126 results
Rapporten omhandler de dolomittundersøkelsene som ble foretatt i 1970 og opplegget for feltarbeidene i 1971. Stakkvik; på bakgrunn av undersøkelse i 1960 mente NGU at ytterligere under- søkelser var påkrevet. Analyseresultatene viser at forekomsten er meget inhomogen med lag av kalkstein og jernholdig tremolitt. Stakkvik-dolomitten tilfredsstiller ikke kvalitetskravene for noen kjente anvendelsesområder, og ytterligere undersøkelser anbefales ikke.
Undersøkelser viser at det er ønskelig med supplerende seismiske grunnundersøkelser for å kartlegge bunnforholdene under vann ved søylegruppene 0 - 10 og 11 - 20, før en fester seg definitivt til brotraseen. Det kunne være en fordel å trekke den østlige del av brotraseen litt lenger nordover, slik at en unngår alt for store masseforflytninger i forbindelse med trase-oppfylling mellom Gåsholmen og Austvågøy.
For størstedelen har borkjernelog som er utført av undertegnede i tiden 1969-1971 foreligget i et eneste håndskrevet eksemplar. Det som presenteres i rapporten er borkjernelog for Rieppeforekomsten for boringene fra 1968-1971. Det er gitt en kort kommentar til boringene og borehullene er plottet på kart. Analyseverdiene som er påført borloggen er gjort med atomabsorbsjon av A/S Bleikvassli Gruber hos Bergverksselskapet Nord-Norge, Åga, Mo i Rana.
Brev: 2065/71G Bergarten er gneis og amfibolitt tilsynelatende svært tett. Boring antas å gi små sjanser for vann. Et borested anvist N300 mot V, 60o skrått.
Brev: 2069/71G Et borested ble anvist skrått 60o i retning N20 mot NNØ, for boring mot strøk- sprekk. Bergart: granittisk gneis og amfibolitt, vannbehov 200 l/t utjevnet.
Brev: 3321/71G Rapporten angår klage i forbindelse med redusert vanntilsig i borehull på gnr./bnr. 79/33 i Heggedal, pga sprengning utført av kommunen. Det konkluderes med at sprengningen er årdaken til påklagete ulemper.
Brev: 2311/71G Anbefaling av grunnvann fra Joradeltaet sim hovedvannkilde til Dombås, etter grunnundersøkelser og analyser v/Tidemann Klemetsrud.
Brev: 3406/71G Frekhaug: 100 m3/døgn anbefales skaffet ved boring i fjell. Forholdene anses gode i mangeritt med vekslende oppsprekningsgrad. 7 boreplasser er anvist. Flatøy: Det anses mulig å hente 2500 l/t fra borehull i amfibolittisk gneis, som viser tegn til egnet oppsprekning. Fire boreplasser ble anvist for loddrett boring.
Brev: 3550/71G Høyst 4m3/døgn vann til spyling av biler og til drikkevann for arbeidsstokken anbefales tatt ut fra borehull i fjell, som ble anvist mot sprekkesone i uren feltspatporfyroblastisk kvartsitt, loddrett boring.
Brev 4034/71G Vannforsyningen anbefales løst med skråhevning i fjell (glimmerskifer) 50o i retning N380 mot N.
Det var ønsket vann til et planlagt feriested. Det ble anbefalt å grave brønn.
Det var ønsket en oversikt over hvilke muligheter det var for grunnvanns- forsyning til tettstedene i Numedalsregionen. Det blir gitt endel anbefaliger til videre undersøkelser.
Bilag til NGU-rapport nr. 965 D/Del II.
Undersøkelsene var et ledd i Blyprosjektet. Området er sterkt overdekket og formålet med målingene var først og fremst å kartlegge ledende skifere, i håp om å bidra til bedre forståelse av de geologiske forhold i feltet. Det ble foretatt Turammålinger innen et område på 10-12 km2. Ved målingene ble det påvist ledende soner som klart angir den fremherskende strøkretning i feltet. Sonene er dels gruntliggende, dels dyptliggende.
Tidligere rapporter fra forekomsten er gjennomgått og sammenstilt. Fore- komstene ble undersøkt med UV-lampe med henblikk på Wolframmineralisering. Det ble ikke funnet spor av fluoriserende mineraler i forekomsten. Det foreslås at kvartsgangen ved Rundhaugen prøvetas systematisk for edel metallanalyser.
Undersøkelsen er utført for firmaet Norcem A/S.
Vurdering av syredestruksjon på Bradalsmyra.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning til Bjørkheimsbygd.
Vannverket, som forsynes med overflatevann, ønsket tilskuddsvann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Ved prospekteringen er det ikke gjort noe funn som en uten videre kan si er drivverdig. Men det er framkommet en rekke positive indikasjoner som det er grunn til å følge opp. Ved wolframprospekteringen er det funnet tre lokaliteter for scheelitt i fast fjell, et blokkfunn og en vaskeprøvelokalitet som bør undersøkes nøyere. Videre bør et av skjerpene i Reppen undersøkes i denne sammenheng. Reppenfeltet ble befart (se rapport 1091 C). Det foreslåes en reanalysering av gullforekomstene.
Det var ønsket vann til 15 eneboliger som var planlagt. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Bilag til NGU-rapport nr. 965 D/Del II.
Det var ønsket en vurdering av bakgrunnen for at en brønn gir mindre vann enn tidligere. En vurdering av sansynlig årsakssammenheng blir gitt, og sted for brønnboring i fjell blir tatt ut.
Magnetisk susceptibilitet er målt på prøve av magnetitt, hematitt og magnetkis.
