130 results
Tenk deg at du er ute i naturen, og byrjar å diskutere geologi med turkameraten. De tar opp mobilen og finn eit kart som fortel kor de står, og de får opp eit tredimensjonalt bilete av geologien akkurat der.
NGU har ansvaret for den kvartærgeologiske kartleggingen av Norge. Dette innebærer å få oversikt over løsmasser og yngre geologiske spor som kan knyttes til perioden kvartær (siste ~2,5 millioner år).
På tv-aksjonen i år var temaet regnskog. Regnskogen er en naturtype som er veldig viktig for oss her på jorden. Selv om den bare dekker 2% av jordas overflate, mener man at den er hjem til kanskje så mye som 50% av alle jordas arter.
Når grunnen er ustabil under Bjørvika i Oslo og Bryggen i Bergen, veks behovet fram for geologiske undersøkingar i byane. No er NGU klar for å gjennomføre si første urbangeologiske kartlegging.
Jeg blir brått revet ut av søvnen med en forferdelig smerte. Jeg har fått krampe, og det iler gjennom hele leggen. Jeg klarer ikke bevege meg for å gjøre noe med det. Den store magen er i veien.
Etter ganske nøyaktig 35 år med grus- og pukkregistrering er det er en aktiv og etterspurt database som stadig fanger opp ny geologi av betydning.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har laget et nytt kvartærgeologisk kart over Bjørndalen-Vestpynten på Svalbard. Kartet dekker et mye brukt friluftsområde nær Longyearbyen.
Noregs geologiske undersøking (NGU) er i gang med å utarbeide nye kart over sjøområda på Søre Sunnmøre. Kartgrunnlaget frå Kartverket har svært høg oppløysing og viser detaljar på sjøbotnen som ingen har sett før.

Nasjonalt aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Kartet viser fire klasser: «særlig høy aktsomhet» (lilla farge), «høy aktsomhet» (rød farge), «moderat til lav aktsomhet» (gul farge) og «usikker aktsomhet» (grå farge). Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold. «særlig høy aktsomhet» er en selvstendig klasse som også finnes i egne alunskiferkart. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m3 i første etasje. Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak.

NGU endrer logo og grafisk profil. Norges geologiske undersøkelse ønsker med de nye grepene å føre stolte historiske tradisjoner inn i framtida.
Du kan verken lukte eller se radon-gassen, men bare røyking gir større fare for lungekreft. Gassen dannes ved nedbryting av uran, og er verdt å være oppmerksom på i hjemmet ditt.
MAREANOs høsttokt ble avsluttet med kartlegging av overgangssonen mellom kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen vest for Sandnessjøen (Figur 1). Havbunnen viser spor av flere geologiske prosesser.
Håpet om at fjellet Løvstakken skulle varme opp Bergen sentrum, ser ut til å briste. Resultatene fra NGUs prøveboringer, viser at temperaturen i fjellet er lavere enn antatt.
For mellom fire og fem millioner år siden lå sjøisgrensen i Arktis mye lengre nord enn i dag. En maksimal sjøisutbredelse, som den vi ser i dag, oppsto første gang for rundt 2,6 millioner år siden.

Datasettet er en tolkning av dagens sedimentasjonsmiljø på havbunnen, og viser hvilke prosesser som virker på og nær havbunnen når det gjelder avsetning, transport og utvasking av sedimenter. Datasettet dekker havområdene kartlagt av MAREANO. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1:500 000.

Den iøynefallende havbunnsstrukturen ”Hjelmen” fikk æren av å bli målet for årets første MAREANO-videostasjon. Strukturen, som ligger ca. 300 km nord-nordøst for Vardø, ligner på en hjelm eller halvkule som stikker opp av havbunnen.
Han hakker, graver, skraper og pirker. Dveler ved det mest fundamentale ved vårt land. Er væpnet med hammer og spade. Går alene i skog, fjell og mark, fra morgenen gryr til mørke renner.

