133 results
Det er utført georadarundersøkelser ved 6 lokaliteter i Haustdalen i Alvdal kommune. Undersøkelsene inngår som forstudier i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet med målingene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser over grunnvannsspeil. Arbeidet inngår i det tverrinstitusjonelle HYDRA-prosjektet som har som målsetning å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning.
På oppdrag fra Kystverket 5. distrikt er det utført batymetriske målinger, refleksjonsseismiske målinger og grabbprøvetaking i Havøysund, Måsøy kommune i Finnmark. Formålet med undersøkelsen var å fremskaffe grunnlagsdata i forbindelse med mudring i området. Resultatene er presentert i form av batymetrisk konturkart, konturkart over minimumsdyp til fjell og konturkart over tykkelse av sandige sedimenter.
(Forkortet) Important rutile deposits in Norway are two of main types: eclogite rutile deposits in Western Norway and metasomatic rutile deposits in the Bamble province of southernmost Norway. Eclogite deposits formed by the metamorphic tranformation of Proterozoic mafic rocks during Caledonian high-pressure metamorphism at 400 Ma. Rutile-bearing eclogites are found in various geologicl sub-provinces from the Bergen region in the south to the Kristiansund region in the north.
Confidential until 31.12.2004. See the text in Report 99.129, Vol.1.
(Forkortet) NGU has carried out new test measurements using av borehole gamma-ray spectrometer from IFG Corporation at different sites inthe North Charlotte Region. Improved calbrations of the instruments were made doing long term measurements on calibration pads at NGU. In situ calculations of K, U and Th content gave promising results as long as only one radionucleide was present. Calculating the K content in a situation where higher energy radiating elements were present, proved difficult.
Bruk av piggdekk har resultert i omfattende støvplage i flere norske storbyer. Det er derfor ønskelig at en større andel av bilparken går over til bruk av piggfrie dekk. Tradisjonelt har det vært benyttet bergarter med gode abrasive egenskaper for å tåle slitasjen ved bruk av piggdekk. Disse bergartene har i mange tilfeller lav poleringsmotstand som kan resultere i "glatte" vegdekker.
I forbindelse med prosjektet "Forstudie til handlingsplan for havbruksprosjektet i Storfjord kommune" gjennomførte NGU i september 1998 en undersøkelse for å kartlegge potensialet for uttak av salt grunnvann innenfor den aktuelle kommunen. I 5 utvalgte områder ble det uført profilering med georadar for å fremskaffe en regional oversikt for grunnforholdene (lagdeling, saltvannsinnhold m.v.).
Under delprosjektet N5 Naturlige magasineringsområder, har NGU gjennomført flere underprosjekter som samlet skal gi grunnlag for en bedre vurdering av naturlige magasineringsområder langs elvestrengen. Disse arbeidene viser at en med basis i det kvartærgeologiske kartgrunnlaget kan segmentere området i et rutenett på 100m X 100m med basis i oversiktskartet Kvartærgeologisk kart over Hedmark (M 1:250 000).
As a part of the development of the Nakkan deposit in Altermark a study focused on mineralogy has been carried out. Detailed field inspections of drill cores from 1997 and 1998 are described. The inspection shows that zones contaminated by amphibole are very few and small. XRD, XRF and microscopic analyses were carried out from selected samples from the 1997-drill cores.
XRF-analyses of products from beneficiation tests of Nakkan talc, made by OMYA GMBH, is described. The results are compared with earlier test-results from Nakkan and from the mine. The mineralogical compositions have been estimated from the chemical data. The purest talc products contain around 96-97% talc and, in addition, minor amounts of chlorite and carbonate. The carbonate-product "Mag 2" contains around 80% carbonate, 15% talc and 5% chlorite.
Mikroskoperingen er utført i henhold til det nye standardoppsettet for Pukkregisteret. 9 tynnslip fra Hamarøy er blitt mikroskopert, 5 tynnslip av gabbro og 4 tynnslip av diabas. Tabell 1 viser fordelingen av de påviste mineralene. Vedlegg viser lokaliseringen av prøvene.