Det var ønsket en oversikt over hvilke muligheter det var for grunnvanns- forsyning til tettstedene i Hallingdalsregionen. Det blir gitt endel anbefalinger til videre undersøkelser.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til to områder som planlegges utbygd med boliger. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Antall profilkilometer 7830. Profilavstand 3 - 4 km. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1970. Prosjektleder H. Håbrekke.
Rapporten, som er et diplomarbeid i malmgeologi ved NTH, beskriver forsøk på å finne geologiske årsaker til forskjeller i magnetisk anomalimønster over basaltene i Oslofeltet. Det er utført in situ susceptibilitetsmålinger og susceptibilitet og remanens er målt på retningsorienterte prøver.
Brev 2078/72G 300-400 personer med vannbehov 5m³/t kan trolig dekke vannbehovet ved boring i fjell. Det må bores mange hull. En rekke boreplasser ble anvist. Bergarten, granodiorittisk gneis, har noen hovedsoner som virker lovende.
Som ledd i NGU's blyprosjekt ble jordprøver innsamlet fra humuslaget og B- horisonten i stikningsnett over blymineraliseringene i Nøssmarka. Bly inn- holdet i jordprøvene gir klare anomalier nedenfor bly-mineraliseringene. Sammen med IP-resultater gir geokjemien gode holdepunkter for plassering av borhull.
I Gauldal på sterkningen Øysanden, Melhus, Kvål ble det utført 7 eletriske vertikalsonderinger med avstander opp til flere hundre meter mellom strømelektrodene. Målingene utgjør en rekogoserende undersøkelse med tanke på gunstige steder for grunnvannsuttak. Det er ikke skrevet rapport over målingene, men det finnes oversiktskart samt 7 blad kurver i NGU's arkiv.
Som et ledd i Blyprosjektets undersSom et ledd i Blyprosjektets undersøkelser 1970 er det utført følgende i Ringsjøfeltet: - Geologisk kartlegging med systematisk registrering av blottninger. - Tolkning av flyfoto over Snertingdalen for å fastlegge de viktigste svak- hetssonene og gi en oversikt over løsmassefordelingen. - Diamantboring, fire hull opp til 267 m lange. - Logging av borekjerner med petrografiske undersøkelser og fastfjellgeokjemi.
Det ble boret to vertikale hull på henholdsvis 39,25 og 40,00 m. for undersøkelse av prosjekterte brufundamenter på begge sider av Nore Straumsund, Ovågen i Øygarden kommune. Hullene er også undersøkt med vanngjennomgangsmålinger. Det ble benyttet en Longyear Prospector diamantbormaskin og utstyr for 32 mm. kjerneboring. Det ble boret to hull, hull nr. 1 på Straumøy og hull nr. 2 på Sauøy. Hullene ble boret som loddhull. Vanngjennomgangsmålingene ble utført innenfor intervaller på 3 m.
Brev: 3722/71G Katastrofebehov for ca 200 personer anses dekket med høyst 400-500 l/t. Bergarten er i øst amfibolitt med kvartskifer og i vest kalk-glimmerskifer, med generell lagning fall 10-20o øst. Boreplass inne i tunnelen ble anvist skrått 70o i retning N350 mot NV. Det er gode muligheter for å oppnå den ønskede vannmengde.
Brev: 1433/71G Boring etter grunnvann frarådet pga. fare sor saltvannsinntrengning.
Brev 1783/71G En gjennomgang er gjort av tidligere materiale og anbefaling gitt om framgangsmåte for å kunne bedre kunnskapen om områdene, i første rekke befaring av områdene.
Brev: 3384/71G Vettås: 2500 l/t til planlagt fabrikk for spennbetong samt boliger antas mulig å skaffe fra borebrønner i fjell i anorthositt og gabbro. Tre boresteder ble anvist. Austmarka: 30 m3/døgn til Sæbø barneskole samt boligfelt antas mulig å skaffe fra borebrønner i fjell. Tre boreplasser ble anvist ved boring mot strøkdepresjoner, som antas å være gode vanngivere her.
Brev: 2569/71G Øvre Holtet: Vannbehovet er ca 2m³/time utjevnet. Bergarten er en uren kvartsitt som er oppsprukket på en slik måte at den gir godt håp om nok vann til ett, kansje to hull. 2 boreplasser ble anvist med boreretning N350 skrå 60o. Nedre Holtet: Bergarten er kvarts glimmerskifer, som gir håp om noen hundre liter vann pr. time. Boresteder ble anvist, ett mot øst N100 skrått 60o. Harstadåsen: Bergarten er en amfibolittisk gneis, grønnstein og virker svært tett.
Målefeltet ligger ved de gamle grubeanleggene på fjellet og dekker et areal på ca. 0,5 km2. Formålet med SP-målingene var å bidra til sikrere kartlegging av malmsonens utgående. Området er kartlagt geologisk av I. J. Rui. I 1948 ble det utført Turammålinger over et større område omkring Killingdalforekomsten (GM Rapport nr. 66). Det ble påvist sterke SP-anomalier. De sterkeste faller sammen med Hoved- malmens utgående og er av størrelsesorden - 700 millivolt.
- Oppdraget gikk ut på en ingeniørgeologisk kartlegging av overføringstunellen Vindøla-Gråsjø. - Fjellet tunellen er drevet i består nesten utelukkende av granittisk gneis slik at en står nesten uten mulighet for å finne hvordan de petrografiske forhold influerer på driften. Dette kan bare gjøres etter at tunnelen er kartlagt i forskjellige bergarter. - Prøver er tatt for sprøhet og flisighetstest.

Pages