Grus-, pukk- og steintippdatabasen gir en oversikt over sand-, grus-, pukk- og steintippforekomster og uttakssteder i Norge som kan utnyttes som råstoff i bygge- og anleggsvirksomhet. Datasettet gir informasjon om forekomstene, aealbruk, volum, kvalitet og hvor viktige de er som råstoff til byggetekniske formål. I tillegg finnes informasjon om massetak på forekomstene og driftsforholdene i disse. En av nytteverdiene er å sikre at områder for eksisterende og fremtidig uttak av grus og pukk blir tatt med i kommunale areal- og reguleringsplaner. Anbefalt bruksmålestokk er 1:50.000. Der gamle ØK var tilgjengelig, er imidlertid dataene etablert i 1:5.000-50.000.

Delelinjeavtalen med Russland åpnet opp nye havområder for geologisk kartlegging. De nye resultatene fra Barentshavet presenteres i MAREANO-programmets oppdaterte bok om havbunnen i Norge.
NGU skal delta i arbeidet med å vurdere moglege stader for deponi av farleg avfall i Noreg. Dagens deponi utanfor Holmestrand blir fullt i 2022.
Et nytt kart, Biotoper i Barentshavet, er nå publisert på www.ngu.no og www.mareano.no.
Det lille stedet Ramså på Andøya skjuler geologiske skatter. I sommer har NGU boret i bakken for å finne ut mer om den unike undergrunnen.
Vann har stor betydning for grunnen under oss. Setningsskader, lekkasjer, nedbryting av kulturlag og mye mer. Seminaret i 2016 har fokus på vann som ressurs og problem i byer.
Eit nytt forskingssenter etablert av NGU og NTNU skal samordna forsking og utvikling som er knytt til mineral og bergarter, som samfunnet treng.
Bor du i en storby - og har lurt på hva som finnes under asfalten? Det er ikke bare kabler, kloakkledninger, kjellere og tuneller, det er også geologi. En skikkelig blanding.
Over 100 deltakere gjester NGU-dagen "Verdifull naturarv" denne uka. Temaet er forvaltning, bruk og vern av Norges geologiske mangfold.
Bli kjent med mineralene vi omgir oss med i hverdagen. NGU deltar på det lokale Geologiens Dag-arrangementet på Vitenskapsmuseet i Trondheim søndag 13. september kl 11.00-16.00. Se og ta på vakre og nyttige mineraler på vår stand!
Visste du at dette mineralet tenner på alle pluggar...?
Norske forskere kartlegger geologien på Jan Mayen. På kjøpet fant de rester etter Atlantic City.
NGU planlegger en nasjonal steinpark på Lade i Trondheim. Planene ble presentert under høstmøtet til Norsk bergforening og Norsk bergindustri i Trondheim.
NGU var med då Bryggen i Bergen vart berga. No kjem historia om redningsaksjonen, i ei heilt ny bok.

I mineralressursdatabasen finnes oversikt over landets forekomster av metaller (malm), industrimineraler og naturstein. Du kan gjøre oppslag i databasen og få fram faktaark om hver registrerte forekomst ved å søke etter forekomster sortert på fylker og kommuner eller via kart i vår karttjeneste. Inneholder både areal og punktregistreringer.

Nye oljefunn i forvitret og oppsprukket berggrunn har ført til et sterkt behov for mer kunnskap. Nå etablerer NGU nye laboratorie-metoder for å finne ut mer om prosessene som har skapt denne typen berggrunn.
LEKA: Hun står lutende, lent mot kulingen fra sørvest, med et sjal over skuldrene. Den over 12.000 år gamle kvinnen er sprengt fram fra fjellet av brakende sjøis, brutale bølger og kraftig frostsprengning.
Den norske bergindustrien omsatte i fjor mineralske råstoffer for 12,9 milliarder kroner. Cirka 54 prosent av produksjonen endte utenlands, viser ferske tall fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF).
EU-prosjektet Minerals4EU har utarbeidd ein felleseuropeisk portal for informasjon om mineralressursar i Europa.
En detaljert kartlegging av landskapet rundt gruvesamfunnet Svea på Svalbard har resultert i to nye kvartærgeologiske kart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Kromitt finner du i skrunøkler.

Pages