Content type

Topic

Year published

496 results
Her finner du blant annet WMS-adresser fra NGU for oppkobling i egne kartinnsyn eller GIS-programvare. Dette er typisk omtalt som karttjenester.
Oppdatering av databasen og karttjenesten MarinBunnsedimenterWMS vil medføre at kartlaget «Bunnsedimenter (kornstørrelse) sokkelkart» (LAYER NAME=Kornstorrelse_Sokkel) vil bli fjernet fra tjenesten.
Karttjenesten NGU_EMODNET_Submarine_Slides skal fases ut da andre partnere i EMODNET-prosjektet har tatt over administrering av skreddata i Europa og tilbyr en oppdatert karttjeneste.
Et grunnvannsverk er et vannforsyningssystem som leverer drikkevann fra grunnvannet til mer enn en enkelt bolig eller fritidsbolig. Grunnvannsverk består normalt av vanntilsigsområde, råvannskilde, vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystem.
Omlag 15 % av fjellbrønner i Norge har høyere konsentrasjon av radon i vannet enn den anbefalte tiltaksgrensen på 500 becquerel per liter. Det finnes enkle tiltak for å redusere radonkonsentrasjon fra vann.
NGUs infrastruktur for kart på nett (med unntak av WMS-tjenestene) var utilgjengelig nå på morgenkvisten, men var operativ igjen fra kl 09:22 Hvis det fortsatt er noe som ikke virker, ber vi om at dette varsles til wmsdrift@ngu.no
Forbruket av byggeråstoffer i Norge er økende og domineres av knust berg (pukk). For sand- og grus er forbruket stabilt, men har i store forbruksområder begynt å bli en knapphetsressurs.
Gneis er betegnelsen på en gruppe metamorfe bergarter som viser stor variasjon i farge og struktur. Gneis som benyttes som naturstein har ofte en sammensetning som likner granitt.
Kvarts er en av de vanligste bergartsdannende mineralene i jordskorpen, som inneholder gjennomsnittlig 15 % kvarts.
Larvikitt er en sjelden dypbergart (monzonitt) som finnes i Vestfold og Telemark. Disse bergartene ble dannet for rundt 290 millioner år siden i forbindelse med vulkansk aktivitet i det geologene kaller Oslofeltet.
Kvarts er et vanlig bergartsdannende mineral som har en rekke ulike bruksområder.
Jordskred og flomskred er vanlige skredtyper i Norge. Disse utløses i bratt terreng i forbindelse med mye regn på kort tid og/eller sterk snøsmelting. Menneskelige inngrep i bratte dalsider kan øke faren for jordskred og flomskred.
Hva består grunnen av, og hvilken styrke og bæreevne har den? Svaret på dette kartlegges med geotekniske metoder. Mye og kritisk informasjon kan hentes ut av hull i bakken.
Organiske miljøgifter er giftige og/eller lite nedbrytbare. De samles opp i organismer og mennesker, og er enten direkte helseskadelige eller forårsaker skader på reproduksjon eller kognitive egenskaper.
Pumping og drenering av grunnvann i våre byer kan skape store problemer. Når grunnvannstanden senkes, kan jordmassene bli komprimert og bygninger som er fundamentert på setningsømfintlige masser kan bli skadet.
Langs Hardangerfjorden finnes hydrotermale kvartsganger som består av kvarts med meget høy kjemisk kvalitet, som blant annet kan anvendes i en rekke høyteknologiske produkter, bl.a.
På denne siden finner du i all hovedsak våre innsynsløsninger, men du finner også løsninger som gjør deg i stand til å søke i databasene våre, og lenker til metadata.
Ti år med havbunnskartlegging.
NGU utfører en systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Troms. Opp til nå har 117 ustabile fjellpartier blitt identifisert, som kan utvikle seg til mulige fjellskred i framtiden.
Møre og Romsdal er det fylket i Norge som har hatt flest historiske fjellskred. Mange av skredene har skapt dødbringende flodbølger i fjordene. NGU har kartlagt 90 ustabile fjellpartier som kan danne fjellskred i fremtiden.
«Resten av Norge» prosjektet fokuserer på å kartlegge potensielle høyrisiko-objekter i fylker hvor det ennå ikke foregår systematisk kartlegging.
NGU publiserte i 2012 et nasjonalt system for fare- og risikoklassifisering for ustabile fjellpartier. Dette systemet brukes for å prioritere mer detaljerte undersøkelser, periodiske bevegelsesmålinger og kontinuerlig overvåking på nasjonalt nivå.
Menneske, dyr og planter treng ei lang rekke mineral. For høgt eller for lågt inntak kan vere skadeleg. Vatn er vårt viktigaste næringsmiddel og er i tillegg eit utmerka løysemiddel.
Geokjemi i ressursleting bygger på forskjellen i konsentrasjon mellom økonomiske forekomster og de ofte flere 10-ganger lavere konsentrasjonene som ellers forekommer.
Norge har en lang kystlinje og mange steder ligger det løsmasser på havbunnen som kan være utsatt for skred.
NGU samarbeider med geologiske undersøkelser over hele verden. I tillegg fins det flere foreninger for geologer, både profesjonelle og amatører.
Norges geologiske verdier forvaltes av forskjellige institusjoner. Her er nyttige lenker.
Noen geologer klarer ikke å holde seg unna faget selv midt i byen under lørdagshandelen. Det er jo så mye fin stein i bygningene!
Pegmatitter som inneholder kvarts med meget høy kjemisk kvalitet kan blant annet kan anvendes i en rekke høyteknologiske produkter, bl.a. minnebrikker i datamaskiner, optiske fibre, mobiltelefoner og solceller. Noen slike pegmatitter finnes i Sveio.
Karbonatene i Potrasbukt strekker seg over et stort område og domineres av dolomitt. Tross en inhomogen fremtoning finnes flere rene områder som kan egne seg til drift i forekomsten.
Det er mange ulike lover og sektormyndigheter som forvalter grunnvannet.
Elektriske målemetoder benytter den elektriske ledningsevnen til å kartlegge geologien, både berggrunn og løsmasser.
Først av alt er geologien. Geologi handler om ressurser og risiko, om naturmangfold, infrastruktur og samfunnsutvikling.
Granitt er en kvartsholdig dypbergart som har svært gode egenskaper som naturstein. Norske granitter har vært benyttet mye til naturstein opp gjennom tidene. Granitter er meget holdbare og egner seg særlig i uteanlegg.
LATITUDE          Breddegrad LONGITUDE      Lengdegrad
Tilgang på rent og klart drikkevann fra brønner er avhengig av riktig plassering og brønnutforming. De vanligste problemer er knyttet til innlekkasjer av vann nær bakkenivået.
Med vannbehandling menes tilsiktede prosesser som endrer vannets fysiske, kjemiske eller mikrobielle sammensetning. Målet med behandlingen er å sikre at vannet er hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge.
Grunnvann brukes i stadig flere drikkevarer som selges på flaske. Det er forskjell mellom naturlig mineralvann, kildevann og drikkevann. Mattilsynet fører tilsyn med produksjon av vann på flaske og må godkjenne grunnvannet for bruk på flaske.
Fluorkonsentrasjonen i mer enn 15% av drikkevannsbrønner i fastfjell i Norge er så høy at vannet kan skade tenner under dannelse, spesielt hvis barn far i tillegg fluoridtabletter eller bruker tannkrem tilsatt fluorid.

Pages