(Forkortet) Enkelte områder i Møre og Romsdal ligger svært utsatt til for store fjellskred og tilhørende flodbølger. Disse områdene er trolig de mest skredfarlige områdene i Norge. I et samarbeidsprosjekt med Møre og Romsdal fylkeskommune og Statens naturskadefond, har NGU foretatt undersøkelser i Møre og Romsdal for å komme frem til metoder som kan estimere den reelle faren for fjellskred og flodbølger.
Frie emneord: Jordforurensning ; PCB ; Tiltaksvurdering ; Dioksin ; Forurensningskilde ; Barnehage ; PAH De ytre bydelene er "rene", bortsett fra lokal punktforurensning. Området innen for en sirkel med radius 3 km fra forbrenningsanlegget i Rådalen har i dag et lavt innhold av alle de undersøkte grunnstoffer og kjemiske forbindelser. Indre byområde og særlig bysentrum er forurenset med bly, kadmium, kvikksølv, arsen, PAH og til dels PCB.
Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket.
Rapporten presenterer program, deltakerliste og sammendrag av foredrag for "Det 8. seminar om hydrogeologi og mijøgeokjemi" ved NGU 10.-11. februar 1999. P.g.a. relativt kort tidsfrist for påmelding til seminaret ble foredragsholderne ikke pålagt å sende inn sammendrag. En komplett samling av sammendrag fra alle foredrag foreligger derfor ikke.
Prøvetaking med FF "Seisma" ble gjennomført i perioden 25. - 29. Mai 1999 i Øst-Finnmark for å studere kontaminantfluks fra land til sjøen. Toktet inkluderte grunnseismikk og prøvetaking i Jarfjord, Bøkfjorden, Korsfjorden, Neidenfjorden, Kjøfjord, Bugøyfjord og i områder i Varangerfjord utfor Bugøyfjord og Bøkfjord.
Det er gjort gravimetriske målinger langs to profiler i Kongsfjellet - Brunesbekken sørøst for Bleikvassli Gruver. Hensikten vår å se om gravimetriske målinger kunne indikere en større sulfidmalm på stort dyp. Komplisert geologi i måleområdet krever svært nøyaktig modellering for å indikere en slik malm. Modellforsøk med malmer på 10 og 20 mill. tonn (100 m dyp) gir anomalier som trolig er for små til å kunne identifiseres sammen med tyngdefeltet fra den øvrige geologien.
Gravity measurements have been carried out along 10 profiles in the region in between Naustdal and Engebø. The objective of the measurements was to detect new heavy bodies of eclogite and to map the extension to the depth of the known eclogite at Bygdahaugen. To confirm the ability of the gravity method, two profiles were measured across the known eclogite deposit in Naustdal. The size (depth) of this deposit should be estimated.
Et geologisk kart og snitt er tegnet over området rundt Åstaddalen på grensa mellom Asker og Bærum kommune. Området er gjennomsatt av forkastninger som går i NNV-SSØ retning og i NØ-SV retning. Dette har ført til at Askergruppens bergarter ligger i et stadig lavere nivå inn mot Åstaddalen. Kartet og snittet viser at jernbanetunnelen for linja mellom Asker og Sandvika vil gå i Askergruppens bergarter helt eller delvis fra 17840 m til ca 19075 og fra 16950 m til 17570 m.
Det er gjort en vurdering av mulighetene for utnyttelse av mineralske ressurser i Beiarn kommune. Beiarn kommune er rik på sjeldne mineraler hvorav informasjon om noen av forekomstene kan trekkes fram innenfor turisme. Kommunene har mange typer stein som kan brukes for framstilling av husflidsprodukter. "Hammernes grønn" er det mest spesielle råstoffet for Beiarn, men det finnes en rekke andre typer stein som kan brukes.
