, og brukbart hellefjell begrenser seg til 5,5. meters mektighet.
I forbindelse med revisjonsarbeidet av Statens vegvesens håndbok 018-Vegbygging bidrar NGU med tilgjengelig informasjon fra NGUs Pukkdatabase. Statistiske framstillinger over mekaniske og fysiske egenskaper til stein- materialer gir oversikt over konsekvenser ved innføring av nye testmetoder og kravspesifiksjoner. Slagmotstandstestene, fallprøven (sprøhetstallet) og Los Angeles metoden, viser god innbyrdes korrelasjon.
Geokjemisk kartlegging på Nordkalotten viste at Varangerhalvøya/Tana-regionen er en provins med høyt bariuminnhold. Oppfølgingen innenfor den påviste barium- provinsen har ført til funn av barytt flere steder. Mest interessant er en lokalitet i Trollfjorddalen, Berlevåg, der barytt forekommer i en breksje med tilknytning til Trollfjord-Komagelv forkastningen. Et borhull gjennom breksjen ga negativt resultat, da man nesten ikke oppnådde borkjerner på grunn av stort leireinnhold.
Norway's carbonate mining is significant, with 11 calcite carbonate and 3 dolomite mines in production. A large portion of the production provides raw materials for a variety of domestic downstream industries; altogether a considerable value creation. The overall purpose of this report is to contribute to a process which may result in new industrial developments.

Pages