Georadarmålingene er utført på toppen av sand- og grusavsetningene som ligger langs nordøstsiden av dalen og som strekker seg 800 m mot nordnordvest fra nåværende grustak. Målingene omfatter 6 georadarprofiler med samlet lengde 1300 m. I Grusdatabasen ved NGU har forekomsten referansenr. 1940-1 med navnet Holmen Øst. Vinderosjon og derpå følgende plager av sandflukt fra dette massetaket har gjort det ønskelig å flytte massetaket til en ny lokalitet som kan hindre ulempene.
Basert på underlagsmateriale i NGU-rapportene 99.022, 99.049, 99.058, 99.062 og 99.077 og toksikologiske data anbefales følgende tiltaksgrenser for innholdet av arsen, bly og benso(a)pyren i jord eller sand i små barns lekemiljø: * Arsen: 20 m/kg jord * Bly: 150 mg/kg jord * Benso(a)pyren: 0.5 mg/kg jord * I alle barnehager og barneparker i kommunen (offentlige og private) bør jord eller sand i kontakt med trykkimpregnert trevirke fjernes i 1 meters bredde og 20-30 cm dybde og erstattes med ren
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus- og pukkforekomstene i fylket vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus- og pukkforekomstene i fylket vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
Det har blitt utført permroll separasjon og hvithetsmåling av rågods, magnetisk og umagnetisk fraksjon på talkrik kleber fra Grunnes, Nyeng, Steien og Brokskardet kleberforekomster i Troms. Disse er de mest talkrike forekomstene som er kjent i fylket. Alle forekomstene er små og svært overdekket. Grensene mot sidebergartene er ikke blottet og noen intern sonering kan heller ikke studeres. Prøvene ble knust til kornstørrelse mellom 0.1 til 0.25 mm.
Norges geologiske undersøkelse er engasjert av Åfjord kommune til å bistå med prøvepumping av grunnvannsbrønner ved Melan og Elvemo. Brønnene er planlagt brukt som ny vannkilde til Åfjord komm. vannverk som har et vannbehov på 12 l/s I januar og februar i år ble det boret to skråbrønner ved Melan og to skråbrønner ved Elvemo. Brønnene ble først testpumpet separat i ca. en uke. Brønnenes samlede kapasitet inklusiv tidligere borede brønner ved Melan ble målt til 27 l/s.
(Forkortet) Som en videreføring av arbeidet med oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i en del kommuner i Nordland fylke, er det innledet et samarbeid mellom Narvik kommune og NGU. I prosjektet skal NGU tilrettelegge data fra Grus- og Pukkdatabasen og foreta en klassifisering av forekomstene med hensyn til kvalitet for byggetekniske formål og hvor viktige de er som byggeråstoffressurs både lokalt og regionalt. Resultatene presenteres i form av tekst og tematiske kart.
Det er utført grunnvannsundersøkelser ved seks lokaliteter i Voss kommune. Bakgrunnen for undersøkelsene var knyttet opp mot behovet for ny forsynings- kilde eller en reserve til dagens kilde. Feltbefaring ved samtlige lokaliteter samt grunnboringer ved tre av disse viste at det er mulig å ta ut ønsket mengde grunnvann fra løsmasseavsetninger ved Oppheim og Evanger.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert de geologiske og hydrogeologiske forholdene i forbindelse med planer om produksjon av mineralvann fra en fjellbrønn ved Sørhøy gård i Overhalla kommune. Brønnen ligger nær gårdsbebyggelse og er omgitt av dyrket mark. Det er registrert 3-5 m løsmasseoverdekning bestående av marin leire. Berggrunnen i området er dominert av kvartsitt, glimmerskifer og dioritt. Brønnen har kapasitet på 4000-4500 l/time.
En karbonatsone på østsiden av Lyngen-halvøya i Troms fylke er kartlagt og evaluert. De forskjellige karbonattypene er vist på geologiske kart i målestokk 1:20 000. Dolomittmarmor utgjør hovedenheten i karbonatformasjonen. Underordnet forekommer en kalkspatmarmor-enhet av liten mektighet med opptreden nord for Lyngseidet. Kalkspatmarmoren er lys til medium grå, båndet, noe foliert, relativt finkornig og betydelig forurenset av biotitt, kvarts, granatholding sidestein og pegmatitt.
I et samarbeidsprosjekt mellom Etne kommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus og pukkforekomstene i kommunen vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av forekomstene for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene. NGUs Grus- og Pukkdatabase er blitt oppdatert og ajourført, og forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål.
På oppdrag fra Kystverket 5. Distrikt er det utført batymetriske målinger, refleksjonsseismiske målinger og grabbprøvetaking i Risøyrenna i Andøy kommune. Formålet med undersøkelsen er å fremskaffe grunnlagsdata i forbindelse med mudring i området. Resultatene er presentert i form av batymetrisk konturkart, konturkart over bunn av sandige sedimenter og tykkelse av sandige sedimenter, og konturkart over minimumsdyp til fjell.
Rapporten gir en oversikt over arbeidsoppgaver, personellressurser og intern organisering. Det gis en status for databaser ved årets utløp og en beskrivelse av aktiviteten i 1998 fokusert på fordeling av ressurser på ulike aktiviteter. En økonomisk oversikt over faggruppens driftskonti kommenteres spesielt. Det gis videre en oversikt over skriftlig og muntlig produksjon de siste årene og en detaljert oversikt for 1998.
Frie emneord: PCB ; Skjold skole ; Bergen kommune Prøver av overflatejord 0-2 cm dyp er samlet inn fra 23 steder jevnt fordelt ut over skolegården ved Skjold skole (figur 1). Det er ikke tatt prøver der jorden var asfaltert. Fra hver prøveplass ble det tatt en prøve på ca. 1/2 kg. mineraljord etter at gresslaget var skåret bort. Prøvene ble lagret på gassflasker og samme dag send i en nedkjølt tilstand til Tauw Milieu Laboratorium i Nederland for analyse av polyklorerte bifenyler (PCB).
Det er utført undersøkelser av marine skred- og sedimentasjonsprosesser i utvalgte deler av Trondheimsleia og Trondheimsfjorden ved hjelp av multistråleekkolodd, grunnseismikk og korte kjerner. Ett av formålene med undersøkelsen har vært å kartlegge skredfare, som kan påvirke plassering av en gassrørledning mellom Tjeldbergodden og Skogn. Fire områder er pekt ut som spesielt skredutsatte.
Denne rapporten omfatter resultatene fra georadarmålinger og refraksjonsseismikk på land utført som et ledd i et testprosjekt. Prosjektformålet er å vurdere anvendelse og nytte av ulike geologiske og geofysiske metoder for å påvise skredfarlige sedimenter i sjøen og strandnært på land. Testprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statens kartverk og NGU. (Forkortet)
(Forkortet) I august 1998 utførte NGU eit maringeologisk tokt - 9802 - med forskingsfartyet "Seisma" for å kartlegge skjelsandførekomstar i Tromsø og Karlsøy kommuner på kysten av Troms. Kartlegginga var eit framhald av undersøkingane av skjelsandførekomstar i Troms som er rapportert i NGU rapport 98.059. Dei undersøkte lokalitetane vart plukka ut i eit forstadium som er rapportert i NGU Rapport 97.096.
På oppdrag for Norsk Stein A/S og Kon-Sul as er det utført en undersøkelse av forekomsten Berakvam i Suldal kommune. Norsk Stein A/S driver i dag et større pukkuttak innenfor deler av forekomsten. Formålet med oppdraget har vært å få undersøkt om berggrunnen i området nord for eksisterende uttak er egnet for pukkproduksjon, og om mulig få registrert variasjoner i berggrunnens mekaniske egenskaper. Innenfor det nye området dominerer en mørk mylonittisk gneis.
Etter ønske fra Joma Næringspark har ikke-metalliske mineralske ressurser blitt undersøkt i Røyrvik kommune. Undersøkelsene omfatter naturstein, kalk, kvartsitt, talk og grafitt. De tre sistnevnte ressurstyper er av såpass lav kvalitet/kvantitet at videre undersøkelser ikke anbefales, mens det er anbefalt oppfølgende undersøkelser av enkelte objekter på naturstein og kalk.

Pages